Nok en gang ser Agnieszka Holland på hvordan de som er annerledes blir forfulgt av et autoritært regime. I bagasjen er Oscar-nominasjon til beste fremmedspråklige film og i forrige uke vant den fem gulløver under Tsjekkias egen prisutdeling.

Polske Agnieszka Holland veksler på å lage europeiske spillefilmer av høy kvalitet samtidig som hun regisserer episoder til de beste TV-seriene som The Wire, The Killing, Treme og House of Cards. Hennes nyeste film Charlatan (2020) hadde premiere på fjorårets filmfestival i Berlin, har blitt Oscar-nominert til beste fremmedspråklige film og vant i forrige uke fem gulløver under Tsjekkias egen prisutdeling. Charlatan vant beste film, beste regissør, beste skuespiller, beste foto og beste lyd, og derfor er det høye forventninger til den.

Urinorakelet etterforskes

Tsjekkoslovakias kommunistiske president er død. Utenfor det herskaplige huset til Jan Mikolasek står folk i kø for å levere inn sin urinprøve. Han trenger bare å se på det gjennomsiktige glasset til de fremmøtte for å gi en diagnose og eventuell kur mot deres problemer. Han er ingen lege, men naturmedisiner. Urinorakelet utropes som sjarlatan av media og regimet har begynt en etterforskning mot Mikolasek. En tidligere pasient med informasjon fra innsiden anbefaler ham å dra, men Mikolasek fortsetter med å helbrede syke slik han har viet livet sitt til.

Charlatan fortelles på en noe kronglete vis gjennom hopp mellom to tidsperioder som har tidsstrekk over flere år. Et uttalt mål var å bryte med konvensjonell tilnærming til fortellermediet, men årsaken er nok også for å holde på de mange vendingene og overraskelsene i denne merkelige historien om naturmedisineren Jan Mikolasek. Holland har nok først og fremst laget filmen for sitt eget hjemland eller de med tsjekkoslovakisk historiekunnskap, for man kan bli litt tapt i historien som presenterer uten årstall. Den starter i 1957, men filmen i seg selv gir ingen tidsreferanse før det i et tilbakeblikk blir stilt engstelige spørsmål om hvorvidt de tror Hitler kommer til å invadere dem.

En tsjekkisk snåsamann

I første halvdel er den tilbakevendende historien fra den unge Mikolaseks tid hvor han som ung gartner og urtekjenner oppdager naturmedisinens egenskaper. Han hjelper sin syke søster og går i lære hos en kvinne med kunnskap på feltet. Tankene glir naturligvis til vår egen snåsamann med varme hender og filmen får dermed en lokal relevans. Den ble belønnet med gulløve for beste foto og man kan se hvordan juryen har blitt overveldet av de fascinerende bildene av hvordan sollyset skinner gjennom de små glassene med urene urinprøver.

Spenningen ligger i hvorvidt hovedpersonen er en svindler og sjarlatan, eller ikke, uten å røpe noe mer rundt dette. Men Mikolasek er også involvert i andre aktiviteter som ansees som like farlig og nok en trussel mot det kommunistiske regimet. Og det er alle disse elementene som filmen stadig bygger opp mot, på finurlig vis. Gjennom de ulike tidsperiodene kommer vi tettere på bakgrunnen til privatpersonen Mikolasek som er en annen utenfor kontoret hvor han tar imot sine pasienter.

Politisk brodd

Hollands filmer har tidligere blitt Oscar-nominert tre ganger; Angry Harvest (1985) for beste fremmedspråklige film og Europa Europa (1990) for beste adapterte manus. Den intens holocaustfilmen In Darkness (2011) ble nominert for beste fremmedspråklige film. Siden har hun laget den økologiske thrilleren Jaktsesong (2017), som var en innovativ og kreativ filmatisering av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks roman «Før plogen din over de dødes knokler», samt den svært alvorlige Den sorte jord (2019) om hungersnøden holdomor og folkemordet på det ukrainske folket.

Sett opp mot hennes tidligere filmer føles Charlatan som en noe mildere og mindre kraftfull film. Tema er fortsatt hvordan de som er annerledes blir forfulgt av et autoritært regime, men her konkurrerer Mikolasek mot de store folkegruppene jøder og det ukrainske folket. Charlatan har en politisk brodd og veksler mellom landets fascistiske historie i mellomkrigstiden da Mikolasek var ung, via nazistiske kunder han får under krigen før til slutt arrestasjon utført av et kommunistisk etterkrigsapparat.

Gaper over for mye

Kanskje er det fordi Holland ønsker å fortelle hele livshistorien til Jan Mikolasek at det ikke føles like omfattende som hennes tidligere filmer? Skuespillet med Ivan Trojan, som har vunnet seks tsjekkiske gulløver, er ypperlig og interessant nok spiller hans sønn karakteren Mikolasek som ung. Det er så mange episoder fra livet til den nesten glemte Mikolasek som kunne ha blitt en film i seg selv. For eksempel blir det at han behandlet Nazi-lederen Martin Borman kun nevnt i en bisetning i filmen.

Til slutt kan man spørre seg hvordan man om noen tiår vil se på en norsk film om en mann, som til tross for at han manglet medisinsk utdannelse, kurerte mange mennesker med et bredt spekter av sykdommer over flere tiår? Det har blitt nevnt at filmen muligens får norsk distribusjon, inntil videre kan Charlatan sees på den digitale utgaven av Kosmorama filmfestival.

For videre lesing anbefales Fra Holocaust til Holodomor – Agnieszka Hollands mørke historiefortellinger