Finske filmer om andre verdenskrig er sterkt undervurderte. Finnene kriget to ganger mot sine naboer i øst og med dagens anspente situasjon i Europa er filmene stadig høyaktuelle.

Krigsfilmer lagt til andre verdenskrig kommer fra alle verdensdeler og varier i mange ulike sjangre. Blant disse utallige filmene er ofte de finske filmene oversett og undervurdert. Her hjemme har de oftest havnet i skyggen av våre egne eller de større internasjonale titlene selv om de ikke er så ulikt det norske i geografi, natur og i ånd. Den historiske koblingen er dessuten vesentlig da rundt 700 nordmenn deltok frivillig for å kjempe på finsk side under Vinterkrigen.

Slik som vår egen krigsfilmhistorie med stadige tilbakeblikk på Jan Baalsruds flukt og tungtvannsaksjonene på Rjukan, vender også finnene stadig tilbake til et sentralt verk. Finsk film hadde en blomstringstid på 1940- og 1950-tallet og her startet den filmatiske ferden til romanen «Ukjent Soldat». Finland kriget to ganger under andre verdenskrig, begge gangene mot nabolandet Sovjetunionen. Vinterkrigen, eller Finlandkrigen som russerne kaller den, anses som et stolt øyeblikk for finnene mens Fortsettelseskrigen i samarbeid med Tyskland er mer skambelagt. Russere er antagonister i alle filmene mens tyskere stort sett er fraværende.

I 1917 hadde Finland oppnådd full selvstendighet fra Russland, og ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939, erklærte Finland seg nøytral som de andre nordiske landene. Sovjetunionen hadde inngått en ikke-angrepspakt med Finland allerede i 1932 og en ny ikke-angrepspakt med Tyskland 23. august 1939. Da Tyskland angriper Polen 1. september 1939 økte spenningen i Europa og frykten for at Tyskland kunne angripe Sovjetunionen fra Finland via Leningrad-området. Derfor ønsket Sovjetunionen å styrke forsvaret av dette landområdet, men sovjetiske krav om å forpakte dette ble avslått av den finske ledelsen og ytterligere forhandlingsmøter førte ikke fram. Neste steg ble sovjetisk mobilisering og utarbeiding av en plan for invasjon av Finland. Finlands befolkning på i underkant av 4 millioner gjør seg derimot klar til å kjempe for sin nasjon.

Ukjent soldat (Tuntematon sotilas, 1955)

Den aller største finske krigsklassikeren og deres store nasjonalklenodium stammer tilbake til 1955.

Nederlaget etter Vinterkrigen førte til at finnene allierte seg med Tyskland for å ta tilbake landområdet Karelen. Fra 1941 til 1944 kjempet finnene i operasjon Barbarossa og invasjonen av Sovjetunionen, men finnene kaller den for Fortsettelseskrigen mellom Finland og Sovjetunionen. En av de som ble innkalt var den nitten år gamle husmannssønnen Väinö Linna som kjempet som frontsoldat i fem år. I 1954 kom hans bok «Ukjent soldat» som ikke var noen klassisk helteskildring, men en usminket gjengivelse fra soldatenes synsvinkel og hvordan de opplevde krigen. Linnas bok viste forakt for krigen og forfatteren baserte mye på sin egen krigserfaring. På overraskende vis ble den Nordens største litterære suksess og samtidig som boken hadde solgt 35.000 eksemplarer i Norge kom filmatiseringen Tuntematon sotilas (Ukjent soldat, 1955). Regien var ved landets ledende regissør Edvin Laine som senere skulle filmatiserte Linnas andre populære bokserie med Täällä Pohjantähden alla (Under polarstjernen, 1968).

