En polsk rap-musikal, en annerledes kannibalfilm og et thrillerdrama om en doplanger for Istanbuls film- og tv-bransje var blant filmene som utmerket seg på den 25. utgaven av Tallinn Black Nights Film Festival.

I november tok Cinema turen til Estlands hovedstad for å delta på Tallinn Black Nights Film Festival (PÖFF), som feiret sin 25. jubileumsutgave.

Tallinn Black Nights er en såkalt A-liste-festival, hvilket innebærer at filmene som er valgt ut til hovedkonkurransen har sin internasjonale premiere på festivalen. (De fleste er verdenspremierer, men noen kan ha hatt nasjonal premiere forut for visningen i Tallinn.)

På festivalen satt undertegnede i FIPRESCI-juryen, som består av internasjonale filmkritikere. Juryen vurderte filmene som deltok i First Feature Competition, et eget konkurranseprogram for spillefilmdebuter. Også disse hadde verdens- eller internasjonal premiere, og programmet på til sammen 20 filmer bestod av titler fra så å si hele verden.

Polsk rap-musikal

Vår vinner av FIPRESCI-prisen for beste film i First Feature-programmet var den polske filmen Other People, regissert av Aleksandra Terpińska – som tidligere har regissert kortfilmen The Best Fireworks Ever, vist i Kritikeruka i Cannes 2017. Hennes første langfilm er basert på en roman med samme navn, og er en fengende og på samme tid dyster «rap-musikal», der deler av dialogen framføres som nettopp rap.

Other People er ingen typisk musikal, men en flettverksfortelling om en gruppe mennesker i Warszawa som på ulikt vis er produkter av kapitalismen som preger en del tidligere kommunistiske land i enda større grad enn de tradisjonelt markedsliberale nasjonene i vest. I senter for handlingen står Kamil, en ung mann med ambisjoner om å gi ut en hip hop-plate, men parallelt følger filmen en mer velstående, middelaldrende kvinne han har et seksuelt forhold til. Andre sentrale karakterer er hennes utro og rusmisbrukende ektemann og Kamils jevnaldrende av-og-på-kjæreste – sistnevnte spilt av Magdalena Kolesnik, kjent her hjemme fra svenske Magnus von Horns Sweat.

I sin jakt etter penger, sex, statussymboler og bekreftelse gjennom sosiale medier, er filmens karaktergalleri gjennomgående lite sympatisk. Om enn med mulig unntak av en Jesus-aktig rapper som fungerer som en (post-)moderne utgave av et gresk kor, usynlig som han er for de øvrige rollefigurene mens han kommenterer det som utspiller seg. Med en i tillegg kjølig estetikk som kler innholdet godt, er Other People en svært imponerende debutfilm, som føles både forfriskende, forstyrrende og medrivende.

Annerledes kannibalfilm

Blant de klare høydepunktene i debutfilmseksjonen var også italienske Francesco Sossais Other Cannibals. Filmen ble belønnet med festivalens pris for Best First Feature, tildelt av den internasjonale First Feature Competition-juryen, som i likhet med FIPRESCI-juryen vurderte filmene i dette programmet.

Denne filmen er produsert som del av regissørens studier ved det tyske film- og fjernsynsakademiet i Berlin (DFFB), men foregår i de italienske dolomittene. Den skildrer to nokså ensomme menn som møtes etter formodentlig å ha kommet i kontakt på de mørkere sidene av internett, med en plan om å utføre en morbid handling som fortellingen tilbakeholder informasjon om – men som filmens tittel trolig gir et visst hint om.

 Dette er med andre ord ikke en film som først og fremst skal sammenlignes med sytti- og åttitallets italienske «video nasty»-kannibalfilmer, men en mørk dramakomedie mer i tråd med hvordan man kan se for seg britiske Ben Wheatley tilnærme seg kannibalfilmsjangeren. Med en tilsynelatende løs narrativ struktur og en velfungerende kombinasjon av profesjonelle og ikke-profesjonelle skuespillere, er forfriskende igjen et nøkkelord. Og ikke minst bærer Other Cannibals bud om at regissør og manusforfatter Francesco Sossai er en ny stemme vel verdt å merke seg.

