(CANNES) Joachim Trier og Verdens verste menneske kan stikke av med Gullpalmen på lørdag. Det er en spent og en veldig lettet Joachim Trier som møter Cinema på en stille terrasse i sentrum av Cannes, ikke langt unna det ikoniske festivalpalasset som myldrer av liv under festivalen.

På lørdag blir det kjent om hans nye film Verdens verste menneske vinner den gjeve Gullpalamen – udiskutabelt en av verdens viktigste og mest prestisjetunge filmpriser, som tidligere har blitt delt ut til filmer som Bong Joon-hos Parasite, Ruben Östlunds The Square, Terrence Malicks The Tree of Life, Lars von Triers Dancer in the Dark, Coen-brødrenes Barton Fink og Quentin Tarantinos Pulp Fiction.

– Jeg må bare ta av meg hatten for den enorme og fantastiske mottakelsen som vi og filmen har fått her i Cannes. Det er en enorm letteste at publikum setter så stor pris på filmen. Det var en sinnsyk spenning i luften når vi gikk inn i den store Lumière-kinosalen på Festivalpalasset. Det var 2000 tilskuere til stede på premierevisningen. Jeg måtte klype meg i armen da jeg var der. Det var så uvirkelig. Nå blir det veldig spennende å se hvem som vinner Gullpalmen, sier Trier, som er forsiktig med å ta seieren på forskudd, selv om flere kritikere mener den har store vinnersjanser.

Verdens verste menneske konkurrerer blant annet mot Paul Verhoevens Benedetta, Wes Andersons The French Dispatch, Apichatpong Weerasethakuls Memoria og Mia Hansen-Løves Bergman Island, som også har Anders Danielsen Lie på rollelisten.

Trier forteller at han setter ekstra stor pris på at særlig Renate Reinsve hylles for sin første hovedrolle. The Guardian er en av flere store medier som skryter av hennes innsats i filmen. Den britiske avisen mener at hun fortjener stjernestatus på lik linke med Lily James og Alicia Vikander.

– Jeg er innmari stolt over Renate og de andre skuespillerne i filmen. Det betyr mye for meg at internasjonale kritikere og publikum setter pris på dem. Renate fortjener all rosen hun får, sier regissøren.

Filmens sentrum

Hva betyr Cannes for deg?

–Det betyr ganske mye. Jeg vokste opp med filmer fra hele verden. Cannes er hovedkatalysatoren for ulike filmfortellinger og filmens sentrum. Det er her alle kritikere, distributører, filmskapere og andre i bransjen kommer for å oppdage ny, spennende film. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig festivalen er. Jeg har sett mange filmer bare fordi de har blitt vist i Cannes. Så viktig og betydningsfull er festivalen. Det er morsomt og spennende å spekulere i hvem som vinner. Det er ikke nødvendigvis slik at man kommer til å like alle filmene som har vært med i Cannes, men Cannes er et viktig «label». Festivalen tar filmer på alvor. Det er en stor anerkjennelse at filmen har blitt plukket ut, sier han.

Verdens verste menneske er siste del i den såkalte Oslo-trilogien, etter Reprise og Oslo, 31.august. Kan du si litt om hele dette prosjektet?

– Først og fremst må jeg bare få skyte inn at filmen står helt fint på egne bein. Som publikummer behøver man ikke å ha sett de foregående filmene. Felles for alle filmene er at vi møter mennesker som forsøker å finne en slags identitetserkjennelse. Filmene tar opp spørsmål som «hvem er jeg?» og «hvor hører jeg hjemme?». Også er det jo slik at Anders Danielsen Lie er med i alle de tre filmene. Jeg synes det er kult at filmen handler om folk i 20 årene og til midten av 30-årene. Trilogien dekker mange år til en generasjon.

Lekent filmspråk

Filmspråket minner meg litt om Reprise. Det er veldig lekent og tydelig inspirert av fransk nybølge. Kan du si litt om filmspråket?

– Sammen med manusforfatteren Eskil Vogt så har jeg jobbet mye med å finne et filmspråk som er inkluderende i karakterenes liv. Jeg er ikke så opptatt av plott og finurlige overraskelser, slik den klassiske Hollywood-filmen gjerne er. Noen av de tingene jeg er veldig opptatt av, er hvordan vi kan bruke tid i et nærbilde og hvordan vi kan lage en rar fantasisekvens som sier noe om hvordan karakteren har det inni seg. I Verdens verste menneske møter vi blant annet kjærester som er lei av hverandre. I den forbindelse har vi lekt mye med fantasier om hvordan de kan få tiden til å fryse. Jeg har sett veldig mye film opp gjennom årene, men jeg vil ikke si at jeg har blitt inspirert av noen spesifikke titler for denne filmen. Det er ikke sånn at jeg for eksempel har sett mye på Godards filmer i arbeidet med denne. Jeg vil gjerne at filmene mine skal være noe eget og for seg selv. Men det er ingen tvil om at det hjelper å ha sett mye film og ikke minst ha snakket med mange filmskapere. Jeg har blant annet spist middag med alt fra Martin Scorsese, Michael Haneke til Wes Anderson. Felles for alle disse filmskaperne er at de har sett mye film og er super-filmfans. Så jeg tror definitivt at man blir en bedre filmskaper av å ha sett mye film. De filmskaperne jeg digger, de lever og ånder for film.