Finland, juni 1941. Mobiliseringen pågår, og utstasjonerte soldater i treningsleirer skal forflyttes. Finland skal angripe Sovjetunionen for å ta tilbake okkupert territorium etter vinterkrigen. Vi følger et knippe soldater i et maskingeværkompani som utplasseres idet artilleriet og kampene begynner 22. juni. Noen er tøffe, andre er nervøse, men alle bruker humor for å holde motet oppe. De sendes inn i et sammenstøt, får litt hvile før de må ut å marsjere før de skal ut i strid igjen. Det kjempes i et snøkledd landskap, i skyttergraver og mot stridsvogner. Den fandenivoldske gårdbrukeren Rokka (Reino Tolvanen) har kamperfaring fra Vinterkrigen og havner stadig i klinsj med sine overordnede. Han mangler enhver form for disiplin, men han er deres beste soldat og de kan ikke unnvære ham.

Mer krig i Finland: «Sisu» – herlig blodig humor med Aksel Hennie – CINEMA

Ukjent soldat er et imponerende krigsepos som verken føles datert eller uaktuell, men som fortsatt fungerer overraskende godt i dag. Den har god flyt og dens episodiske struktur og fravær av strømlinjeformet historie kan tidvis minne om The Big Red One (1980). Den markerer seg med usedvanlig mange og lange skogskamper preget av store doser artillerieksplosjoner. I kontrast til datidens mange filmer laget i studio er den finsk-sovjetiske front innspilt i myr og skog. Midt i den drønnende krigføringen står det sterke samholdet mellom soldater i sentrum. Det går fra munter stemning i starten til å gradvis bli mer alvorlig idet kompaniet begynner å miste sine menn. Til tross for krigens alvor beholdes humøret opp med galgenhumor, tidvis på grensen til klassisk revy-humor. Det er dog ingen komedie, men en krigsfilm med lystige menn.

De eventyrlystne mennene som gikk inn i krigen er snart herdede veteraner. I takt med frafallet kommer stadig nye og yngre soldater, og ikke ulikt slikt vi har sett det i TV-serien Band of Brothers, vegrer de seg for å bli kjent med de nyankomme da de vet de skal falle innen kort tid. Den udisiplinerte karakteren Rokka er kanskje filmens mest sentrale og hans gjentagende kritikk mot sine offiserer blir et av filmens nøkkeltema. Utover dette oppleves det ikke slik at den har noen spesifikk agenda der den på nøytralt vis verken glorifiserer soldater eller krig. Det fiendtlige bildet er mindre synlig soldater i bakgrunnen og med sitt svart-hvitt-bilde fungerer innklippet autentiske arkivbilder på usedvanlig godt og sømløst vis.

Filmen varer i nærmere tre timer, men dens gode flyt fører til at den ikke føles for lang. I hjemlandet ble den en suksess uten like og med over 2,8 millioner solgte billetter topper den fortsatt listen over landets mest sette filmer med. Ukjent soldat har fortsatt en stødig klassikerstatus og siden 2000 har den årlig blitt vist på TV på selvstendighetsdagen 6. desember. 1955-versjonen kan anskaffes på DVD og Blu-ray med engelske tekster fra norske nettbutikker, men den andre filmatiseringen fra 1985 er vanskeligere å få sett. Rauni Mollberg debuterte på 1970-tallet og ble etter hvert ansett som en av landets fremste regissører. Med Ukjent soldat, (Tuntematon sotilas, 1985) presenterte han en litt annerledes tolkning av Laines roman. Her hjemme ble den utgitt som en todelt VHS-utgivelse, men i dag er den dessverre kun tilgjengelig på DVD og Blu-ray i hjemlandet uten noen undertekster.

Vinterkrigen (Talvisota, 1989)

I en gjennomgang av finske krigsfilmer bør man av kronologiske årsaker egentlig begynne med Talvisota (Vinterkrigen, 1989).

Vinterkrigen er betegnelsen på krigen mellom Finland og Sovjetunionen som utspilte seg mellom 30. november 1939 til 12. mars 1940. Mot en underlegen finsk hær igangsettes det en sovjetisk offensiv med luftangrep og infanteri støttet av stridsvogner. Den røde hær var dog dårlig utstyrt for vinterkrig og manglet offiserer etter Stalins utrenskninger. Finske tropper var derimot rustet for vinterkrig, ga stor motstand og klarte å stanse angrepet ved Det karelske neset. Til slutt endte krigen med sovjetisk seier og Finland måtte avstå store landområder. Det estimeres at 24.300 finske soldater falt eller forsvant mens sovjetiske tap anslås til over 131.000 falne.

