Historien om Peter Pan blir litt klønete fortalt i Wendy. Regissør Benh Zeitlins lykkes ikke helt i sin første film etter Oscar-nominerte Beasts of the Southern Wild (2012).

Beasts of the Southern Wild trollbandt publikum i 2012. Filmen fikk flere Oscar-nominasjoner, inkludert beste film. Derfor har forventingene vært store når Zeitlin etter åtte års fravær fra lerretet kommer med Wendy, men filmskaperen snubler i sin entusiasme og forsøk på lage film full av magisk realisme.

Filmens hovedperson er Wendy som bor i det amerikanske sør hvor moren driver en diner. Hun er enslig mor med Wendy og hennes to tvillingbrødre. Dineren ligger rett ved jernbanelinja. Tallerkener og glass klirrer når togene går forbi. Spisetedet ligger omtrent en centimeter fra sporene.

En dag ser Wendy at nabogutten hopper på toget for aldri å komme tilbake. Han vil ikke bli voksen og ende på den triste dineren resten av livet.

Flere år seinere dukker det samme toget opp. Også Wendy er redd for å bli gammel; «jo mer du vokser opp,» beklager hun, «jo mindre får du gjøre som du vil.» Denne gangen følger Wendy og hennes tvillingbrødre med toget og videre til en øy der tid ikke eksisterer og barn forblir barn for alltid. En gutt ved navn Peter styrer øya. Parallellen til Peter Pan-figuren er åpenbar.

Peter Pan-historie

Hvis barna slutter å skynde seg og er ikke glade for alt, er det stor risiko for at aldring og voksen alder akselererer – og da blir de kastet ut eller frosset ut av barnas samfunn.

Yashua Mack spiller Peter – og selv om etternavnet hans aldri blir sagt vet vi hvor Zeitlins vil ta oss. Han forsøker å gi  en magisk fremstilling av barndommen, men lykkes ikke helt. Jeg kjøper rett og slett ikke hans fremstilling av det å vokse opp – og den evige barndommen i filmen virker heller ikke spesielt lykkelig. Manuset er helt sikker skrevet med tanke på å lage en film til ettertanke, i stedet fremstår som rotete og uengasjert.

Den som redder filmen er trønderen Sturla Brandth Grøvlen. Hans foto løfter både filmen og historien. Han er iferd med skape seg en posisjon som en av verdens beste filmfotografer. Vi så det sist i Thomas Vinterbergs Et glass til. Filmskapere har stått i kø for å jobbe med ham etter at han fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i one-shot filmen En natt i Berlin (2015).

Jeg ser frem til neste av Benh Zeitlin, men enda mer ser jeg frem til neste filmen med Sturla Brandth Grøvlen som fotograf.