Varulvfilmen bygger på ulike myter, sagn og eventyr, men gjennom mange år i populærkulturens tjeneste har varulvfilmen endret seg. Vi ser på de beste varulvfilmene og tipser om hvor du kan se dem.

Definisjonen på mytologiens varulv er kort og greit et menneske i ulveham. Det var enten medfødt eller påtrollet, enten som en forbannelse eller via smitte. Rundt om i verden finnes det talløse historier om mennesker som skifter form eller ham og i sagn, myter og eventyr. Og ofte tok de et dyrs fremtoning. Evnen til å skifte ham var gjerne sett på som noe negativt og de som var i besittelse av slik krefter var ofte trollmenn eller hekser.

Historien og opphavet til varulver er flere. Den ene går tilbake til gresk mytologi hvor kongen Lycaon ofret et barn til guden Zevs som ble rasende og straffet Lycaon ved å forvandle ham til en ulv. Mytologien og legendene sier varulver er mennesker som forandrer seg til mektige ulver, andre sier det er en kombinasjon av menneske og ulv. Vesenet kan derimot ikke kontrollere sin blodtørstige lyst og dreper uskyldige.

Vi kan også følge myten tilbake til norrøn tid med det islandske Völsunga saga. De islandske kildene referer til menn og guder som endrer sin form ved å ta på seg en dyreham. En ham kan være både et skinn og en form. Menn forandrer seg til ulv ved å ta på seg en vargham og blir vargar. I Frankrike har varulv på en annen side blitt knyttet til seriemordere. I 1521 sverget Pierre Burgot og Michel Verdun troskap til djevelen og hevdet de hadde en salve som gjorde dem til varulver. De innrømmet drapet på flere barn og ble brent til døden.

Mange av varulvfilmene er opprinnelseshistorier om hvordan de blir bitt med påfølgende forbannelse. Mange filmseere blir interessert i grøssersjangeren i puberteten og varulvhistorien med kroppslig forvandling og seksuell oppvåkning brukes ofte som metafor for denne fasen. Varulvfilmer står i sterk kontrast til mer virkelighetsnære antagonister som seriemordere og drapsmenn i for eksempel slasherfilmen. Varulv er et overnaturlig monster og filmhistorisk kan man trekke form- og stilmessig linjer tilbake til tysk ekspresjonisme samt Universal Pictures´ monsterfilmer.

I filmens verden har varulven gjennomsyret populærkulturen fra det store tiår på 1981 med dets fire store filmer, via Michael Jacksons musikkvideo Thriller til nyere tiders mer sympatiske varulver i Harry Potter og fangen fra Azkaban (2004), Twilight-franchisens romantiske miks til den krigerske Underworld-serien. Varulvens største problem er at det er dyrt å lage beistet enten som kostyme, make-up eller som CGI. Det er kanskje derfor det sjelden lages filmer om varulver sammenlignet med vampyrer og zombier. Her er de 12 beste varulvfilmene i kronologisk rekkefølge:

The Wolf Man

Universal hadde allerede laget Werewolf in London i 1935, men det var The Wolf Man (1941) som for alvor etablerte varulvmyten på film slik vi kjenner den i dag. Dette var en slags modernisert variant av den greske myten og en tragedie om en mann på feil sted til feil tid. Det var en original historie og slik Bram Stoker fant på karakteren Dracula og Mary Shelly fant opp Frankenstein, var det manusforfatter Curt Siodmak som fant på historien om varulven slik vi kjenner den i dag. Elementer som vi kjenner som folklore om varulv og som fortsatt brukes i dag ble etablert i filmen The Wolf Man.

Dette er elementer som at hvis du blir bitt av en varulv så blir du til en varulv. Det var Siodmak som sørget for at det bare var en sølvkule, en sølvkniv eller en spaserstokk med sølvhåndtak som kunne drepe en varulv og dette var en kobling til kirkens bruk av sølv. Annen folklore var at varulven kun viser seg på fullmåne eller når blomsten storhjelmen blomstrer. En annen av hans oppfinnelser som etter hvert forsvant var at varulv ser et pentagram på hånden til sine ofre. Filmen varer kun i 70 minutter og er relativ enkel i sin handling sett i lys av senere filmer. Men den har fått enorm påvirkning.

Lykantropi: varulvisme, en psykisk lidelse der mennesker innbiller seg at de er varulvmenn. Ifølge en gammel legende som holdes i hevd enkelte steder, antar ofrene faktisk de fysiske trekkene til dyret. Talbot Castle er et av stedene der dette fenomenet har blitt påvist. Larry Talbot er hjemme etter 18 år i USA og skal ta over godset på den engelske landsbygda etter sin far sir John Talbot. I byen møter Larry den vakre butikkansatte Gwen Conliffe, kjøper en spaserstokk preget av et håndtak i sølv utformet som en ulv i hennes foretning, og de avtaler å dra på et sigøynermarked. Gwens venninne Jenny besøker en spåmann som ser et pentagram i hånden hennes. Jenny angripes av en ulv, Larry kommer til unnsetning og blir bitt før han dreper dyret. Mens en sigøyner blir funnet død har spor etter angrepet forsvunnet fra Larrys kropp dagen etter.