Antti Tuuri opplevde lite av krigen ettersom han ble født i 1944, men ansees som en av de fremste forfatterne i Finland. Han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for «Skjebnedag i Österbotten» i 1985, året etter å ha gitt ut «Vinterkrigen». Filmatiseringen av Tuuris roman hadde premiere 50 år etter krigens start og utspiller seg ved Mannerheimlinjen under vinterkrigen.

Finland, 13. oktober 1939. Etter sovjetisk krav om landområder blir finske menn mobilisert. Martti Hakala sier farvel til kone og barn og lover sine foreldre å ta godt vare på sin yngre bror Paavo. De får utlevert uniformer, dødsmerke og begir seg ut på marsj mot grensen og fronten. Sivilbefolkningen evakueres mens soldater ved godt mot graver skyttergraver og gjør forskansningene klare. Vinteren begynner samtidig som det rapporteres om fiendtlige angrep. Deretter kommer bombardementet fra oven fulgt av sovjetiske stridsvogner og infanteri på bakken. De finske styrkene er underlegne, men de klarer å holde tilbake strategisk svakt fiendtlig frontalangrep. Men dette var kun det første av mange angrep i Slaget om Taipale.

Les også: Topp 7: De beste danske filmene om andre verdenskrig – CINEMA

Nok en gang imponerer finnene med en storslått og massiv produksjon. Vinterkrigen var den dyreste filmproduksjonen i Finland til da og byr på et beundringsverdig høyt antall soldater både på finsk og sovjetisk side. Den holder intet tilbake i ødeleggelse og preges utallige eksplosjoner fra et kontinuerlig artilleri. Krigen presenteres som noe jævlig og destruktivt som går utover den ordinære mannen. Det er en skyttergravskrig hvor de kjemper med det lille de har, inkludert det hemmelige våpenet Molotov cocktail, mot mektige stridsvogner. Snart skal fienden innse hvilke fare det innebærer å føre krig i de finske skogene.

Vi følger de to brødrene Martti og Paavo i deres daglige liv mellom slagene i skyttergravene og i den trygge bunkersen. Som i Ukjent soldat handler det om samholdet mellom fandenivoldske og hardbarka menn som kjemper med få ressurser mot en mektig motstander og kontrasten mellom de som har kjempet tidligere og de som opplever krig for første gang. Vi blir godt kjent med soldatene og vet at mange av dem skal falle. Videre tematikk er velkjent med aversjon mot befalet og deres ordre samt menn som ikke fungerer på permisjon, men som lengter etter å dra tilbake til krigen og deres frender.

Filmens store ankepunkt er at det ikke er noen tidsmessig god presentasjon utover at vinteren kommer med snøen. Det er lite som skiller Slaget ved Taipale og de påfølgende angrepene som følger og dermed føles det som en endeløs runddans av stadig angripende sovjetiske soldater. Filmens spilletid på over tre timer og et kvarter oppleves dermed noe langtekkelig selv om det paradoksalt nok finnes en enda lengre miniserieversjon på over fire timer. Pekka Parikka ble nominert til en Gullbjørn i kategorien for beste regi på filmfestivalen i Berlin i 1990 for siden bli Finlands offisielle Oscar-bidrag for beste fremmedspråklige film. Til tross for å være hyllet ble den aldri så suksessfull som ønsket og det endte med at produksjonsselskapet gikk konkurs. Hjemlandets fysiske utgivelser av Vinterkrigen på DVD og Blu-ray har engelske tekster og kan anskaffes i norske nettbutikker.

Framom främsta linjen (Etulinjan edessä, 2004)

Selv om Sverige sendte militært materiell til Finland, var nasjon ikke krigførende under andre verdenskrig.

