Paul Schraders nye film inneholder klare ekko av både Taxi Driver og First Reformed, selv om fortellingen denne gang legger seg noe tettere opp til etablerte sjangerkonvensjoner.

 Paul Schrader vil nok alltid være kjent som manusforfatteren av fire av Martin Scorseses filmer, og da først og fremst Taxi Driver (1976). Han har imidlertid også regissert en rekke filmer selv, som Blue Collar (1978), Hardcore (1979), American Gigolo (1980), Cat People (1982), Mishima (1985), Light Sleeper (1992), Affliction (1997) og Auto Focus (2002).

Og ikke minst hadde Schrader, som da var passert 70, et formidabelt comeback som filmskaper med First Reformed i 2017. Kanskje var det en smule ironisk at denne filmen trakk både estetiske og tematiske veksler på nettopp Taxi Driver, filmen som har truet med å overskygge hele hans øvrige karriere. Ikke desto mindre gjør han det samme i sin nye spillefilm The Card Counter, som igjen er skrevet av ham selv – om enn med en noe annerledes historie enn sist.

Ensom ulv

Denne gangen handler det om en profesjonell pokerspiller som kaller seg William Tell (Oscar Isaac), og som før spillerkarrieren har sonet en lengre fengselsstraff. Tell er en ensom ulv med strenge rutiner og begrensninger for tilværelsen, men når han møter den plagede og destruktive Cirk (Tye Sheridan) – hvis far var i militæret med Tell, og er del av hovedpersonens mørke fortid – ønsker Tell å hjelpe den unge mannen økonomisk. Han allierer seg derfor med gamblermanageren La Linda (Tiffany Haddish), og sammen legger de tre ut på en «road trip» til turneringene med de største gevinstene.

Handlingen i The Card Counter har et mer sjangertypisk utgangspunkt enn First Reformed, men både i form og fortelling er dette umiskjennelig «Schradersk»: et mørkt, suggererende og stemningsfullt portrett av en antihelt, i et slags grenseland mellom thriller og drama.

I tillegg til at filmen benytter hovedkarakterens dagboknotater som «voice over», inneholder den flere åpenbare visuelle referanser til Taxi Driver – samtidig som disse føles som en slags ekko av First Reformed. Man kan også trekke en parallell mellom Tells forhold til Cirk og Travis Bickles til Jodie Fosters rollefigur i Taxi Driver, selv om det er noen klare forskjeller ved disse karakterrelasjonene og deres utvikling.

Eksistensiell og samfunnsaktuell

I likhet med First Reformed bærer The Card Counter dessuten preg av Schraders konfronterende tilnærming til politiske temaer, der klimasaken denne gang er erstattet med USAs høyst tvilsomme militære aktiviteter. Og igjen inkluderer fortellingen drømmeaktige og til dels surrealistiske sekvenser.

The Card Counter er ikke helt på høyde med den mesterlige First Reformed, først og fremst fordi den nye filmen i større grad benytter seg av etablerte sjangerkonvensjoner, og som følge av dette er noe mindre helstøpt og original. Like fullt utviser Schrader igjen en svært imponerende evne til å fortelle en relativt enkel historie som likevel rommer både samfunnsaktuelle og eksistensielle spørsmål. Og The Card Counter har både særpreget, stemningen og de gjennomgående temaene som kjennetegner Schrader i denne modne og særdeles spennende fasen som filmskaper.