-Det er jo sånn med katastrofer og krisehåndtering at man forbereder seg alltid på den forrige katastrofen. Det som er gøy for oss med filmen er at vi kan lage den neste katastrofen, sier Nordsjøen-regissør John Andreas Andersen.

Skjelvet-regissøren har denne gangen flyttet ut på oljefeltene i Nordsjøen hvor katastrofen rammer med uante konsekvenser. Filmen skulle egentlig spilles inn i studio i utlandet, men koronaen ville det annerledes. Det har har ført til en langt mer realistisk filminnspilling, fremhever regissøren som vi møter sammen med Anders Basmo på BIFF.

-Det gjorde først og fremst at vi måtte gjøre hele filmen i Norge, som endte med å bli en velsignelse for filmen. Ombord på både båter og plattformer er det enormt strenge sikkerhetskrav. Vi greide oss heldigvis gjennom hele innspillingen uten ulykker. Jeg synes selv at det nesten er utrolig at vi gjennomførte innspillingen med alle de begrensinger ble lagt på oss av både av koronaen og innspillingsomgivelsene.

Realisme og kunstnerisk frihet

-Vi prøver å fremstille det mest mulig realistisk. Vi har selvsagt snakket med både geologer og oljeingeniører, men vi tar oss dramatiske friheter. Men visse ting i filmen er hundre prosent korrekt. Når vi snakker om oljeutslippet på Deepwater Horizon i 2010 så var oljeflaket like stort som Danmark og de satte også fyr på oljeflak for å bli kvitt en del av det. Det er realistisk nok til at publikum skal tro på det. Samtidig så er det det er jo en verden som ingen av oss har vært borte i.

-Mye av det her spilt på inne i oljemiljøet i Stavanger og Bergen. Hva slags reaksjoner fikk dere fra bransjen?

-Vi ble møtt med åpne armer heldigvis. Vi hadde opprinnelig planlagt å spille inn en del en del av filmen i utlandet ved å bygge sett i studio. Pandemien tvang oss ganske tidlig til å ta beslutningen om å gjøre alt i Norge og da var vi avhengige av å kunne filme på ekte locations som er oljeplattformer, helikoptre og skip. Det er ikke steder som du veldig lett får tilgang til.

Lukten av olje

Det krever mye arbeid og det krever sikkerhetskurs for de involverte. Logistikken rundt det hele har vært veldig komplisert, men jeg føler at det har blitt en mer realistisk film av den grunn. Det er ekte miljøer og ekte plattformer – og skuespillerne har kjent på vinden, temperaturen og lukta av olje. Det er slike ting som gjør at man føler at man er til stede i en situasjon.

Anders Baasmo fikk også en annen opplevelse enn det han hadde tenkt på forhånd da han leste manuset:

-I Nordsjøen hadde jeg den kuleste arbeidsdagen jeg har hatt i hele karrieren med det som opplevdes som en halsbrekkende helikoptertur. Da jeg lese manuset tenkte jeg at her skal vi sikkert inn i en simulator eller noe slikt. Men det var ut i helikoptret, så var et noen stuntmenn der og et miniteam med statister bak i helikoptret. Så dro vi ut med pilotene som gjennomførte en flyvninger som måtte til for sikkerhetssertifisering  – plutselig gikk vi rett opp og så med nesa rett ned mot havet.

Adrenalinkick

-Å være med på en slik autentisk opplevelse gir deg så mye gratis som skuespiller. Det samme med evakueringen på plattformen. Jeg husker ikke hvorfor helikopteret ikke kunne stoppe rotorene, men da er den en sytti-åtti-meter rett ned. Vi hadde ikke andre muligheter enn å kommunisere enn med blikk fra innspillingsleder. Det var en utrolig konsentrert og deilig måte å jobbe på. Det blir et helt annet adrenalinkick enn du får på en vanlig innspilling hvor du stikker ut og tar en kaffe når du ikke er med i scenen.

Anders Baasmo og John Andreas Andersen har en lang karriere sammen. De filmdebuterte begge på Buddy i 2003 som henholdsvis skuespiller og fotograf. Buddy var også første filmen til en hele gjeng som har preget norsk film seinere. Buddy var også første spillefilmmanuset til Lars Gudmestad som har skrevet manuset til Nordsjøen.

– Hva gjør det med samarbeidet at dere har kjent hverandre så lenge?

-Det ligger en tillit i bunnen, sier Andersen. – Det husker jeg også fra jobben om fotograf – det viktigste valget du gjør er hvem du jobber med. Er det en regissør som jeg kan stole på, har han eller hun tenkte å ta dette i en god retning. Jeg vet at Anders kan komme rett fra turné med Riksteatret og komme på settet og i løpet av tretti sekunder så er han inne i rollen og leverer bedre enn noen. Det det som er så deilig når man har jobbet sammen tidligere. Som regissør trenger jeg ikke være nervøs.

-Det er jo kjempehyggelige ord og få, svarer Baasmo. – Det er jo høna og egget her, for det er ikke alle sett man gå ett inn på. Både da vi gjorde Kaptein Sabeltann i Marokko sammen og her så hadde jeg litt pendlerproblematikk. Sånn er det noen ganger at man må flette inn jobbene, men da er det veldig trygt for meg å vite hvem om er kaptein å skuta. Det er en egen konsentrasjon på settet hans som jeg sjeldent opplever og det synes jeg som skuespiller er alfa og omega når jeg lever i denne bobla med konsentrasjon og skal levere så optimalt som man vil og kan.

Baasmo legger til: – Det å være arbeidsleder på et filmsett handler om å ta valg kontinuerlig. Da er tilliten viktig for alle involverte – ikke bare skuespillerne. Det handler om at alle får et engasjement inn i prosjektet, og det styres mye av regissørens energi. Stella Adler, Marlon Brandos lærer sa «the talent is in your choices”, og da er det godt å ha en fyr som du stoler å tar de riktige valgene sitter i registolen.