En som derimot deltok både i Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen var den finsksvenske bibliotekaren Harry Järv. Hans memoarer «Permanent patrullverksamhet. En dagbok i bild från Svirfronten under ställningskriget 1942–1943» fra 2000 utgjør grunnlaget til spillefilmen Framom främsta linjen (Etulinjan edessä, 2004) regissert av finske Åke Lindman. Lindman var en god fotballspiller som spilte på det finske nasjonallaget, men han avslo et tilbud om å spille i Premier League til fordel for en skuespillerkarriere. I 1955-versjonen av Ukjent soldat spilte han en av de sentrale soldatrollene før han i 1961 også begynte som regissør. Framom främsta linjen er en finsk film, men omhandler infanteriregiment 61, et av to regimenter som besto av frivillig svenske soldater som kjempet under fortsettelseskrigen i 1942 til 1944.

Samtidig som den sovjetiske hæren rykker frem, må finnene kjempe hardt for å holde fronten i noen av de mest utmattende kampene landet noen gang har opplevd. Løytnant Harry Järv er i starten av 20-årene, men leder svenske soldater som forskanser seg, graver skyttergraver og bygger bunkerser mens de venter på det ventede fiendtlige angrepet. For disse soldatene er ikke artilleriet den største trusselen, men en snikskytter som stadig dreper deres medsoldater. Järv har ledet over tretti oppdrag på fiendens territorium, nå skal han nok en gang lede sine menn bak fiendens linjer og ta ut en russisk stilling samt fange en russisk soldat.

Framom främsta linjen er basert på fortellinger fra veteraner og krigstidsdagbøkene til ekte soldater og gir sådan et innblikk i det daglige livet til svenske soldater på Svirfronten. Den følger i stor grad det narrative grepet etablert med klassikerne Ukjent soldat fra 1955 og Vinterkrigen fra 1989. Nok en gang handler det om soldater som lever tett på hverandre, deres samhold og deres dagligliv i bunkersen og i skyttergravene. Krigføring pågår i samme type skog og myrlandskap som vi har sett tidligere og spenningen økes i takt med de stadige oppdragene de sendes ut på. Det er et hverdagslig blikk på livet og kampene ved fronten, men filmens ankepunkt er at den ikke har noen spesifikk rød tråd. Vi følger Harry Järv og hans menn i tykt og tynt, men det føles som at filmen mangler noe mer konkret å fortelle.

Det er en uavhengig produksjon hvor de har brukt mye personell, tid og energi på å lage et tilskudd til den finske krigsfilmen. Det er en uvanlig kombinasjon av spillefilm, dokudrama samt innklipp av autentiske arkivopptak fra krigen. I tillegg klippes det til et moderne intervju med Järv som utgjør en slags rammefortelling og som tidvis brukes som fortellerstemme. Det gir autensitet til handlingen, men sammen med arkivbilder i svarthvitt bryter det også fiksjonsfilmens usynlige mur og seerens innlevelse blir avbrutt. Visuelt og estetisk mangler den det filmatiske og befinner seg nærmere TV-filmens estetikk. Skyting presenteres med digitale effekter og eksplosjoner er ikke av samme eksplosive grad som i tidligere finske filmer. Har man sett de tidligere nevnte filmene tilfører ikke Framom främsta linjen vesentlig. Den er dog verdt å se for de med spesiell interesse for svensk-finsk krigføring. Filmen er utgitt på DVD i Sverige mens en tysk Blu-ray har engelske undertekster. Filmen kan også sees på Google Play.

Ukjent soldat (Tuntematon sotilas, 2017)

Nyinnspillinger ansees ofte som en unødvendighet da de sjelden fører til noen forbedring, men et av unntakene må sies å være Ukjent soldat (Tuntematon sotilas, 2017).

