Det finnes ingen djevel  er fire moralske fortellinger om menn som står overfor et enkelt, men helt utenkelig valg – å følge ordrer om å håndheve dødsstraff – eller stå i mot og risikere alt.

Etter at han slapp Mannen mot strømmen i 2017, ble den iranske regissøren Mohammad Rasoulof utestengt fra filmskaping (som han trosset for å lage denne filmen) og dømt til et års fengsel. Det finnes ingen djevel stakk av med Gullbjørnen i Berlin i fjor. Den ble skutt i hemmelighet og smuglet ut av Iran. Rasoulof ble nektet å reise til Berlin for å motta prisen.

Filmen setter søkelyset på dødsstraffens psykologiske virkninger på de som blir  satt til å gjennomføre den. I Iran får gjerne vernepliktige soldater der oppgaven. Å nekte å delta medfører sanksjoner. Uansett hva de bestemmer seg for, vil det direkte eller indirekte påvirke deres liv, deres forhold og deres samvittighet.

I løpet av den første halvtime av Det finnes ingen djevel følger vi en familiemann gjennom et døgn. Han henter kona, følger datteren på skolen, handler dagligvarer, besøker sin gamle mor og hjelper kona med å farge håret – og midt på natten går han på jobb. Det er da filmskaperen slipper et blylodd på hodet ditt.

Det er den første av fire historier den iranske regissøren bruker for å utforske dødsstraff og dee moralske dilemmaene eksekutørene settes i. Den setter tonen for de neste tre avsnittene. Disse fokuserer på vernepliktige soldater som er tvunget til å gjennomføre henrettelser. Hver av dem utforsker temaet fra helt forskjellige vinkler.Den overraskende starten etterfølges av en thriller, en romantisk del og til slutt et familiedrama.

Poestisk filmkunst

Rasoulof løfter de moralske historiene filmatisk gjennom visuelle komposisjoner og reflekterende lange scener. Rasoulofs stil tilfører temaet en følelse av poesi.

Hva ville du gjort hvis du måtte avslutte en persons liv? Hvor langt vil du gå for å unngå det? Hvordan ville du leve etter å ha blitt tvunget til det? Det finnes ingen djevel tvinger deg til å tenke gjennom det hele. Rasoulof selv sier selv om det moralske dilemmaet: «Har vi som ansvarlige borgere et valg når vi håndhever de umenneskelige ordrene til despoter? Som mennesker, i hvilken grad skal vi holdes ansvarlige for å gjennomføre disse ordrene?

Rasoulof er ikke en filmpamflett mot dødsstraff. Først og fremst er det en fortelling om moral og hvor han utfordrer betrakterens egen moral. Det lykkes han med til gangs.