Daniels Craigs femte og siste James Bond-film er visuelt lekker, men den er underveldende og altfor lang.

Etter mange utsettelser er det omsider klart for premieren på den tjuefemte Bond-filmen. Denne gangen er regien ved amerikaneren Cary Fukunaga som har gjort seg bemerket med flere gode filmer og serier, deriblant den første og mesterlige sesongen av True Detective.

Vi møter en pensjonert Bond i Jamaica. Han nyter livet på den karibiske øya, men så dukker hans gode venn Felix Leiter (Jeffrey Wright) opp og ber om hjelp til et oppdrag i Cuba, som involverer forbryterorganisasjonen SPECTRE.

No Time To Die er med en spilletid på 2 timer og 43 minutter tidenes lengste Bond-film. Det er flere høydepunkter og overraskelser underveis, i tillegg til flere lekre sekvenser (fotoarbeidet til svenske Linus Sandgren er utsøkt), men den klarer ikke å engasjere hele veien til mål.

Filmen kunne gjerne vært en time kortere. Et annet problem med filmen, er at den er altfor emosjonell. Det blir rett og slett litt «såpeoperaaktig» til tider. Sånn skal ikke en Bond-film være!

Filmens actionsekvenser er visuelt stilige og gjennomarbeidet. Samtidig sitter man igjen med en følelse av man har sett liknende stunts før. Til sammenlikning har de seineste Mission:Impossible-filmene bydd på langt mer innovative og imponerende actionsekvenser.

Daniel Craig gjør en fin siste innsats som Bond. Som alltid behersker han actionsekvensene svært godt og denne gangen leverer han de tørrvittige replikkene med en ekstra god komisk timing. Filmens skurk Safin, spilt av Oscar-vinneren Rami Malek, er herlig skummel, selv om man ikke kommer helt under huden på karakteren.

Filmens kanskje største høydepunkt er den utradisjonelle, men veldig spennende og nervepirrende åpningssekvensen som utspiller seg i Norge. Filmen har også en rekke sjarmerende referanser til klassiske Bond-filmer, som On Her Majesty’s Secret Service, samt flere av Ian Flemings romaner.

No Time To Die markerer slutten på Daniels Craig 15-år lange periode som agent 007. Craigs svanesang er bra nok, men han hadde fortjent en film som var på høyde med første og fortsatt beste film som James Bond, Casino Royale (2006).