Den tredje filmatiseringen av boken kom over seksti år siden første og tretti år siden den andre filmen basert på Finlands nasjonale bokskatt. I krigsfilmsammenheng har det skjedd en stor utvikling og tredje filmatisering er i takt med denne kvalitative veksten.  Regissør Aku Louhimies fikk ideen til prosjektet da han var i militæret og ønsket var et skråbilde på krigen som verken dømte eller glorifiserte den, men som viste hvordan krigen virkelig var og hvordan den påvirket soldatene. Ukjent soldat imponerer med sine 3.000 statister og var ikke uventet Finlands mest påkostede film noensinne. Den klarte aldri å overgå originalen fra 1955, men resulterte likevel i å bli den sjette mest sette filmen i landets historie. Nok en gang skal vi følge finske soldater inn i Fortsettelseskrigen som er finnenes navn på invasjonen av Sovjetunionen i 1941.

Som en finurlig parallell til de tre filmatiseringene av boken finnes det tre ulike versjoner av filmen fra 2017. På norske kinoer kunne man se den internasjonale versjonen på to timer og 15 minutter. I hjemlandet Finland hadde kinoversjonen derimot en varighet på tre timer. I 2018 kom en enda lengre TV-versjon med en spilletid på fire og en halv time fordelt på fem episoder som gikk krigen ytterligere i dybden. Alle tre versjonene er tilgjengelig, både på strømming og på fysiske formater, og man må derfor ta et bevist valg i forkant om hvor mye tid man ønsker å investere i denne filmatiseringen.

Finland, juni 1941. Rekruttene i et maskingeværkompani som befinner seg i de finske skogene blir bedt om å gjøre seg klare for forflytning. Bonden og trebarnsfaren Rokka (Eero Aho) er korporal og veteran fra vinterkrigens slaget ved Taipale. Det er en beskyttende type som skal sendes til fronten og han er fast bestemt på å passe på sin nabo Sus. I det kampene begynner stivner løytnanten Kariluoto (Johannes Holopainen). Han skal lede mennene, men er preget av frykt og usikkerhet. Den fryktløse Rokko stormer derimot frem og leder soldatene inn i strid.

Det finske militæret avanserer gradvis og menn stiger i grader. De skal kjempe utallige kamper mot sovjetiske styrker før de etter hvert må trekke seg tilbake igjen. I starten er det optimistiske soldater som til tross for nervøsitet går ut i strid. De er usikre og redde i møte med krigens meningsløshet. Men selv om det er lite håp, intens krigføring fra mitraljøser og bombardementet fra artilleri klarer de stadig å avansere gjennom skogen. Det nære samholdet blant soldatene er på klassisk finsk vis filmens essens. Mellom slagene blir vi godt kjent med soldatene, men med konstante kamper skal mange av de falle. Det nære samholdet blant soldatene er filmens essens og det er sjelden at vi i krigsfilm kommer så nært innpå de krigende. Mens nærheten forsterkes av håndholdt følgekamera gjennom furu- og granskogens kamper er likedan blodsutgytelsen til å bli nummen og utmattet av.

Med samme kildemateriale er mye av dialogen nesten identisk med versjonen fra 1955. I denne moderne versjonen er derimot utbrodering av tid, sted og krigens gang langt bedre. Filmen er dessuten mer fokusert, strømlinjeformet og oversiktlig. Årsaken kan nok være at den første versjonen ble laget kun ti år etter krigen da alle hadde den friskt i minne. Mange tiår senere må alt utbroderes og tydeliggjøres bedre. Det er en mørkere og mer moderne versjon som ikke glorifiserer krig, men som viser dens styggedom hvor fanger nådeløst blir skutt og ordrenekt fører til henrettelse. Dog har den snev av tradisjonsrik galgenhumor med Rokko som gruppens bajas. På den andre siden skyter han riktignok på ubarmhjertig vis ned en hel tropp med sovjetiske soldater uten å la seg affisere. På befriende vis er Rokka i enda større grad hovedpersonen i denne filmen samtidig som gjentagende tematikk er hvordan soldaten ikke fungerer hjemme på perm og hvordan han trosser sine overordnede. Utgitt på DVD, Blu-ray og kan sees på HBO Max.

Øvrige kamper i finske skoger

Mens Ukjent soldat fra 1955 og Vinterkrigen allerede anses som klassikere er Ukjent soldat fra 2017 kommende kandidat for fremtidig klassiker.

