Netflix har hatt et uvanlig godt lanseringstidspunkt med spillefilmen Anne Frank, min bestevenninne. Den kommer midt i kontroversen rundt boka «Hvem forrådte Anne Frank?» og bør dermed være svært aktuell.

Mens Norge har Vidkun Quisling har Nederland Anne Frank, en av landets historisk mest kjente personligheter. Kjører man kanalbåt i Amsterdam er en sveip forbi bygningen der hun gjemte seg en nødvendig turiststopp. Under andre verdenskrig skrev Anne Frank dagbok om sine opplevelser som jøde. Siden ble den publisert, oversatt til 67 språk og har solgte over 30 millioner eksemplarer. Det har blitt laget en tjuetalls filmer om Anne Frank, men svært få om hennes bestevenninne Hannah Pick-Goslar.

Den Netflix-aktuelle Mijn beste vriendin Anne Frank (Anne Frank, min bestevenninne, 2021) omhandler hennes mindre kjente bestevenninne Hannah Pick-Goslar og forteller historien fra Hannahs synsvinkel. Familiene til Anne og Hannah flyktet fra de antijødiske bevegelsene i Tyskland på 1930-tallet til Nederland hvor de skulle bli naboer og venninner. 10. mai 1940 angriper Tyskland og den nederlandske hæren kapitulerer få dager senere. Denne nederlandske filmen begynner i 1942 etter at tyske restriksjoner mot jødene har pågått i en periode.

En høygravid mor

Amsterdam 1942. De jødiske tenåringene Hannah Goslar (Josephine Arendsen) og Anne Frank (Aiko Beemsterboer) er bestevenninner, men den tyske okkupasjonen fører til stadige restriksjoner i deres dagligliv. Jøder må bære gul stjerne, de blir uglesett og deres butikker blir vandalisert. Samtidig som jødedeportasjonen er i en gryende fase planlegger Annes far å reise vekk fra byen. Hannahs far mener de vil skånes grunnet hennes høygravide mor. En dag har Anne reist og plutselig banker det på døren hjemme hos Hannah.

Filmens fortellerstruktur er å klippe mellom to perioder og det fungerer godt. Den ene er i perioden 1942 til 1943 hvor vi følger de to lekne ungdommene som flørter i et fargerikt og pittoresk Amsterdam. Den andre perioden er etter 1943 med et kontrastfullt opphold i den umenneskelige bytteleiren Bergen-Belsen i Tyskland. Det er sterke kontraster mellom den fine tidskoloritten i Amsterdam og den store fangeleiren, presentert som et brutalt og skittent sted.

Leirscenene er spilt inn i Ungarn og den fremstår som en svært troverdig replika. I leiren bevitner Hannah stadige fysiske og verbale utbrudd mot sine medfanger og leirscenene har et generelt ubehagelig drag over seg. Bergen-Belsen var en bytteleir hvor jødiske fanger med verdi skulle kunne byttes mot tyske krigsfanger. Ulikt andre fanger fikk de ikke tatovert inn fangenummer eller klipt bort håret. Familier ble ikke separert og de fikk beholde sin bagasje. Likevel var det svært grimme kår.

Uvanlig konsentrasjonsleir

Grunnet historiens plassering i denne bytteleiren er Anne Frank, min bestevenninne høyst interessant i den store gjengivelsen av temaet holocaust på film. Jeg kan ikke minnes andre enn nettopp filmer om Anne Frank lagt til denne leiren. I tillegg fungerer den også godt som et supplement til de mange tidligere filmer som har fortalt Anne Franks historie. Filmens utgangspunkt er Alison Leslie Golds bok «Memories of Anne Frank: Reflections of a Childhood Friend» fra 1997 hvor Hannah gjenforteller sine opplevelser. Anne Frank, min bestevenninne åpner riktignok med å påpeke at deler av historien har blitt forkortet eller tilpasset filmen og man kan stille spørsmålstegn til enkelte sceners troverdighet.

Les også Netflix: «Slaget ved Schelde» – det ukjente nederlandske slaget fra andre verdenskrig

Nederland har et knippe gode filmer fra andre verdenskrig. Paul Verhoevens Black Book (Zwartboek, 2006) ble i en nasjonal kåring i 2008 utropt til den beste nederlandske filmen gjennom tidene. Hans svært gode Soldaat van Oranje (Krigshelten, 1977) ble i samme kåring utropt til den tredje beste. Andre er Oorlogswinter (Vinterkrig, 2008) og Süskind (2012). Regissør Ben Sombogaart er kjent for sine mange ungdomsfilmer hvor De Tweeting (2002) lagt til andre verdenskrig stikker seg ut. Derfor er det ikke overraskende å se at det er han som nå har regissert Anne Frank, min bestevenninne, samtidig som det gir betenkeligheter.

Filmens store ankepunkt er at den er laget på moderne vis for et ungdommelig og størst mulig publikum. Antageligvis da Hannah ble deportert i en alder av 14 år. Dermed ser den seg tvunget til å gå mildere til verks og holde tilbake i de mest dramatiske og mest ubehagelige scenene. Den klarer ikke å nå opp til samme alvor i tematisk like filmer med større brodd og dermed mister den noe av sin slagkraft. Den har nok også en intensjon å komme så tett innpå tenåringene som mulig i Amsterdam med deres drømmer og ambisjoner. Det er et sterkt vennskap mellom to venninner, den noe høytsvevende Anne og den noe tilbakeholdne Hannah, men det er krigens verste redsler som er dens styrke.

Likevel et interessant bidrag

Dermed er filmen med et mer polerte uttrykk bedre egnet til undervisningsformål og nærmere Ate de Jongs romantisk krigsfilm Het Bombardement (The Rotterdam Bombing, 2012). Med utgangspunkt i Luftwaffes bombing av Rotterdam i mai 1940 ble også dette nærmere en ungdomsfilm enn en krigsfilm. Ironisk nok ble de Jong erstattet av Sombogaart rett før innspillingen av Anne Frank, min bestevenninne.

Er det fortsatt behov og rom for nok en holocaustfilm? Det har blitt laget holocaustfilmer siden frigjøringen for 77 år siden og med drapet på 6 millioner jøder er det fortsatt et utømmelig hav av mulige kommende filmer. Filmskapere vender stadig tilbake til temaet og selv om Anne Frank, min bestevenninne ikke er blant de beste filmene er det likevel et interessant bidrag. I disse dager med fiksjonsfilmer med høydramatiske plottvister er det dog merkelig at ikke den fulle og komplette fortellingen til Hannah Pick-Goslar, inkludert den avsluttende og mirakuløse togturen, har blitt inkludert.

Les også Andre verdenskrigs i nederlandsk film: Motstandsbevegelsens bankmann og Black Book