På samme måte som SIodmak var ansvarlig for varulvfilmens folklore skulle effektskaper Jack Pierce skape varulvens utseende. I all hovedsak er varulvens fremtoningen rimelig lik fortsatt i dag. Pierce hadde allerede laget sminke for de ikoniske monstrene Frankenstein og The Mummy samt for skuespilleren Henry Hull i Werewolf of London. Hull ønsket ikke å sitte fastlåst til en stol i mange ukomfortable timer og ønsket at hans ansikt skulle være mer synlig. Dermed var ikke Pierces visjon fullendt, og det var først på The Wolf Man at Pierce fikk utnyttet sine ferdigheter til fulle. Med hår fra jak-okser møysommelig pålimt og trimmet, en falsk snute samt en langvarig timelapse-fotografering, ble den tidlige varianten av transformasjonen fra menneske til varulv skapt.

I retrospektivt lys er dette en svært vågal film. Ikke grunnet varulv og skrekk, men dens kobling til samtidens hendelser og krigen i Europa. Curt Siodmak var en tysk jøde på flukt fra Nazi-Tyskland hvor han hadde opplevd menneskets ondskap før han kom til Hollywood i 1937. I filmen antydes det at det er omreisende sigøynere som sprer og er kilden til filmens varulv. Med sin rasepolitikk utførte Nazi-Tyskland et folkemord på sigøynere, og dermed ligger det en parallell til jødeforfølgelsen som foregikk i Siodmaks hjemland. The Wolf Man er en svært visuelt drømmende film, Innspilt i studio med mye tåke. Den prøver også å gi en rasjonell forklaring på hvordan sinnet spiller Larry et puss og at varulv bare er en myte. Det ble laget syv Wolf Man-filmer i denne perioden hvor førstefilmen ble en langt større filmatisk og kommersiell suksess enn Werewolf of London. Premieren var en uke etter angrepet på Pearl Harbor og den ble raskt ansett som en mesterlig film, og siden fått klassikerstatus. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, kan sees på Google Play.

The Howling

Det virkelige store varulvfilmåret er 1981 med sine fire store filmer. Det startet med The Howling (1981) sluppet i april og ble avsluttet med komedien Full Moon High (1981) i oktober. Det hadde blitt laget flere varulvfilmer i perioden 1941 frem til 1981, blant annet britiske Hammer Film Productions eneste varulvfilm The Curse of the Werewolf (1961). Den baserer seg på romanen «The Werewolf of Paris» av Guy Endore fra 1933 som regnes for å være den første skikkelige varulv-romanen og som gjorde for varulver det Bram Stokers Dracula gjorde for vampyrer. Men det er altså The Howling som skal bli den første store klassikeren fra 1980-tallet.

Steven A. Lane hadde plukket opp romanen til Gary Brandner fra 1977 og følte det var en god filmatisk historie. Han fikk tak i personen som satt på rettighetene, tok prosjektet videre til produksjonsselskapet AVCO som byttet ut regissøren og tok inn Joe Dante som tidligere hadde laget grøsseren Piraya (1978). Dante sørget for å få skrevet nytt manus som tar seg store friheter fra romanen, men med satirisk særart han skulle bli kjent for. Det ble laget stadig oppfølgere, Christopher Lee kan sees i andrefilmen. I tredjefilmen vender de til opphavet og er tro mot romanen., men budsjett blir stadig mindre for hver oppfølger. The Howling spiller på allerede etablert mytologi og byr dessuten på noen nye oppfinnsomheter.

Nyhetsankeret Karen White (Dee Wallace) er ute på oppdrag i Los Angeles sex- og horestrøk hvor hun skal møte seriemorderen Eddie i samarbeid med politiet. Det er så vidt hun slipper unna med livet i behold og møtet gir henne hukommelsestap og alvorlig traumatiske skader. Hennes lege sender henne derfor til rekonvalesensklinikken The Colony langt utenfor allfarvei. Sammen med sin ektemann Bill (Christopher Stone) introduseres de for den mystiske nymfomane Marsha og hennes bror TC som gir Karen ytterligere bekymringer. Hun ringer sin reporterkollega Terri og ber henne komme og besøke henne. Hun har oppdaget at Eddie er sporløst forsvunnet fra likhuset.

Los Angeles er en skitten by preget av frykt, slik vi også skal se i Wolfen. Vi opplever vesenets bevegelser fra dets synsvinkel, et fellestrekk for flere av filmene fra denne tiden. Varulvene svært hårete, er høye med lange ben og står oppreist, i An American Werewolf in London går de på fire ben. De har lange klør, er litt forsiktige og langsomme og har ikke den samme styrken vi er vant til. På et antikvariat får Terri høre at fullmåne bare er noe som er funnet opp av Hollywood, med et slags nikk til The Wolf Man (1941). I en annen scene i filmen ser Karen og ektemannen på The Wolf Man på TV. I The Howling sies det at vesenene er shape shifters og at en varulv kan skifte form når han vil, både dag og natt. De må drepes med sølvkuler eller drepes med ild. Det er den eneste måten å ta dem på og de kommer tilbake fra de døde om man ikke dreper dem på riktig vis. Filmen tilfører ny filmatisk mytologi som at avkappede kroppsdeler kan vokse ut igjen og at de ser ut som før bare noen dager senere.

Filmen ble laget i en tid hvor spesialeffekter ofte var denne sjangerens store trekkplaster, og med The Howling er de imponerende praktiske effektene en stor del av filmens hovedattraksjon. Metamorfose og forvandlingsscene er lang og omfattende, vi får også forvandlingsscene tilbake til menneske. Filmen venter med å vise vesenet i sin fulle helhet og dermed blir det et ekstra kraftfullt og imponerende skue når det først viser seg. Rob Bottin, som jobbet for Rick Baker, står bak effektene og hadde oppblåsbare blærer som gjør forvandlingen spesiell i denne filmen. Dante skulle få enda større suksess med Gremlins (1984) hvor effekter igjen spilte en viktig rolle. The Howling ble en moderat suksess og fikk syv oppfølgere av varierende kvalitet. En slags nyinnspilling har blitt annonsert fra Andy Muschietti for Netflix. Filmen ble utgitt på DVD av Sandrew Metronome på norsk i 2004 og en god britisk Blu-ray utgave finnes også å få kjøpt.

