En forbannelse og barnløshet preger en landsby i indonesiske Impetigore, den siste filmen fra landets sjangerleverandør Joko Anwar.

Vi kjenner godt til den indonesiske actionfilmen og da spesielt gjennom Iko Uwais gjennombruddsfilm Merantau (2009) og de påfølgende sensasjonene The Raid (2011), The Raid 2 (2014) samt Headshot (2016). Når det kommer til indonesisk skrekkfilm har enkelte titler kommet vår vei, men ikke i like stor grad som actionfilmen.

Sto bak den største skrekkfilmsuksessen

Impetigore (2019) er den andre skrekkfilmen fra Indonesia som har blitt tilgjengelig for nordmenn de siste årene. Ikke tilfeldig er også den regissert av Joko Anwar som sto bak Satan´s Slaves (2017). Sistnevnte var Indonesias største skrekkfilmsuksess og ble satt opp på kino i 2018 og siden lansert på DVD og VOD. Anwar har blitt omtalt som Quentin Tarantinos indonesiske lillebror og flere av hans tidligere filmer ble vist på Film fra sør da han gjestet festivalen i 2012. Utgangspunktet for Impetigore er en historie hans bror fortalte ham som barn om hvordan dukkene brukt i skyggeteater var laget av menneskehud.

25 år gamle Maja ble adoptert som barn. Nå jobber hun med sin venninne Dini i en bemannet bomstasjon og en kveld kommer en skummel bil kjørende. En mann med machete kaller henne ved et annet navn, spør om hun kommer fra landsbyen Harjosari før han angriper henne. Hun overlever overfallet og sammen med Dini drar hun til den avsidesliggende landsbyen for å finne svar. Fra starten av er det klart at ting fungerer annerledes i Harjosari. Det ser ut til at folk dør daglig, mystiske ting utspiller seg og det er et fravær av barn i landsbyen.

Effektiv åpningssekvens

Det er ikke noe innovativt i at en ung kvinne må reise tilbake til det hun tror er sitt hjemsted for så oppdage at det foregår merkelige ting. Impetigore starter med en effektiv åpningssekvens som blander elementer fra den klassiske slasherfilmen med moderne skrekk. Lydmessig bruker den musikk og lydeffekter for å gi publikum noen skvettescener. og hvor landsbyens uhyggelige fortid avdekkes.

Et barn har blitt født med en besvergelse og landsbyens befolkning har lenge levd i redsel med en forbannelse som hviler over dem. Midt i det hele foregår et skyggeteater som kobler fortid til nåtid. Er det svart magi eller en pakt med djevelen som ligger bak? Impetigore er en passe effektiv grøsser som byr på en annen type ondskap og skrekkopplevelse enn hva vi vanligvis serveres. På sitt svakeste går det litt for langsomt. Den bruker litt for lang tid før den finner riktig rytme og et mer intenst tempo.

Annen mytologi

Indonesia har en annen type mytologi enn Hollywood og Europa. Tematisk befinner den seg nærmere den klassiske asiatiske ånd- og spøkelsesfilmen hvor en ånd ikke får hvile før noe urett har blitt gjort opp. Vi kjenner til forbannelse som fortsetter helt til mysteriet blir løst i klassiske filmer som Ringu (1998), Dark Water (2002) og Ju-on (2002). Her hadde japanske filmskapere tatt skrekkfilmsjangeren tilbake fra et utvannet Hollywood og dette fikk store bølger utover øvrig asiatisk filmproduksjon. Det er store likhetstrekk til dette i Impetigore, men med en lokal vri.

Indonesiske myter og overtro fungerer svært godt filmatisk. En interessant scene i Impetigore er en kvinne som truer med å ta livet av seg for deretter skremme en annen person med at hun kommer til å hjemsøke en annen person for resten av hans liv. De klassiske spøkelseshistoriene i asiatiske land hadde et moralske poeng med sine historier. Man lever i uvisshet hvis man tar livet av noen, og at spøkelsene fungerer som en overhengende trussel som skal hindre folk i å gjøre noe galt.

Innovativ lek med blod

Impetigore har flere interessante og dyktige praktiske spesialeffekter. Filmen har en trang til å skjære over halsen på flest mulig ofre, personer blir flådd og det er et innovativt lek med blod i skyggeteateret. Derimot er dataeffektene mindre gode. Har du en forkjærlighet for å oppdage sjangerfilm utenfor trygge rammer kan Impetigore fint oppsøkes, men historisk vil den nok ikke sette varige spor i sjangerhistorien.