I en industri verdt 101 milliarder dollar årlig skal det mye til for å komme med noe nytt. Det er mange som kjemper om det samme publikummet, og risikoen med å prøve noe nytt kan ofte settes til side for å sikre seg et allerede etablert publikum.

Det er fortsatt noen filmer der ute som virkelig har sprengt grenser, skapt sitt eget publikum og hatt enorm suksess. Ny teknologi banet vei for skapelsen av nye universer og publikum fulgte etter.

Star Wars: The Original-triologien

George Lucas satset alt og revolusjonerte en hel sjanger når han introduserte publikum til Star Wars i 1977. Det kom ikke uten motstand. Tre av de fire største studioene, United Artists, Universal studios og Walt Disney avslo alle utkastet til filmen. 20th Century Fox valgte derimot å utvikle filmen videre og produserte de tre første episodene Star Wars, The Empire Strikes back og Return of the Jedi. Publikum ble hektet. Heftige lyseffekter, futuristiske romskip og ikke minst en evig kamp mellom det gode og det onde. Fansen kastet seg inn i Star Wars-universet og filmen ble fort erklært en klassiker. Franchisen ble utviklet videre med leker, dataspill og konferanser. George Lucas oppnådde legendestatus med sitt univers og har blitt sett på som en av de fremste skaperne i SciFi sjangeren.

Iron Man

Når Iron Man rullet over kinolerretet i 2008 åpnet et helt nytt univers seg for millioner av fans. Det tidligere elskede tegneserie-universet fra skaper Stan Lee, introduserte nå nye fans for en rekke personligheter. Personligheter som bare ventet på sin mulighet til å ta fansen dypere inn i Marvel-universet. I Iron Man blir det for første gang introdusert og fansen får hilse på Tony Stark og S.H.I.E.L.D som blir gjengangere. Rett etter Iron Man kom også The Incredible Hulk med nok en personlighet fra universet. Det som først er to forskjellige historier blir en løpende historie når Tony Stark mot slutten av filmen møter Bruce Banner for å rekruttere ham til laget. Dette legger grunnlaget for 22 filmer som på kryss og tvers av det samme universet drar fansen med seg i en massiv sammenhengende historie. Vi tar riktig nok noen avstikkere for å bli bedre kjent med de forskjellige personlighetene og hvordan de havnet i S.H.I.E.L.D, men historiene er skrevet med en rød tråd gjennom det hele. Det utrolige her er at selv om det er 22 selvstendige filmer, så kan man se dem i rekkefølge og føle at man ser en sammenhengende film hele veien. Dette er til nå det største universet som er skapt samt et av de mest suksessfulle med prisene alle prisene de har fått tildelt. Filmene er stadig populære for Streaming og med 22 filmer får du mange timers underholdning.

Spill og spillefilmer

Store film-franchiser har gitt rom for produkter utover filmen. Dette er noe spillbransjen har nytt godt av over flere år. Store franchiser som Harry Potter, Marvel, og Star Wars har alle blitt gjort om til dataspill, leker og kasinospill. Dette har gitt fansen tilgang til mer av de utvalgte universene de elsker og produsentene har fått nye muligheter til å spille videre på historien. Vi har også sett videospill gå motsatt vei og bli til filmer, slik som i tilfellet med Ubisofts Assassin’s Creed. Dette viser hvordan forbrukere åpner opp for nye markeder og at nærliggende markeder kan krysse over i hverandre. Spillselskapene har blitt mer fokusert på historiefortelling og filmselskapene mer opptatt av merkevaren.

Saving Private Ryan

Koreakrigen hadde vært hovedfokuset og mange hadde det ferskt i minnet når 1990-tallet gikk mot slutten. Grusomhetene var et aktuelt politisk tema, men mange hadde nok glemt krigen som foregikk kun ti år tidligere. Til tross for at krigen i Europa hadde foregått mye nærmere, var krigen så godt som glemt. Dette endret seg når Steven Spielberg i 1998 ga ut Saving Private Ryan. Uten tunge Hollywood-effekter, eventyrlige friheter eller heftig redigering. Spielberg har senere uttalt at han ønsket at filmen skulle se mer ut som en nyhetsreportasje fra 1940 enn en spillefilm. Vi følger Charlie Companys ferd fra de landet på strendene i Normandie, oppdagelsen av konsentrasjonsleirene og til vi får et usminket innblikk i den brutale realiteten krigen var. Det kraftige fokuset på hvordan filmen skulle fremstilles så aktuelt som mulig, med lite bruk av effekter har plassert filmen på grensen mellom en dokumentar og spillefilm. Filmen har fått en velfortjent plass i historiepensumet over hele verden og er like aktuell som referanse i dag som den var i 1998.