Wolfen

Forfatteren Whitley Strieber skrev to romaner som ble til kjente filmer. I 1978 ble boka «The Wolfen» lansert, siden skrev han romanen som The Hunger (1983) er basert på. Michael Wadleigh var kjent for dokumentaren Woodstock (1970) og den svært ambisiøse Wolfen (1981) skilte seg såpass fra sedvanlige studiofilmer at det kanskje ble hans eneste spillefilm. Wolfen havnet i skyggen av årets mer kjente varulvfilmer og samtidig kan man også stille spørsmålstegn hvorvidt Wolfen er en varulvfilm eller ikke. Det er en urban thriller hvor New York fremstilles som en by preget av frykt og paranoia. Den ble lansert i en tid hvor landet var preget av en energi- og økonomisk krise som hang igjen fra 1970-tallet. New York var herjet av politiske problemer, narkotika og gjenger. Byen gjennomgikk dessuten en byfornyelse i finanselitens ånd og Wolfen kommenterer de nye luksuriøse leilighetskompleksene.

New York-detektiv Dewey Wilson etterforsker de brutale drapene på finansmannen Van Der Ver, hans kone og deres privatsjåfør. På den ene siden indikeres det at terrorister kan stå bak samtidig som skader på ofrene tyder på at de har blitt lemlestet av ville dyr. En zoolog bekrefter at funn av dyrehår på ofrene stammer fra ulv. Sammen med partner Rebecca fører Wilsons etterforskning dem til en gruppe indianere som forteller ham en legende om en overlegen art som en gang hersket i området, men som nå lever og jakter i New Yorks slum.

Wolfen byr på klassiske elementer fra den filmatiske mytologien hvor ulven er et farlig vesen og angriper under fullmåne. I tillegg bærer Van Der Vers sjåfør en ring med et pentagram som et hint til The Wolf Man. Wolfen skiller seg derimot radikalt ved at den tar utgangspunkt i indianersagn med hamløpere hentet fra Navajo-indianeres sagn. Beistets synsvinkel er filmet fra lav vinkel i høyt tempo og i flyktige bevegelser som et slags varmesøkende termokamera som illuderer bevegelsene til et dyr. Dette innovative og lekne grepet ble senere imitert i Predator (1987). Wolfen har utrolig vellagde og blodige spesialeffekter som appellerer til sjangertilhengere, dog ser vi ingen transformasjonsscene.

Det er en mørk og dyster film med en politisk og sosial kommentar til byens utnyttelse av indianere og de hjemløse. Etterforskningsbiten gjør den til en svært interessant og tidsriktig kriminalthriller med utrolige høydebilder fra toppen av broer hvor fryktløse indianere jobber. Historien i seg selv er noe abstrakt, det er intet klassisk narrativ. Samtidig er den innovativ der den omhandler en eldgammel legende med overlevelse og beskyttelse av jaktterritorium. Sjangermessig ligger den i grenselandet til varulvsjangeren og skiller seg sådan sterkt fra det som ble etablert med The Wolf Man i 1941. Wolfen ble produsert av Orion, distribuert av Warner Bros. og spilte inn 10 millioner dollar på sommeren mens An American Werewolf in London spilte inn 30 millioner dollar senere på høsten. Filmen ble ikke vist på kino i Norge, men ble utgitt på VHS noen år senere. En god britisk Blu-ray utgivelse anbefales. Kan strømmes på iTunes og Google Play.

An American Werewolf in London

Etter mann i apekostyme-filmen Schlock (1973) og suksessfulle Animal House (1978) hadde John Landis nok makt og kontroll til å filmatisere sitt gamle manus skrevet mens han jobbet på Kellys helter (1970). Med An American Werewolf in London (1981) ga han ny giv til varulvfilmen og endret forvandlingens regler. Uansett hvor mange ganger man har sett den byr den alltid på et godt gjensyn. England ble valgt grunnet intensiver, effektskaper Rick Baker hadde allerede takket ja til The Howling, men forlot jobben for å jobbe med Landis. De respekterte begge de gamle Universal-filmene, men ville ha transformasjonen bort fra en statisk stol og ville gjøre det smertefullt og i bevegelse. Baker ønsket beistet på to føtter, Landis ønsket på alle fire.

Hold dere unna heiene, bli på veien, sier en mann som gir to amerikanske ryggsekkturister skyss i nord-England på deres 3 måneder reise. De finner den lokale puben «Det slaktede lam», møter skeptisk lokalbefolkning, spør om pentagrammet på veggen før de får beskjed om å gå samtidig som de må passe seg for fullmånen. Jack drepes av et beist mens hardt skadet David overlever angrepet. Han våkner opp på et sykehus i London tre uker senere pleiet av sykesøsteren Alex. Så overnatter han til Alex, men en transformasjon er i anmarsj.

