Ridley Scotts Napoleon er en underholdende blanding av blodige episke slag og intime øyeblikk på soverommet, med imponerende kampscener og en strålende opptreden av Joaquin Phoenix.
PÅ KINO 22. NOVEMBER: Scott er absolutt ikke den første filmskaperen som har tatt for seg livet til Napoleon: en legendarisk fransk stumfilm ble laget av Abel Gance for nesten 100 år siden, i 1927 – med en spilletid på fem og en halv time.
Historien om Napoleon har lenge vært et tabu i filmverdenen etter Stanley Kubricks feilslåtte forsøk på å få finansiert en film om ham, men nå har Ridley Scott tatt utfordringen. Med Oscar-vinner Joaquin Phoenix og Vanessa Kirby i hovedrollene, har den 85-årige regissøren laget nok en stor filmopplevelse som likevel har sine svakheter.
Storsatsning
Ridley Scott er på ingen måte fremmed for det historiske eposet. Med Gladiator og nylig The Last Duel blant de relevante eksemplene i veteranregissørens filmografi.
Denne storsatsingen fra regissøren tar publikum med på en visuell fest på det store lerretet, men det er viktig å erkjenne at den ikke presenterer den definitive versjonen av den legendariske karakteren. At franske kritikere har vondt for å svelge en Napoleon-filmatisering med en amerikaner i hovedrollen og laget av brite – er ikke mer enn man kan forvente. Det har selvsagt heller ikke hjulpet at Scott i intervju har sammenlignet Napoleon med Hitler og Stalin.
Visuell fest
Napoleon er ikke helt den historiske filmen man kanskje håpet på, og den når heller ikke helt opp til sitt ambisiøse potensial. Ridley Scott leverer spektakulære kampscener og blodige øyeblikk med sin karakteristiske regissørstil, perfekt for IMAX-visninger. Dessverre blir filmen ikke mer enn det, og den mangler dybden og kompleksiteten som kreves for å gi liv til en karakter som Napoleon.
Mellom de imponerende kampscenene er det øyeblikk av briljans, spesielt i skildringen av slaget ved Austerlitz. Joaquin Phoenixs fremragende skuespillerprestasjon gir liv til keiseren, men filmen mangler en grundig utforskning av Napoleons motivasjon og strategiske genialitet. David Scarpas manus viser sitt potensial, men det realiseres ikke fullt ut.
Filmen mangler også en solid kobling mellom Napoleons komplekse forhold til Josefine og hans ambisjoner. Noen scener virker som løse forsøk på å gi dybde uten å forankre det i en overordnet fortelling og Scott klarer ikke helt å konsolidere mekanismene bak karakterens handlinger.
På tross av disse manglene er filmen en stor filmopplevelse. I en alder av 85 år imponerer Ridley Scott med sitt visuelle håndverk.
Joaquin Phoenixs bemerkelsesverdige skuespill gir filmen et komisk preg, men det er tydelig at det er mye mer historie å utforske. Det vil helt sikkert bli gjort av Spielberg i en syvdelt serie under planlegging på HBO Max. Manuset er basert på Kubricks originalmanus som aldri be realisert. I mellomtiden kan man alltids nyte det bemerkelsesverdige slaget som stopp for Napoleon i filmen Waterloo (1970), som fortsatt står som den beste versjonen til dags dato.