Dette er en barnefilm som passer fint for målgruppen, som vesentlig er førskolebarn. Gjerne som første film å se på kino. Den kan også være småmorsom og underholdende for voksne følgesvenner og er lett å like.

Underlig at pressen ikke viser slike viktige filmer for mulige førstegangs kinogjengere større oppmerksomhet eller prioritet. Det er her sterke opplevelser av levende bilder starter!

Mamma Mø har også tidligere vært på kino, men denne er tettere og på mange måter bedre fortalt. I sentrum er fortsatt kua Mamma Mø, som uanstrengt går på to bein såvel som på fire, og hennes venn kråka.

De snakker og funderer seg imellom og opplever ikke minst det utroligste sammen. Mamma Mø ønsker å lage en mø-sikal og kråka er på jakt etter ting som er kjekt å ha, men etter hvert er dette blitt så mye at det trengs en opprydding. Sentralt blir det snart å finne GamleBjørn, kosebamsen til Lillebror, som allerede er skrøpelig og behøver å lappes sammen. Dyr og høner og folk på gården bidrar, også de kyrne som lydig lar seg sette i bås.

Tittelen skal ikke oppfattes som at dette handler om noen spesiell eksistensiell krise, men snarere et spørsmål om man skal være seg selv med definerte rammer eller tillate seg å være grenseoverskridende, noe både ku og kråke er til gangs. Øyvind B. Lyse som dubber kråka i den norske versjonen gjør det med slik fynd og klem at det truer med å spille fletta av de andre figurene.

Forlegget er basert på en historie av ekteparet Tomas og Julja Wieslander som svenskene har utviklet med karakteristiske illustrasjoner av Sven Nordqvist. Han med Gubben og Katten (Pettson och Findus), som også har funnet veien til kinolerretet flere ganger.

Er så filmen uten plett og lyte? Animasjonen flyter ikke like bra som på påkostede Disneyfilmer, men dette har sin sjarm og fungerer allikevel utmerket. Såkalt «leppesynk» dvs. hvordan munnen beveger seg i forhold til det som sies skurrer litt her og der, og det gjør det nok også på svensk. Det er også litt underlig å feire jul allerede i september, men det har nok mindre betydning.

Filmen er fantasifull og fargerik og har «tissevennlig» lengde på drøye timen og kan anbefales for både små og store. MØ!