På snedig vis fortelles David at han er i ferd med å bli en varulv av sin døde og lemlestede venn Jack som hjemsøker ham og sier at han går på jorden i en slags limbo til varulvens blodlinje blir brutt. Bare noen som står varulven nær kan drepe det. Videre betror David seg om sine opplevelser til Alex, samtidig som han desillusjonert prøver å gi en rasjonell forklaring på sine marerittaktige drømmer og visjoner. Filmen blander ny og gammel mytologi. Da de ser pentagrammet på puben, refererer David og Jack til dets bruk i The Wolf Man og siden nevnes filmen på nytt av David til Alex. Vi får fullmåne, synsvinkel hos beistet i lavtliggende vinkel, men sølvkuler ignoreres.

Den er mild, leken og har en humoristisk undertone med en perfekt miks mellom humor og skrekk. Det er innslag av det absurde og voldelige med marerittene. Her får vi nazidemoner og vi besøker også sexbutikker med porno som i The Howling. Angrepsscener mer antydes i korte glimt enn å vise i full detalj, men det er transformasjonsscenen i fullt lys som er filmens pièce de résistance. Det tok en uke å filme den, laget av Rick Baker. Den er utrolig velkomponert og legger listen for kommende filmer. Ingen hadde sett maken til Bakers effekter og ikke minst resultatene av de grusomme angrepene. Til tross for at kritikerne ikke likte filmen ble den banebrytende ved at Baker ble den første som vant Oscar for beste make-up. Dataeffekter i oppfølgeren An American Werewolf in Paris (1997) var ikke like elegante. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, kan sees på SF Anytime og iTunes.

The Company of Wolves

Til sin surrealistiske andrefilm The Company of Wolves (1984) presenterte den irske regissøren Neil Jordan flere mindre fortellinger, nesten som en antologifilm, i en fragmentarisk drøm tilhørende en ung jente. Utgangspunktet var feminist Angela Carters novellesamling The Bloody Chamber fra 1979. Hun hadde blandet sammen varulvmytologien og historien om Rødhette og ulven med kvinner som står i opposisjon mot patriarkatet. Jordan selv har hele tiden tviholdt på at det ikke er noen grøsser eller skrekkfilm og at en slik kategorisering dermed kan villede publikum. Sjangerfantaster på den andre siden omfavner den som et viktig bidrag til varulvsjangeren. i Norge ble den distribuert som Ulvenes natt på kino i 1985.

Rammefortellingen er den sovende tenåringsjenta Rosaleen (Sarah Patterson) og hennes drøm i dagens samfunn. I drømmen jages hennes storesøster i skogen og blir tatt av dage av ulver. Hun sendes til sin bestemor lengre inn i skogen hvor bestemoren forteller henne en rekke fantasifulle historier hvor ulver er sentrale skikkelser og om menn som tar ulvens form. Drømmen går over til å bli filmens fortelling i det som Jordan omtaler som en kinesisk boks-struktur med historier i historien og som veksler mellom drøm og virkelighet.

Historien er i hovedsak satt til 1800-tallet i en tid hvor ulven var myteomspunnet, men er også satt til etter bilens inntog. I tillegg til den surrealistiske fortellerstrukturen er kulisser svært surrealistisk og drømmende full av tåke og mystikk, skapt av produksjonsdesigner Anton Furst. Han laget siden Vietnam i Stanley Kubricks Full Metal Jacket (1987) og Gotham i Tim Burtons Batman (1989). I tillegg til ekte ulver er spesialeffektene blodige, annerledes og forseggjort. Christopher Tucker hadde gjort make up og spesialeffekter på Star Wars (1977) og Elefantmannen (1980) og har laget en transformasjonsscene mer i tråd med Wolfens hamløpere enn En amerikansk varulv i London. I tillegg får vi mekaniske beist fra Rodger Shaw med solid erfaring fra Star Wars og Indiana Jones.

Tematisk får vi et innblikk i en tenåringsjentes seksuelle oppvåkning, kjærlighet, begjær og tap av uskyld. Ulven fungerer som en metafor på det seksuelle beistet. Når menn har tatt jomfrudommen endrer de seg, sier bestemoren. Aldri forlat stien, spis aldri nedfallseple og stol aldri på en mann hvis øyenbryn møtes i midten, er et annet av filmens kjente sitater. The Company of Wolves kostet rundt 2 million dollar og spilte inn litt over det dobbelte. Den ligger i det udefinerte grenselandet mellom fantasy og grøsser, og slet nok med å finne sitt publikum. Jordan skulle siden vinne Oscar for beste originale manus for The Crying Game (1992) og siden utforske vampyrer i Interview with a Vampire(1994) og Byzantium (2012). The Company of Wolves ble utgitt på DVD I Norge på starten av 2000-tallet, men finnes også på Blu-ray fra Storbritannia.

Teen Wolf

Larry Cohen hadde allerede utforsket kombinasjonen varulv og komediesjangeren med Full Moon High (1981) hvor en High School fotballspiller blir til varulv etter en tur til Romania. Det var derimot Teen Wolf (1985) som opparbeidet seg kultfilmstatus innen segmentet. En av Michael J. Fox sine medskuespiller på TV-serien Family Ties var i barselpermisjon og han hadde en luke hvor han kunne spille inn Teen Wolf. Med inspirasjon fra I Was A Teenage Werewolf (1957) ble filmen spilt inn på få uker med en produksjonskostnad på mindre enn 2 millioner dollar. Parallelt med innspillingen hadde også Robert Zemeckis noen uker ut i innspilling av Back to the Future (1985) funnet ut at Eric Stoltz ikke passet i rollen Marty. Fox fikk rollen midt i innspillingen av Teen Wolf og måtte løpe mellom settet på to filminnspillinger.