Møtet med Scorsese

Hvordan er det å møte så kjente filmskapere som Scorsese og Haneke?

– For å si det rett ut, så er det crazy! Det er ganske surrealistisk. Jeg husker at Scorsese i en BAFTA-tale trakk frem meg, Joanna Hogg og noen andre som noen av de nye filmskaperne han setter pris på. Klippet ligger på YouTube. Noen år senere møtte jeg ham her i Cannes. Han fortalte at han hadde sett Thelma, som han hadde satt veldig stor pris på og synes var veldig spennende. Jeg sier ikke dette for å skryte, men jeg elsker Martin Scorsese og har vokst opp med ham. Han har laget flere av mine favorittfilmer som jeg har blitt veldig inspirert av. Goodfellas fungerte som en mal for Reprise, selv om det er to vidt forskjellige filmer. I arbeidet med Reprise så mye på denne Scorsese-klassikeren. Det var blant annet på grunn av hvordan manuset var bygget opp på og at fortellingen strekker seg over så mange år. Martin Scorsese er nesten som en gud i moderne cinema. Han har en energi og entusiasme som smitter, og ikke minst har han en variasjonsevne som er helt unik. Det finnes ikke en sjanger han ikke takler. Jeg er en fanboy da jeg møtte ham og stilte mye spørsmål om alle filmene.

– Takknemlig

Hvordan er det å være i Cannes nå etter så mange måneder med nedstengning og stengte kinoer?

– Alle jeg kjenner savner så innmari å se film på kino. Så det har jo vært en sult etter kino-opplevelser. Jeg er veldig takknemlig for at vi fikk skyte Verdens verste menneske under pandemien og at innspillingen gikk knirkefritt, uten noen coronatilfeller. Filmen har egentlig ikke blitt forandret selv om den ble filmet under pandemien. Det føles helt utrolig å ha med i en film akkurat i dette året hvor Cannes virkelig er dørterskelen inn i kinoåpningen i verden. Jeg synes det var svært emosjonelt å ha verdenspremiere på filmen her. Det er så mange tilfeldigheter som har ledet meg hit.

Fikk du en litt sånn «out-of-body»-følelse da filmen hadde premiere?

– Absolutt! Jeg er jo bare en norsk fyr som sitter mye alene med Eskil, og som funderer på hvordan vi skal lage film. Plutselig sitter man i Cannes med flere tusen mennesker i smoking og finkjoler. Det er ganske sykt. Jeg har klart å omfavne det, selv om man som norsk nesten føler en skam og en sjenanse over å ha premiere på en film her.

Sterk konkurranse

Og så må vi nevne at din mangeårige kollega Eskil Vogt også har en film her.

– Det er noe som aldri kan få nok oppmerksomhet. Han er den hemmelige ingredienser i mine filmer. Jeg er veldig glad på hans vegne at han har med film her i år. Det er ekstra gøy at han har med to filmer. Jeg gleder meg veldig til å se den endelige versjonen av De uskyldige. Til nå har jeg bare sett noen tidligere versjoner. Jeg er så klart kjempebegeistret over det jeg har sett. Det som er veldig interessant med Eskil, er hans måte å skape veldig, veldig kompleks tematikk inn i en film som er så emosjonelt ubehagelig.

Hvis du skal oppsummere kort, hva tror du er grunnen til deres mangeårige og nære samarbeid?

– Jeg tror det er en blanding av at vi elsker mange av de samme tingene. Samtidig er vi forskjellige nok. Vi utfordrer hverandre. Eskil er en jævla lojal og fin fyr. Vi er bestevenner. Han dømmer meg ikke. Vi er nok begge prestasjonsdrevne. Selv om vi med denne filmen har ønsket å gå tilbake til røttene, har vi utfordret oss selv og vi ønsker hele tiden å gjøre noe nytt.

Hvem tror du vinner Gullpalmen?

– Det er mange gode filmer i konkurransen. Så bare det å være her, er en seier i seg selv og betyr mye. Det blir utrolig spennende å se hvilken film som vinner på lørdag. Det er utrolig sterk konkurranse, smiler Trier.