Mummitrollet er kjent for de aller fleste nordmenn. Tove Janssons tegneserier og bøker finnes i de tusen hjem sammen med minst like mange kaffekrus med Mummi-motiver. Den finlandssvenske forfatteren bak eventyrene  kjenner de fleste mindre til.

I motsetning til de fleste biografiske filmer forteller ikke regissør Zaida Bergroth om et helt kunstnerliv, men har i stedt konsentrert seg om årene rund Mummitrollets tilblivelse. De årene som også var formgivende for Tove Jansson både som kunstner og på det personlige planet.

Vi tas til et Finland har nettopp kommet seg som noenlunde helskinnet gjennom andre verdenskrig. I hovedstaden Helsingfors er det fremdeles den svenskspråklige overklassen som besitter makt og de økonomiske ressursene til å kjøpe kunst.

Vi møter den unge og fattige kunsteren i Helsingfors i 1945. Hun er datteren til en toneangivende finske kunstner. Tove er usikkerhet rundt kunsten sin og føler at hun ikke når opp til farens forventninger. Den unge Tove (Alma Pöysti) sliter med  å finne retning på kunsten og det samme gjelder både husleien og kjærlighetslivet.

Fri kvinne

Det er mange kosete karakterer i  Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet og de andre karakterene i Mummidalen. De innehar  melankoli og en slags grunnleggende eksistensialisme. Tove skildrer tiåret etter andre verdenskrig da Tove Jansson gikk fra ukjent, sliten kunstner til globalt hedret forfatter.

Hun er langt fra den gjennomsnittlige kvinnen å den tiden. Den Tove  vi møter er en fri kvinne av sin tid.  Hun er en aktiv deltager i kunstnerlivets glade festligheter og er en forkjemper for det frie kjærligheten. Hun innleder først et forhold til en gift riksdagsmann. Han tar ut skilsmisse. Men den store kjærligheten finner hun hos teaterinstruktøren Viveca Bandler.

Konvensjonell

Zaida Bergroth har laget en svært konvensjonell film om en ukonvensjonell forfatter og levende kvinne. Filmen er på sitt beste i  de små øyeblikkene – i møtene med Tove Janssons to store kjærligheter, riksdagsmannen Atos Virtanen (Shanti Roney) og teatersjefen Viveca Bandler. Mellom disse oppstår lidenskapelig kjærlighet.

Tove er først og fremst et  drama om kjærlighet og dualitet – og om det er mulig å leve i helt frie forhold og Alma Pöysti er god i hovedrollen. Med det spennende utgangspunktet blir filmen forunderlig flat.