Navnet Antoine Fuquas forbinder nok de fleste med filmer som Training Day og The Equalizer-filmene. Han er en regissør som er suveren når det gjelder action, biljakt og intense scener.

Infinite byr på storslåtte bilscener og flotte actionscener, men regissøren går seg vil  underveis og actionscene kan ikke redde et dårlig manus – og det helt klart at sci-fi sjanger byr på utfordsringer som Fuegas ikke behersker. Fuquas har helt tydelig hatt The Matrix (1999) og  Inception (2010) i bakhodet da han lagde Infinite med et manus skrevet av Ian Shorrs.

Filmen åpner med en vill nattkjøringsscene i Mexico By som ser ut som om Fuqua lager en mini Fast & Furious-film. Her lærer vi om en ung mann  Heinrich Treadway (Dylan O’Briens) som blir forfulgt av både politifolk og paret Leona (Joana Ribeiro) og Abel (Tom Hughes). Treadway har hånd om en usedvanlig verdifull gjenstand et sølvegg som rommer liv, død og verdens undergang.

Senere, når filmen skifter til i dag, blir vi introdusert for Evan McCauley (Mark Wahlberg), som lider av schizofreni. Vi ser ham prøve å få jobb som sikkerhetvakt på en fin restaurant, bare for å ryke ut på grunn av sin psykiske lidelse og slette cv.

McCauley besitter imidlertid andre ferdigheter – en av dem er hvor han vet hvordan han skal lage et samuraisverd. Saken er at han tilfeldigvis besitter en slik ferdighet gjennom sitt fragmenterte minne. Han er  ikke bare schizofren – han er en infinite – en uendelig – en av bare fem hundre mennesker på kloden som blir reinkarnert hver gang de dør og som kan erindre sine tidligere liv. Han skal bytte samuraisverdet med en gangster mot en pose med antipsykotiske medisiner for å kontrollere sin psykiske lidelse.

Går galt

Når avtalen går galt, prøver McCauley å rømme og ender opp med å bli arrestert av politiet. Lang historie kort; Infinite er en film om en eldgammel krig mellom de troende og nihilistene. Og McCauley, som vi senere lærer av hans frelser – en troende ved navn Nora (Sophie Cookson), viser seg å være en  Infinite – en som har evnen til å reinkarnere gjennom tid  og sted.

Neste ut er nihilisten Bathurst (Chiwetel Ejiofor), som først dukker opp i avhørslokalet på en politistasjon og forsøker å stille spørsmål ved McCauleys sanne identitet. Bathurst har et eneste mål i livet, det er å skaffe sølvegget som er i stand til å «avslutte alt liv» fordi han er lei av å bli reinkarnert (ikke spør hvorfor).

Man kan under over en del av grepen som er gjort. Ikke minst voice over bruken hvor Wahlberg egentlig gjenforteller det vi allerede har sett i filmen. Det hjelper heller ikke at karakteren hans mangler personlighet. Han er ganske feilkastet her.

Likevel har Infinite noen få fartsfylte øyeblikk som i enkelte øyeblikk får deg til å glemme filmens mangler. Enkelte actionscener er underholdende på en tankeløs måte, særlig biljakten inne på en politistasjon og  kampen som finner  sted inn og ut av et fly. Det er i disse scene Fuquas får jobbe med det han behersker best.

Infinite som har kostet enorme 150 millioner dollar å lage skulle egentlig ut på kino i fjor, men på grunn av COVID-19-pandemien, endte den til slutt på Paramount+. Filmen markerer første gang  Antoine Fuquas utforsket sci-fi-territoriet,  og mye tyder på at det blir siste gang.  Filmens produsent, Lorenzo di Bonaventura, hadde planlagt dette som en franchise hvor med to nye filmer allerede planlagt. Alt tyder på franchise stopper ved film en.

Infinite strømmer for øyeblikket på Paramount+.