I tillegg til de nevnte titlene er det et knippe øvrige filmatiske tilskudd med kamper i de finske skogene som bør oppspores for de med større interesse. Norske Krigerens hjerte (1992) er lagt til Finland, men omhandler norske Ann Mari som jobber som frivillig sykepleierske under Vinterkrigen. Her møter hun den finske frontsoldaten Markus som hun gifter seg med og får barn med før de flytter til Norge. Ann Mari må pleie sårede etter Tysklands invasjon av Norge mens Markus drar til Finland for å kjempe mot Sovjetunionen. Da filmen kom ble den frontet som en annerledes krigsfilm som verken portretterte kjente krigshelter eller store begivenheter fra norsk krigshistorie. Filmen er gitt ut på DVD og kan strømmes på SF Anytime.

En annen film lagt til andre verdenskrig er finske Ambush (Rukajärven tie, 1999). Sommeren 1941 krysser den finske hæren den russiske grensen. En tropp ledet av løytnant Eero Perkola er på rekognoseringsoppdrag bak fiendens linjer og på jakt etter sovjetiske stillinger. I en nylig erobret landsby møter Perkola sin kommende forlovede Kaarina før hans tropp må fortsette sine oppdrag. Da han senere får melding om at Kaarinas bortgang fører dette til en kollaps hos Perkola. Ambush var en populær og suksessfull film i hjemlandet, men som med tiden har blitt svært vanskelig å oppdrive i dag.

Den noe surrealistiske finsk-russiske Gjøken (Kukushka, 2002) var regissert av russiske Aleksander Rogoshkin og ble satt opp på kino i 2003. Handlingen utspiller seg på nordøstfronten i september 1944. De finske styrkene i ferd med å klappe sammen samtidig som sovjetiske soldater stormer frem. Midt i det hele skal den kamptrette finske soldaten Veikko, den enslige samekvinnen Anni og den skadede og flyktende sovjetiske soldaten Ivan tilfeldigvis samles på samme sted. Til tross for den ekstreme situasjonen de befinner seg i skal ingen av de tre forstå hverandre, noe som fører til farlige misforståelser. Filmen er utgitt på DVD av SF Norge.

Les også: Andre verdenskrig: Norsk krigsfilm i det nye millenniet – CINEMA

Den tidligere nevnte regissøren Åke Lindman regisserte sammen med Sakari Kirjavainen ytterligere en film om fortsettelseskrigen med Battle for Finland (Tali-Ihantala, 2007). Slaget ved Tali-Ihantala fikk sitt navn etter byene Tali og Ihantala og ble utkjempet mellom 25. juni og 9. juli 1944. Det påpekes at dette var det største slaget som noen gang har blitt utkjempet i Nordens historie og denne filmen skildrer slaget gjennom fem separate historier. Finnene hadde en styrke på 50.000 mens sovjetiske styrker besto av 150.000 stridene med 600 stridsvogner. Mot alle odds må de finske troppene finne styrken til å stå imot Den røde armé og slå tilbake. Som hans forrige film er kanskje dens svakhet dokudramaets form og manglende struktur. Den er dog utgitt på DVD med finske og svenske tekster og ikke minst på Blu-ray i Tyskland med engelske tekster.

Etter å ha regissert en film sammen med Lindman regisserte Sakari Kirjavainen også krigsfilm Silence (Hiljaisuus, 2011) uten Lindman. Under andre verdenskrig var Finland den eneste nasjonen som brakte de som ble drept i strid tilbake for å bli begravd hjemme. Dette er historien om en gruppe menn og kvinner som jobber ved et evakueringssenter for de som har falt i strid på fronten våren 1944. Det uendelige ritualet med å tine, rydde og kle på den avdøde skiller senteret fra den omliggende virkeligheten. Dette er en av mindre kjente finske krigsfilmene, men for de mest iherdige er den like fullt utgitt på DVD og Blu-ray i Finland med svenske og engelske tekster.