Selv om Disco setter søkelyset på de frikirkelige evangeliske bevegelsene er filmen ført og fremst en glimrende fortalt historie om en ung kvinne som prøver å finne seg selv og sin plass i livet.

Multikunstneren Jorunn Myklebust Sivertsen er ute med sin andre spillefilm. Hun debuterte med lavbudsjettfilmen Hoggeren –et sårt og humoristisk drama for to år siden.  Nå har hun fått både større budsjett og ambisjoner. Resultater Disco med handlingen lagt til det gla´ kristne evangeliske miljøet som er sterkt preget av sine amerikanske rollemodeller.

I hovedrollen møter vi Skam-skuespiller Josefine Frida Pettersen som Mirjam – den 19 år gamle stedatteren til en karismatisk prest i den evangelisk bevegelsen Friheten. Hele familiens liv er tett knyttet til Friheten, men Mirjam har også andre interesser og talenter – hun er verdensmester i disco freestyle-dans. Det gjør henne også til et forbilde og hun leder også ungdomsgruppa i menigheten, er hun kirkens stolthet – et fromt ideal.

Hipp menighet

Mirjams stefar Per (Nicolai Cleve Broch) er prest i denne hippe frikirkelige menigheten. Møtene hans fremstår mer som rockekonserter enn et religiøst rituale. Lysshow. lydanlegg og gigantiske tv-skjermer brukes for å understreke den glade budskap. Mirjam er en stor del av showet – hun er vakker, synger på møtene – og er verdensmester i discodans. Hun er et trekkplaster som kan hente inn nye, unge medlemmer til bevegelsen.

Mirjam lever i den perfekte familien med mor, lillesøster og sin stefar. Men det tar ikke lang tid før idyllen slår sprekker når hun begynner å stille spørsmål om sin kjødelige far. Spørsmålene blir totalt ignorert av moren som totalt overser spørsmålene og ber Mirjam om » å fylle hjertet med Jesus» i stedet.

Skam

Når Mirjam kollapser under verdensmesterskapet i diskotek, nektes hun legehjelpen hun helt klart trenger. Hun blir i stedet fortalt at det må være et tegn på hennes vaklende tro. Dette får henne til å sette spørsmålstegn ved troen. Familiens løsning er at hun må bli sterkere i troen. Mirjam prøver, men kroppen hennes fortsetter å svikte henne. Frustrert av følelsen av å ikke bli sett leter hun etter svar og søker seg til en strengere, mer konservativ menighet.

Disco er en annerledes oppvekstfortelling;  om livet i de evangeliske bevegelsene – og ikke minst det presset en ung jente utsettes for i de religiøse bevegelser. Hovedfokuset ligger på virkningen den evangelisk kristendommen har på et ungt menneske – hvordan hun hele tiden utsettes for press og skyldfølelse. Hun er fysisk sterk, men havner i en nedadgående psykisk spiral og føler at hun mister kontakten med sin Jesus. For Mirjam blir løsningen å søke seg mot den konservative og enda mer ekstreme delen av de kristne bevegelsene.

Troverdig

Jorunn Myklebust Sivertsen viser nok en gang at hun er en filmskaper som evner å skape gode historier og føre dem helt frem til lerret og publikum på en overbevisende måte. Filmen bærer preg av solid research for å finne historien og karakterene – derfor virker også historien svært troverdig.

Josefine Frida Pettersen imponerer i rollen som Mirjam. Hun har den nødvendige utstrålingen, fysikken og stemmen som gjør at vi virkelig tror på hennes karakter. Hun får god hjelp av Nicolai Cleve Broch i rollen som den sterkt forkynnende stefaren. Han er en mann som vet hvilke knapper han skal trykke å for å få den nødvendige effekten både i rollen, men også som skuespiller. Sjeldent har jeg sett ham bedre. Espen Klouman Høiner og Andrea Bræin Hovig er solide i sine roller som leder og prest for den konservative karismatiske bevegelsen.

Selv om Jorunn Myklebust Sivertsen setter søkelyset på de frikirkelige evangeliske bevegelsene, er Disco ført og fremst en fortelling om en ung kvinne som prøver å finne seg selv og sin plass i livet. Det er også fortellingen om hvordan det oppleves å bli nektet støtte av de som hevder de sitter på løsningen for livet og hvordan det skal leves.

Disco er film som vil mer enn å underholde -den er rett og slett film på sitt beste.