Hva har Raquel Welch, Natalie Portman, Hilary Swank, Cate Blanchett og Sharon Stone til felles? De har alle spilt tøffe og sterke kvinneskikkelser i westernfilm.  

Med Edwin S. Porters The Great Train Robbery (1903) var spillefilmen født og samtidig var også den første filmsjangeren skapt. Selv om westernfilmens geografiske plassering stort sett er fremmed for oss er filmenes tema og konflikter som by mot naturen, orden mot lovløshet og individet mot felleskapet noe vi kan relatere oss til. Det som etablerer en westernfilm er setting og karakterene, vi kan med en gang gjenkjenne en westernfilm. John Wayne hadde allerede medvirket i mer enn 40 westernfilmer da han fikk sitt store gjennombrudd i John Fords Stagecoach (1939) som med sin tematiske kompleksitet og visuelle uttrykk for alvor etablerte sjangeren slik vi kjenner den i dag.

Få filmsjangere er like macho som westernsjangeren. Det handler stort sett om menn og konflikter menn imellom. Kvinner må hovedsakelig spille klisjefulle karakterer. Livet i ville vesten var en beinhard kamp for overlevelse i nådeløs natur og svært få kvinner klarte seg alene under slike forhold. I den ville vesten hadde kvinner derfor vanligvis to valg: enten å gifte seg eller jobbe som prostituert på et bordell. Men det finnes noen unntak.

På 1970-tallet dominerte Clint Eastwood sjangeren og kvinner var sjelden mer enn skjermpynt. Men som en odd kontrast dukker det opp en westernfilm med en kvinne i hovedrollen og Eastwood som andrefiolin. Ser vi dessuten på Once Upon a Time in the West (1968), en av sjangerens viktigste bidrag, er det Claudia Cardinale som har hovedrollen. Kvinnelige hovedroller har kommet og gått fra 7 Seven Vengeful Women (1966) til Bad Girls (1994) med Madeleine Stowe, Mary Stuart Masterson, Andie MacDowell og Drew Barrymore. Vi må heller ikke glemme Bandidas (2006) med Penélope Cruz og Salma Hayek regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Her er et utvalg westernfilmer med solide kvinneroller.

12. Two Mules for Sister Sara 

Denne mindre omtalte og uvanlige westernfilmen med en kvinne i hovedrollen var den gang siste film hvor Clint Eastwoods navn ikke toppet plakaten. Hans navn kom etter Shirley MacLaine som hadde hatt stor suksess med Sweet Charity (1969).

Under innspilling av Where Eagles Dare (1968) fikk Eastwood lese manuset til Two Mules for Sister Sara (1970) og planen var at hans medskuespiller Richard Burtons kone Elizabeth Taylor egentlig skulle ha hovedrollen. Hun valgte å følge sin ektemann til neste innspilling og rollen gikk til populære MacLaine, søsteren til Warren Beatty. Eastwoods karakter Hogan fremstår som en slags kopi av den navnløse fra Sergio Leones Man With No Name-trilogi med en vest som ligner hans ikoniske poncho og et identisk revolverbelte. Nå er hans favorittvåpen derimot dynamitt. På norsk ble filmen utgitt med den langt tøffere tittelen Sierra Torrida.

Tre menn prøver å forgripe seg på en kvinne i Mexicos ødemark da Hogan (Clint Eastwood) avbryter dem og skyter dem en etter en. Det viser seg at kvinnen Sara (Shirley MacLaine) er en nonne på flukt fra det franske kavaleriet. Stabukken Hogan hjelper henne, men uten å få et godt svar på hvorfor hun er på flukt. Han har en plan om å stjele gull fra den franske garnisonen og Sara sitter på innsideinformasjon. De blir følgesvenner, men for å få tak i gullet må de alliere seg med den meksikanske motstandsbevegelsen.

Hogan har et steinansikt, er beinhard i replikken, rask på avtrekkeren og skyter presist. Allerede fra åpningsscenen skaper Ennio Morricones musikk og Eastwoods skikkelse en gjenkjennbar stemning og en slags bro fra Sergio Leones filmer. Men filmen har også et noe fjollete og humoristisk drag, hovedsakelig fra Shirley MacLaine som fungerer som morsom sidekick. Eastwoods pågående rolle er derimot en sexistisk stabukk som egler seg innpå Sara. Hun i nonnedrakt avviser alle hans påfunn. I starten fremstår Sara som en svak og hjelpeløs kvinne, men rollene snus. Impulsive Hogan havner stadig i trøbbel og må reddes fra den snartenkte Sara som blir en sterkere karakter og etter hvert en slags helteskikkelse. De to er et umake par hvor egosentriske Hogan handler for penger mens Sara er det moralske kompasset som gjør gode handlinger.