Den upopulære atleten Scotty (Fox) spiller basketball på High School, men laget hans er elendig. Plutselig får han supergod hørsel, mørkere stemme og lysende øyne. Ved neste fullmåne forvandles han til en varulv og med sine dyriske krefter blir han snart fremgangsrik både på basketballbanen og hos jentene, til hans gode venninne Boofs forargelse. Snart tvinges han til å ta flere hårreisende beslutninger.

Teen Wolf er nok en film om ungdom i endring og som en senpubertal fase blir Scottys varulvforandring en metafor på manndom. Manndom illustreres med superhørsel, sterk luktesans, mørk stemme, lysende øyne, autoritet og overbevisning. Fysisk får han spisse ører, huggtenner og lengre negler. Forvandlingen pågår over en hel dag, før den komplette transformasjonen finner sted foran speilet på badet. Det er en mildere type, men likefull fin og effektfull med boblende hud og ansikt som strekker seg. Varulven har mye skjermtid og derfor er nok make-up enklere og mer familievennlig. Med store krefter kommer et stort ansvar, sier Scottys far. Videre sier han at man ikke må tro på alt man ser på film og dermed distanserer handlingen seg fra all mytologi funnet på siden The Wolf Man fra 1941.

På innovativt vis kan Scotty bli en varulv når han selv ønsker det, noen ganger kommer det når han minst ønsker det. Scotty har ikke blitt bitt, det er arvelig og tematisk fungerer varulven som en metafor på popularitetens skyggeside med alterego, egosentrisme og tap av venner. Teen Wolf er tøysete familiefilm med en humoristisk sidekick. Det er ingen grøsser, ingen blir drept og den balanserer mellom det fjollete og det skumle. Grunnet to parallellinnspillinger spiller Fox naturligvis en karakter svært lik den i Back to the Future. Selv om filmen hadde vært ferdig lenge satte de forutseende skaperne av Teen Wolf lanseringsdato en måned etter Back to the Future. Den uavhengige filmen ble en monsterhit, spilte inn over 33 millioner dollar og ble en av de største suksessene i 1985. En oppfølger kom noen år senere, dog uten Michael J. Fox. Utgitt på DVD i Norge og kan også kjøpes på britisk Blu-ray. Kan strømmes på iTunes og Google Play.

Silver Bullet

De med forkjærlighet til sjangeren og et hang til 1980-tallets retronostalgi kjenner godt til Stephen Kings bok «Cycle of the Werewolf» fra 1983. King skulle selv skrive manus til filmatiseringen Silver Bullet (1985). Med Dino de Laurentiis som produsent startet produksjonen med Don Coscarelli, best kjent for sine Phantasm-filmer, som regissør. Uenigheter rundt varulvens skikkelse skulle skape konflikter og Coscarelli forlot settet og ble erstattet med debutanten Daniel Attias. Filmtittelen spiller på tvetydig vis både på en metode for å drepe en varulv, men også den motoriserte rullestolen til filmens hovedrolle Marty.

Våren 1976 preges småbyen Tarker´s Mills av flere plutselige drap. Samtidig som byens borgere samles til borgervern for å finne en psykopatisk morder, og som fører til at flere dør, vet 11-åringen Marty (Corey Haim) sannheten. Etter at hans bestevenn Brady blir drept, vet Marty at det er en varulv som dreper småbyens befolkning. Han har selv sett beistet og frykter at han er neste offer, men ingen tror på ham. Sammen med sin 15 år gamle søster Janie og onkel Red (Gary Busey) igangsetter Marty en plan for å fange varulven.

Silver Bullet er en mildere varulvfortelling med sjarm og tidstypiske humor, ikke ulikt Joe Dantes film. Som flere Stephen King-filmatiseringer som It og Stand by Me handler det om ungdommer som havner i trøbbel. Siden har den nostalgiske fortellerstilen fått en slags renessanse med blant annet TV-serien Stranger Things. Vi serveres klassiske sjangerelementer som fullmåne, vi ser beistets bevegelser fra dets synsvinkel og tåken brukes på innovativt dog noe klisjefullt vis. Både filmens helt og skurk er svært annerledes enn i andre sammenlignbare filmer. Onkel Red sier på metaaktig vis i en scene, med referanse til The Wolf Man (1941), at psykopater er mer aktive når det er fullmåne.

Silver Bullet byr på en fin mengde spesialeffekter, til tider også blodige. Transformasjonsscenen har litt mer plastikk enn pels, og antyder dermed et lavere budsjett. Samtidig kan man ane uenighetene til varulvens utsende som skapte et regissørbytte. Varulven er rask, kraftig og voldelig. På innovativt vis tilføyer filmen ny mytologi hvor det antydes at en varulv ikke lenger trenger fullmåne for å forvandles. En varulv er stadig i endring og forvandling helt opp mot fullmånen, og filmen har dermed noen likheter til Teen Wolf. Med et nylig gjensyn er den kvalitetsmessig litt mer tøysete enn de gamle minnene antydet. Silver Bullet ble utgitt på DVD i Norge i 2003 og nylig ble en Blu-ray utgitt i Sverige.

Wolf

Wolf (1994) var pasjonsprosjektet til Jack Nicholson som her er perfekt castet som hovedrollen Will Randall. Utgangspunktet for historien var en turopplevelse han og hans forfattervenn Jim Harrison hadde på hyttetur hvor de fant tilbake til sitt indre beist. Nicholson valgte selv ut regissør Mike Nichols kjent for klassikere som The Graduate (1967) og Catch-22 (1970). Wolf  ble lansert to år etter Francis Ford Coppolas Dracula (1992) og noen måneder før lansering av Kenneth Branaghs Frankenstein (1994). Mens disse to var satt til fortiden ble Nichols filmatisering en moderne fortelling om maktkamp og hierarki samt seksualangsten til en eldre mann som opplever at kona har et forhold til yngre viril mann. Begrepet varulv brukes ikke og mytologiske elementer som sølvkuler erstattes med alternativ mytologi.