Fremmedfrykt og prostitusjon

Mens FIPRESCI-juryen kun deler ut en pris, tildeler First Feature Competition-juryen to spesialpriser i tillegg til sin pris for beste film.

Den første gikk til chilenske Nicolás Postigliones Immersion, en intens og presist fortalt psykologisk thriller om en mann og hans to døtre som møter et par mistenkelige fremmede som muligens behøver deres hjelp på en avsidesliggende innsjø, som dypest sett handler om fremmedfrykt og ønsket om å beskytte sine nærmeste.

Vinneren av den andre spesialprisen var den franske filmen Her Way, regissert Cécile Ducrocq. Denne filmen forteller om en kvinne (strålende spilt av Laure Calamy fra blant annet tv-serien Call My Agent!) som livnærer seg som sexarbeider, og prøver å skaffe nok penger til at sønnen kan gå på en prestisjefylt kokkeskole. I sin kjerne er ikke Her Way en film om prostitusjon, som her først og fremst skildres som et yrke, men om relasjonen mellom mor og sønn.

Både Immersion og Her Way er utført med et solid grep om form, fortelling og skuespillerinstruksjon som gjør at man ikke nødvendigvis vil ta dem for å være debutfilmer. Også disse filmene fortjener varme anbefalinger, i tillegg til prisene de ble belønnet med.

Vinnerne fra hovedkonkurransen

Vinneren av festivalens Grand Prix for beste film i den offisielle hovedkonkurransen var den tyske filmen Dear Thomas, regissert av Andreas Kleinert. Filmen er et portrett av den østtyske forfatteren og filmskaperen Thomas Brasch, fortalt med et kraftfullt og dels uortodokst filmspråk i forhold til hva man gjerne ser i biografifilmer. I tillegg ble Albrecht Schuch belønnet med prisen for beste mannlige skuespiller for hovedrollen som Brasch i samme film.

Prisen for beste kvinnelige skuespiller gikk til russiske Sofia Krugova for sin rolle i filmen No Looking Back. Hovedjuryens priser for både beste regi og manuskript gikk på sin side til Wojciech Smarzowski for den polske filmen The Wedding Day, som skal vises på Tromsø internasjonale filmfestival denne måneden.

 Prisen for beste foto gikk til Emre Tanyildiz for den tyrkiske dramathrilleren The List of Those Who Love Me, som er skutt på 16mm film – samt i svart/hvitt, noe den deler med både Dear Thomas og Other Cannibals. Filmen er skrevet og regissert av Emre Erdogdu, og handler om en doplanger med skuespillere og andre aktører fra Istanbuls film- og tv-bransje som sine kunder og venner. The List of Those Who Love Me vekker assosiasjoner til blant annet Martin Scorseses filmer (som den også bevisst referer til), og er en noe annerledes film enn man ofte ser fra dette sterke filmlandet. Så avgjort et høydepunkt blant filmene undertegnede rakk å se fra hovedkonkurransen.

Hovedjuryen gir også priser for beste originalskrevne musikk og beste produksjonsdesign, hvorav sistnevnte gikk til ungarske Anna Nyitrai for den futuristiske dystopien Perpetuity. Prisen for beste «score» gikk til Esa-Pekka Salonen for den stemningsfulle og mektige musikken til det velspilte og ikke minst sanselige finske trekantdramaet The Wait.

 Til sist skal vi i tillegg nevne den latviske filmen Troubled Minds, regissert av brødrene Lauris og Raitis Abele, som deltok i First Feature-konkurransen. Dette er en suggererende og dels psykedelisk fortelling om to særs kompromissløse kunstnerbrødre, hvor handlingen tar en tur innom de nordligste delene av vårt eget land. Selv om det ikke ser ut til at den skal vises på Tromsø-festivalen, er Troubled Minds en film som ville ha passet utmerket der.

Den 25. utgaven av Tallinn Black Nights Film Festival (PÖFF) ble arrangert i perioden 12.-28. november 2021.