It Chapter Two
It Chapter Two

Ukens seertips: drapsklovn, sci-fi perle og zombiekomedie

Mens vi venter på den norske Netflix-serien Ragnarok ser vi på en rekke interessante og gode nyhetstitler som er sluppet på VOD, DVD og Blu-ray.

It Chapter Two

Stephen King er inne i en stor renessanseperiode og de to It-filmene er de siste årenes beste filmer basert på hans bøker. Det har gått 27 år siden handlingen i første film og It har kommet tilbake. Ungene i taperklubben som vi møtte i den første filmen har blitt voksne og de avtalte å komme tilbake til Derby og møtes igjen om It vendte tilbake.

Andy Muschietti har kommet langt etter sin Guillermo del Toro-produserte debut Mama (2013) og har med sine to It-filmer klart å lage det som er den største suksessen basert på Stephen Kings rikholdige bibliografi. Regien er stødig, og han har klart å lage en blockbustersuksess uten like. Dette er klassisk skrekk av den gode sorten som blander det grøsselige og humor, og ikke minst vektlegger samhold og vennskap.

Det går slag i slag med effektive skremmesekvenser som om man var på en berg-og-dalbane-tur eller i en spøkelsesattraksjon. Spesialeffektene henter tydelig inspirasjon fra 1980-tallet, men er fornyet og forbedret med dagens hjelpemidler. Filmens to kapitler og de ulike skuespillerne integreres fint inn i hverandre. Det er en fin overgang hvor casten med Jessica Chastain, James McAvoy og Bill Hader i andre del matcher ungene fra første del.

Det er absolutt en stor fordel å se første kapittel av It på nytt da andre del stadig vender tilbake denne. Og er du over snittet interessert i Stephen King og It-historien er det også på plass å ta et gjensyn med miniserien fra 1990 som ble utgitt på nytt i nyoppusset utgave på Blu-ray i 2016. Miniserien er ikke like skummel sammenlignet med de nye filmene, men fungerer som en fin retronostalgisk gjensyn. It Chapter Two er nå ute på VOD, DVD og Blu-ray.

High Life

En mann og et barn befinner seg om bord på et fartøy på vei ut av vårt solsystem. Hva har skjedd med resten av besetningen og hva var formålet med ferden? Litt etter litt får vi bakhistorien til hvorfor fire mannlige og fire kvinnelige straffanger og en lege har blitt sendt ut i verdensrommet uten returmulighet og hvorfor gnisninger mellom et mannskap som lever tett på hverandre har oppstått.

Med sine nydelige partier er High Life en liten perle av en sci-fi film som befinner seg utenfor blockbusterens krav til klassisk oppsett og fokus på storslagne effekter. På et mindre budsjett skaper den allikevel en interessant futuristisk visjon. Det er en roligere neddempet tone og presentasjonsformen ligger nærmere arthaus-filmen med sin litt fragmenterte fortellerstil.

Dens dystopiske og filosoferende stil gir assosiasjoner til 1970-tallets sci-fi og ligger sjangermessig nærmere den mørke sci-fi filmen sett i eksempelvis Solaris (1972), Moon (2009), Sunshine (2007) og Event Horizon (1997).

Franske Claire Denis har laget indiefilmer av høy klasse og vært en anerkjent regissør, men som kanskje ikke har nådd ut til den bredere massen. Denne gangen har hun fått med seg Robert Pattinson og hennes ofte brukte skuespillerinne Juliette Binoche. High Life er Denis´ engelskspråklige debut og mens den har blitt sluppet på kino i England, USA og Frankrike blir det sluppet rett på VOD, DVD og Blu-ray i Norge etter å ha tatt runden på cinematekene.

The Dead don´t Die

Cliff (Bill Murray) og Ronnie (Adam Driver) er politibetjenter i et søvnig lite tettsted utenfor allfarvei. Store økologiske endringer fører til mystiske globale hendelser hvor de døde våkner til liv. Eremitten Bob (Tom Waits) lusker i skogene, hipsteren Zoe (Selena Gomez) ankommer stedet med sine to venner og begravelsesagenten Zelda (Tilda Swinton) viser seg å være svært dyktig med sitt samuraisverd.

The Dead Don’t Die er fjorårets mest egenartede komedie. Vi kjenner utgangspunktet fra tidligere zombiekomedier, men filmen har sin egen vri. Den er dialogdrevet med snodig og fiffig humor og det særegne ligger i Jim Jarmusch sin pussige måte å lage film på. Det er nok zombiekomediens mest innovative film på en god stund og dette ble også honorert ved at The Dead Don’t Die var åpningsfilmen ved fjorårets filmfestival i Cannes.

Jarmusch sender et stikk i retning global oppvarming og klimadebatten samtidig som han kommenterer overforbruk. De med nærgående kjennskap til George A. Romeros originale Dead-trilogi vil nok forstå denne hyllesten. Samtidig er The Dead Don’t Die en veldig metafilm som leker med seg selv og sitt univers på enda et hendig vis.

Effektene er vellaget og skrekkelige slik de skal være i zombiefilmer, men filmen i seg selv er ingen skrekkfilm. Den passer nok for de fleste, men noen vil nok kanskje mene den blir litt for absurd mot slutten. The Dead Don’t Die er nå sluppet på VOD, DVD og Blu-ray.

De som ønsker å se enda flere zombiekomedier bør se nærmere på listen over de 10 beste zombiekomediene.