Det er fullmåne og forlagssjef Will Randall (Jack Nicholson) fra New York kjører på en snøkledd øde fjellvei i Vermont da en ulv plutselig bykser ut fra mørket og blir truffet av bilen. Da Will undersøker ulven blir han angrepet og bitt før den forsvinner. Samtidig har Mr Alden, eieren av forlaget, bedt Will tre ut av sin stilling. Forholdet med kona Charlotte er anstrengt, hun har et forhold til en yngre mann. Men den vanskelige jobbsituasjonen snus til hans fordel da sjefens datter Laura (Michelle Pfeiffer) blendes og forføres av hans nyvunnet dyriske utstråling. Han våkner med skjerpede sanser, fornyet energi og en sterk appetitt på livet.

Transformasjonsscenen er like mye metaforisk som fysisk. Will Randall er en eldre mann som har visnet. Etter bittet føler han seg derimot kraftfull og levende, hele 20 år yngre og han klarer ikke motstå tilnærmingen til unge Laura. Will får økt seksualdrift og hår vokser der det tidligere var tynt. Rent fysisk er transformasjonsscenen mild med mer sofistikert, realistisk og mer menneskelig make-up. Resultatet er en slags hybrid mellom menneske og ulv. Overgangen er langsom og foregår gradvis over lang tid frem til fullmånen er komplett med stadig mer hårvekst, sideskjegg og gule øyne. Rick Baker står bak effektene og filmen suppleres med flere blodige og voldsomme effekter.

Varulv som uttrykk blir ikke brukt i filmen, i stedet refereres det til demonulven som bare blir ond hvis objektet allerede er ondt i utgangspunktet. Will oppsøker en indianer og medisinmann, som en hyllest til spåkonen i The Wolf Man, som forteller at han er i ferd med å bli til en ulv. Reglene er at ulven hviler på dagen og streifer om natten. Den vokser i mennesket den har besatt frem til fullmåne, så fortærer den ham. Det antydes at man ikke trenger å bli bitt, det holder å ha villskapen i seg. Metamorfosen kan stanses med urter, riter og en amulett som kan holde det i sjakk. Regien til Mike Nichols er klassisk i stil og tone, men Wolf er annerledes som varulvfilm og skiller seg fra grøsseren og er i stil og tone nærmere en Alfred Hitchcock thriller. Hukommelsen husker den som en middels film da den kom, men sett i et retronostalgisk lys av varulvfilmsjangeren som helhet holder filmen god kvalitet i dag. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, kan strømmes på SF Anytime, TV 2 Play og iTunes.

Ginger Snaps

Seksten år etter The Company of Wolves skulle Ginger Snaps (2000) igjen ta sjangeren i en feministisk retning og med kvinnelige hovedroller. På lignende vis som Stephen King-filmatiseringen Carrie (1976) skulle den kvinnelige menstruasjon kobles med overnaturlige krefter. Ginger Snaps gjorde seg sterkt bemerket på Toronto internasjonale filmfestival hvor den ble belønnet med prisen for beste Canadiske film.

Merkelige ting skjer i en liten forstad i Ontario Canada. To utstøtte søstre forakter alle rundt seg og er besatt av døden, de har til og med inngått en pakt om at de skal dø sammen. Det eneste de synes er noe gøy er å iscenesette sine egne dødsfall og ta bilder av det. Ting går derimot litt over styr når 16 år gamle Ginger (Katharine Isabelle) får mensen samme dag som hun tilfeldigvis også blir bitt av en vilt dyr. Nå må Ginger og hennes 15 år gamle søster Brigitte (Emily Perkins) kjempe mot ettervirkningene og finne en kur.

Ginger blir bitt en natt med fullmåne like før Halloween. Forvandlingen skjer noen dager senere, både kroppslig og med hennes temperament. Sårene etter møtet med villdyret gror mistenkelig fort og ikke lenge etter begynner det å vokse ut noen underlige stive hår hos Ginger. Hun muterer til en sexy, ukontrollerbar kvinne. Praktiske effekter med make-up uten CGI. Filmens budsjett tillot ikke den store forvandlingsscenen og i stedet blir forvandlingen mer psykologisk. Filmen er vågal, svært blodig og byr på mørk humor.

Transformasjonen og kvinnelig karakters forvandling blir metaforisk bilde på puberteten. Siden skulle koblingen mellom tenåringsjentes seksualitet og varulvtema gjenbrukes først i Twilight-regissør Catherine Hardwickes Red Riding Hood (2011) og deretter i Wildling (2018). Ginger Snaps med et budsjett på $4,5 millioner var svært innovativt og er fortsatt elsket av sjangerpublikummet. Filmen ble en stor suksess i hjemlandet Canada samt Storbritannia og Australia. I Norge hadde filmen blitt kjøpt inn av Scanbox med DVD-distribusjon, men via programmet Midnight Movie Madness presenterte Oslo Kinematografer skrekkfilmer uten vanlig kinodistribusjon og Ginger Snaps var en av de som ble vist i et begrenset vindu på kino i Norge. Etter internasjonal suksess fikk Ginger Snaps tre oppfølgere av varierende kvalitet.

