Filmen, basert på Roald Dahls karakter fra ‘Charlie og sjokoladefabrikken’, utforsker historien om hvordan den geniale oppfinneren, tryllekunstneren og sjokolademakeren Willy Wonka ble formet til den karakteren vi kjenner i dag.

Den verdensberømte sjokolademakeren måtte starte et sted, og Wonka forteller historien om en ydmyk begynnelse for eneboeren før vi ser ham i «Charlie og sjokoladefabrikken». Regissert av Paul King, som skrev manuset sammen med Simon Farnaby, er Wonka en overraskende morsom versjon av karakteren Willy Wonka.

Selv om det er utfordrende å filme en vellykket barnehistorie, viser King ingen frykt. Etter å ha beriket Paddington (2014) med uventet magi, tar han igjen fatt på den britiske kollektive fantasien for å utvide legenden og dele den med verden.

Ung og desperat

Handlingen i Wonka utspiller seg år før Charlie trer inn i sjokoladefabrikken i Dahls berømte bok. Filmen skisserer en ung og desperat Willy som, til tross for sin briljante oppfinnsomhet, magi og sjokoladeferdigheter, ikke skaper den formuen han streber etter. Han finner seg selv fanget i en deprimerende Dickens-verden som skriker etter en dose sjokolade-sosialisering.

Chalamet er en håpefull sjokoladeprodusent, som reiser verden rundt for å finne de beste ingrediensene til sjokoladen sin, for å dra til London med en drøm om å bli rik.

Det som gjør Wonka så bra, er måten filmen vever inn mystikk og sang for å lage en umiddelbar klassiker, omtrent som filmen fra 1971 med Gene Wilder som Wonka. Vi har hatt andre fremstillinger av karakteren, mer nylig med Johnny Depp i 2005-filmen Charlie og sjokoladefabrikken, men Chalamets versjon av Wonka er mer knyttet til Wilders skildring – den elskede 70-tallsfilmen – spesielt med løpende partitur av «Pure Imagination» som spiller gjennom hele Wonka.

Vellykket Dahl-univers

Filmen, til tider overlesset med sanger som ikke helt fester seg i minnet, skiller seg ut ved å innfange Dahls univers på en måte hvor Tim Burton tidligere feilet.

Paul King skaper en film som ikke bare passer inn i Dahls fantastiske rike, men også leverer et ekte eventyr med sjarm. Andre figurer, som kunne stammet fra andre av Dahls bøker som  ‘Jakob og den store ferskenen’, ‘Revene’ og ‘Matilda’, bidrar til å fullføre bedriftene til hovedpersonen, alltid ledsaget av Nudel (Calah Lane), filmens sanne musikalske sjel.

King og Farnaby klarer å fange det så mange av oss elsker med Roal Dahls bok. Det er ikke lett å balansere de musikalske tonene og underverkene over Wonkas kjærlighet til sjokolade, men å legge til karakterer som Nudel, og de andre menneskene som står i gjeld som Wonka møter, gir oss den rette følelsen.

Ikke minst greier filmskaperne å navigere i Wonkas langvarige forhold til Oompa-Loompa – den lille oransje mannen, som Wonka kaller ham gjennom det meste av filmen og spilles av Hugh Grant. Gjennom filmen begynner de to  å snakke om sjokoladekunsten, hvorfor Wonka dro til hjemmet til Oompa-Loompa, og hvordan de til slutt fortsetter å jobbe sammen.

Pur glede

På den andre siden er det bemerkelsesverdig hvordan Timothée Chalamet, kjent for sine melankolske roller, bærer ansvaret med å gi liv til en karakter som er ren optimisme. Willy Wonka, slik King presenterer ham, er et lys i mørket, en dagdrømmer som ikke lar pessimismen rundt ham få overtaket.

Chalamet, som tidligere har utmerket seg i mer alvorlige roller som i Call Me by Your Name (2017), Woody Allens Rainy Day in New York (2019) og Denis Villeneuves Dune (2021), viser seg å være et overraskende, men sikkert, valg for rollen. Hans tolkning gir Wonka karakteren den nødvendige entusiasmen og glede, og selv om han er mest kjent for sine dypsindige verk, er han uten tvil den ideelle skuespilleren for denne rollen.

Wonka er julens søteste filmopplevelse – en herlig kinokonfekt!

Wonka lanseres på kino i både orginalversjonen og en norsk dubbet versjon.  Anmeldelsen er basert på originalversjonen.