Spider-Man: Far from Home handler om en tenåring som prøver å finne ut av hvem han egentlig er – og prøver å fortelle en jente om sin forelskelse – og samtidig redde verden.
Den kan bli vel mye for en sekstenåring, men Tom Holland i hovedrollen gjør det både med stil og skaper et smil hos oss som publikum.
Spider-Man: Far from Home begynner der hvor Avengers: Endgame endte: Tony Stark, bedre kjent som Iron Man,døde for å redde verden fra Thanos, og alle sørger over tapet av ham.
Spesielt Spider-Man (Tom Holland) er rammet av sorg. Bak masken er han bare den 16 år gamle gutten Peter Parker som Tony Stark var mentor og også en slags farfigur for.
Engstelig superhelt
Etter oppgjøret med Thanos i den forrige filmen, er Peter engstelig for sine superhelt krefter. Peter Parker vil helst være som alle tenåringer og muligheten til å tenke på noe annet kommer når klassen skal på studietur til Europa for å besøke kulturbyer som Venezia, Berlin, Praha og London. Turen byr på nye opplevelse – og ikke minst muligheten til å kurtisere den søte MJ (Zendaya) som han er forelsket i.
Så når Nick Fury (Samuel L. Jackson) fra S.H.I.E.L.D. ringer å engasjere ham i kampen mot onde krefter, bare overser Peter ham – men Fury følger etter ham til Venezia –og det gjør også monstrene.
Ny helt
Til alt hell melder og så er ny helt seg, Mysterio, glimrende spilt av Jake Gyllenhaal. Han kjemper mot vannmonsteret som er i ferd med å knuse Venezias kanaler og attraksjoner. Men det er flere elementbeister på vei og Mysterio og Spider-Man må samarbeide for å bekjempe dem både i Praha, Berlin og London. Mysterio går også inn i en slags mentorrolle for den både lett forvirrede og forelskede Peter Parker/Spider-Man.
Britiske Tom Holland overbeviser i hovedrollen. Samspillet mellom ham og Jake Gyllenhaal er bare fantastisk og løfter filmen, mens Samuel L. Jackson som vanlig byr på coole replikker.
En av tingene jeg elsket med Jon Watts regi av Spider-Man: Homecoming var det faktum at det var mer av en high school-komedie enn en vanlig superheltfilm. I oppfølgeren har gjort mer av det samme.
Teknisk er filmen imponerende. Spesialeffektene forfører og lydbildet sitter som ett skudd. De vel to timene underholdes vi helt uten dødpunkter. Spider-Man: Far from Home er rett og slett den perfekte sommmerfilmen.