Brotherhood of the Wolf

Et ulvelignende beist drepte ca. 100 mennesker i regionen Gévaudan i Frankrike på 1760-tallet. Dette var et område rikt på sagn og myter, deriblant varulver. En omfattende og intens jakt på beistet ble igangsatt og bevæpnet med sølvkuler klarte de å drepe beistet. Den franske filmen Le pacte des loups (2001) eller, Ulvenes klan som den heter på norsk, tar utgangspunkt i denne sanne historien, men i stedet for en nøktern og historisk korrekt fortelling har manusforfatter Stéphane Cabel og regissør Christophe Gans med fri fantasi spunnet videre og diktet opp en original historie.

Året er 1764, ridder og naturforsker Grégoire de Fronsac og hans mystiske blodsbror Mani ankommer regionen Gévaudan og beistets land. De er verken jegere eller soldater, men har i oppgave å spore opp beistet, stoppe det ut og ta det med til kongen i Paris. Alle overlevende sier at beistet er større enn en ulv, stor som en ku, og at vanlige kuler ikke biter på det. Lokalbefolkningen tror det er en demon mens Grégoire prøver å overbevise dem om at tiden med drager og fabler er forbi. Den største jakten i landets historie begynner og involverer alle jegere i området.

Med bakgrunn i virkelige hendelser var dette en forfriskende innfallsvinkel på varulvfilmen, selv om det kan debatteres hvorvidt det er en varulvfilm eller ikke. Vi kan se den som en kamp mellom storbyen Paris og fremveksten av opplysningstiden mot landsbygdens middelalderske livssyn. Vitenskap og naturforskeren Fronsac mot landsbygdens fabler og myter. Dessuten innslag av datidens rasisme med Mohawk-indianeren Mani, spilt av Mark Dacascos, i en forhåndsdømmende landsbygdsosietet. Indianernes totem og ikke-menneskelig vesen bidrar ellers til varulvmytologien. Mytologisk åpner filmen med fullmåne og en av hovedpersonene har fått spesialbygd et våpen som kan skyte sølvkuler. Linken til The Wolf Man fra 1941 ligger her med et middelaldersk folk i Gévaudan som speiler sigøynerne og Fronsac oppsøker dessuten en spåkone, spilt av Monica Belluci. Ulver massakreres en masse og vesenet sees best i små glimt i tråd med fortellerteknikken etter Haisommer (1975).

Ulvenes klan er først og fremst en svært stilistisk film, hvert bilde med de minste detaljer er velkomponert på utsøkt vis. Den danske filmfotografen Dan Lausten kom fra Nattevakten (1994) og har senere jobbet med Guillermo del Toro og John Wick-filmene. Det er skapt en særegen og uhyggelig fransk landsbygd med forvridde trær og hvor alt er dekket av et ugjestmildt og dystert slør. Med inspirasjon fra kinesisk kampsportfilm får vi også imponerende og stilistiske kamper. Kostymer er flotte og har riktig brukt patina. Filmens historie er interessant, men den blir kanskje litt vel overambisiøs og resultatet er mer stil over innhold. Filmens største ankepunkt i dag er noen digitale effekter med beistet skapt av Jim Hensons Creature Shop som dessverre ikke har tålt tidens tann. Kurt Sutter, skaperen av TV-serien Sons of Anarchy, jobber for øvrig med en spillefilm om samme beist med Jason Blum fra Blumhouse som produsent. Gikk på kino i 2001 og siden lansert på DVD.

Dog Soldiers

Etter å ha redigert film i 8 år ønsket Neil Marshall å regissere selv og ideen var enkel: soldater mot varulver. Med oppvekst på 1980-tallet blander han sin kjærlighet for skrekkfilmer som The Howling og An American Werewolf in London med krigsfilm som Zulu, ispedd plot fra Assault On Precinct 13 og Rio Bravo. Han brukte seks år med manusrevidering og utviklet varulvskikkelsen i tråd med et mindre budsjett. I tillegg får han med seg en konsulent fra den franske fremmedlegionæren som sikrer korrekt soldatsjargong og handlinger. Dog Soldiers (2002) er ikke den klassiske varulvens forbannelse og opprinnelseshistorie slik som mange av de andre filmene, men en actionfilm med oppskrift lik Aliens og Predator med varulven som fiende ispedd mørk britisk galgenhumor.

Cooper mislykkes i en militær treningsaksjon og får ikke bli en del av en jegertroppens spesialstyrke. Fire uker senere er Cooper og fem andre på en annen militær øvelse som en del av hæren midt i den skotske ødemarken. De kommer over en kaptein fra jegertroppen og de blodige restene av hans mannskap. Øvelsen er over og de skifter til skarp ammunisjon. Det er en fiende i skogene rundt dem og ved hjelp av zoologen Megan forskanser de seg på et lite gårdsbruk hvor de må klare seg til soloppgang.

Handlingen foregår på fullmåne og det sies de er i et område hvor folk forsvinner uten et spor. Varulvene skiller seg ut som tynne, elegante, høye og feminine med stort hode. Dansere på stylter i kostymene skaper eleganse som beist på to føtter. Beistenes bevegelser filmes i sort hvit med lavtliggende kamera i høyt tempo.  Grunnet lavt budsjett filmes transformasjonsscenene av Bob Keen på delvis kreativt vis utenfor skjermen fremfor en lang kostbare scene. På innovativt vis ønsket Marshall at de forvandlet seg natten det er fullmåne, men ikke på et spesifikt tidspunkt og de kan holde tilbake forvandlingen. Zoologen Megan påpeker at sammenvokste øyenbryn bare er overtro, som et nikk til The Company of Wolves. Det er store mengder actionscener med skyting og alle tenkelige former for drapsvåpen som øks, sverd og sølv blir brukt i henhold til mytene. Og ikke minst sår som gror og gradvis forsvinner.

Dog Soldiers var en innovativ og ambisiøs debutfilm som kostet £2 millioner. Den føles dog noe datert i dag, men er fortsatt et solid innlegg i sjangeren med sin hybrid av det militære og varulver. Klipperytmen er svært høy, Marshall var både produsent, manusforfatter, regissør og klipper. Tidlig ser vi beistene kun i korte glimt som holder på spenning og mystikk. Den ble elsket av kritikere og publikum og har blitt en kultfilm. Dog Soldiers skulle egentlig danne en trilogi, men rettighetshavere gikk aldri videre med regissørens plan og i stedet fikk Marshall et enormt gjennombrudd med The Descent (2005). I Norge ble Dog Soldiers kinolansert som en del av tidligere nevnte Midnight Movie Madness og er kun utgitt på DVD. Britiske Second Sight har nylig utgitt en forseggjort fysisk utgave med en nyoppusset versjon i 4K. Filmen kan også sees på Blockbuster og SF Anytime.

The Wolfman

Varulvsirkelen er sluttet med The Wolfman (2010), en kreativ nyinnspilling av The Wolf Man fra 1941. Her spinnes det videre på varulvfilmens opphav og vi serveres nok en opprinnelseshistorie. 2010-versjonen er tro mot originalen, men er oppgradert og tar seg friheter i form av et Shakespearsk far-sønn-drama som er voldeligere, mørkere og mer blodig. Stadig bruk av skvettescener brukes antageligvis for å tiltrekke seg et yngre publikum. Filmen ble uvanlig nok regissert av Joe Johnson som i stedet for skrekkbakgrunn tidligere hadde laget mer familievennlige filmer som Kjære, jeg krympet barna (1989), Jumanji (1995) og Jurassic Park 3 (2001). Dermed ble også resultatet bare middels interessant.

England 1891, Lawrence Talbot (Benicio del Toro) reiser tilbake til Blackmoor for å hjelpe Gwen Conliffe (Emily Blunt) med å finne Ben som også er Lawrences bror. Ben gjorde forhandlinger med sigøynere i landsbyen før han forsvant på mystisk vis. Sammen med flere fra lokalbefolkningen blir Ben funnet drept. Under nok et angrep i landsbyen blir Lawrence skadet, men reddes av sigøynere. Samtidig har Scotland Yard-offiseren Aberline (Hugo Weaving) blitt sendt for å gjøre undersøkelser om de merkelige hendelsene.

Historien er i hovedsak lik originalen og beholder elementer som fullmåne, stokken med ulvehode av sølv, de mystiske sigøynerne som antas å være opphavet i problemene og den klassiske opprinnelseshistorien med en tilfeldig persons forbannelse. Nå får vi også en bakenforliggende historie til hvorfor Lawrence ble sendt bort til USA, en forklaring på Lawrence mors endelikt, et mer anstrengt og giftig forhold til hans far, nå spilt av Anthony Hopkins, og naturligvis sølvkuler. Pentagrammet er borte, men en amulett har en viktig rolle og bare noen som elsker den forbannede kan fjerne forbannelsen. Nå er også en bibelsk kobling til Nebukadnesar, profeten Daniel og forvandling til en ulv.

Varulven har god luktesans, svært god hørsel og flammer er dessuten svært farlig for en varulv. I stil med originalen viser den ikke hele transformasjonen. Mye på grunn av originalfilmen ønsket Rick Baker å jobbe med spesialeffekter og han spurte selv om jobben til denne filmen. Effektene er blodige, voldelige, byr på mange kreative drap og litt CGI. For syvende gang vant Baker Oscar for beste make-up. Regien til Joe Johnson er derimot svak der den ikke tilfører sjangeren eller originalfilmen noe spesielt utover å være en mer pompøs blockbuster med kjente skuespillere. Det er et av flere forsøk på å relansere Universals klassiske monstre i ny drakt, slik vi har sett med The Mummy og nylig med Den usynlige mann. Nok en Wolfman med Ryan Gosling regissert av Leigh Whannell for Blumhouse har vært på trappene, men fortsatt ikke blitt materialisert. Finnes på DVD og en 17 minutter lengre unrated-versjon ble utgitt på Blu-ray med litt mer blod og vold. Kan strømmes på SF Anytime, Blockbuster og iTunes.

Videre seertips

De med stor interesse for varulvfilmen og som ønsker flere titler utover de nevnte kan oppsøke følgende filmer av varierende kvalitet: Spanske Romasanta (2004), Wes Cravens Cursed (2005), Wallace & Gromit: Varulvkaninens forbannelse (2005), Skinwalkers (2006) med Rhona Mitra, spanske Game of Werewolves (2011), Werewolf: The Beast Among Us (2012), Wer (2013) satt til Frankrike, Twilight-regissør Catherine Hardwickes Rødhette og varulven (2014), Late Phases (2014), nederlandske Welp (2014), franske Cold Ground (2017) som befinner seg i found footage-sjangeren, Wildling (2018), The Wolf of Snow Hollow (2020) som kan sees på Amazon Prime, den finurlige Werewolves Within (2021) kan sees på Netflix mens Eight for Silver (2021), som ble omdøpt til The Cursed, fortsatt ikke er tilgjengelig.

Delta i diskusjonen