Two Mules for Sister Sara er en uvanlig westernfilm som sammen med det neste samarbeidet mellom Eastwood og regissør Don Siegel, The Beguiled (1971), skiller seg fra Eastwoods øvrige westernfilmer. Som mange andre filmer fra denne tiden er Two Mules for Sister Sara en slags spagettiwestern laget i Mexico med amerikanske penger. Franskmennene er filmens antagonister og historien utspiller seg en gang i tiåret 1860 da Mexico suspenderte alle utbetalinger av utenlandsgjeld og kreditoren Frankrike sendte en massiv hær og okkuperte landet. Eastwoods Hogan allierer seg med mexicansk gerilja og dette utgjør filmens store actionscener. Filmen er interessant grunnet den uvanlig sterke kvinnerollen, men den er langt fra den beste i det lange og gode samarbeidet mellom Eastwood og Siegel. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, kan strømmes på Blockbuster og iTunes.

11. Jane Got A Gun 

Forhistorien til Jane Got a Gun (2015) er kanskje like interessant som det ferdige resultatet. Lynn Ramsey var tilknyttet prosjektet som regissør før en langvarig krangel med produsent Scott Steindorff over mangel på manus, innspillingsplan og kontrollen over final cut førte til at hun forlot prosjektet rett før innspilling.

Det var dessuten store endringer i casten hvor Michael Fassbender på kort varsel ble erstattet av Jude Law. Law hadde gjort en avtale med Ramsey og forlot også prosjektet. Gavin O´Connor kom inn som regissør få dager før innspillingsstart mens Natalie Portman hele tiden var tilknyttet hovedrollen. Jane Got a Gun er en tilsynelatende klassisk historie om en kvinne i nød og hvor revolvermenn kommer henne til unnsetning. Den ansees som en slags løst basert nyinnspilling av Hannie Caulder, men er en svært annerledes hevnehistorie.

New Mexico, 1871. Jane Hammonds ektemann Bill kommer ridene tilbake fra byen. Pelsdyrjegeren er skutt og hardt skadet. De bor langt unna sivilisasjonen og Jane (Natalie Portman) steller ham med det hun har tilgjengelig. Bill sier at de notoriske Bishop-brødrene med sitt mannsterke følge er på vei og Jane og deres datter Katie reiser av sted. De oppsøker Dan Frost (Joel Edgerton) og ber ham om hjelp i kampen mot trusselen.

Jane Got a Gun er en klassisk westernfilm lagt til riktig setting med et tørt og støvete landskap. Visuelt byr den på klassiske bilder og ikoniske elementer slik sjangeren skal være. Det er truende farer med farlige revolvermenn på vei, klassiske karakterer som dusørjegere og pelsjegere samt solide doser med revolverdueller. Vi er også innom en syndefull småby før filmen begynner å hoppe frem og tilbake i tid. Årsaken til dette er for å bygge opp en spenningskurve, men dette fører samtidig til at den strømlinjeformede historien brytes. Forhistorien går syv år tilbake i tid og handler om da Jane dro ut i villmarken med et vogntog, og sådan skapes mystikk rundt noe som har skjedd tidligere, men som får følger for det som nå er i ferd med å skje.

I utgangspunktet er dette den klassiske fortellingen om en kvinne i nød, men gradvis endrer Jane seg til å bli en sterk kvinnelig karakter i et uvanlig sterkt mannsdominert miljø. Jane Got a Gun er en hevneaksjon fortalt på et noe klossete og kronglete vis hvor filmens problematiske bytte av skuespillere og regissør nok har påvirket det endelige resultatet. Det er tydelig at prosjektet med sin kvinnelige fortellervinkel var planlagt med en kvinnelig regissør, og man kan nok forestille seg at filmen antageligvis ville hatt en ytterligere sterkere kvinnerolle i regi av Ramsey. I tillegg hjalp det nok heller ikke at produksjonsselskapet Relativity gikk konkurs og at rettighetene ble oppkjøpt av The Weinstein Company. Utgitt på DVD i Norge og kan strømmes på SF anytime, Blockbuster og iTunes.

Trenger du tips til flere westernfilmer? Se også denne oversikten Topp 12: De beste westernfilmene i det nye millenniet

10. True Grit 

Karakteren Cogburn er basert på en klassisk karakter fra det ville vesten. Heck Thomas var en suksessfull håndhever som tok 20 lovbrytere. Den ikoniske westernskikkelsen hadde en skyt først og spør etterpå-holdning som var perfekt for en filmatisk gjengivelse.

Mens nyinnspillingen til Coen-brødrene er godt kjent, er John Wayne-originalen True Grit (1969) kanskje i enda større grad interessant sett i lys av sterke kvinneskikkelser. Den norske tittelen Jente med mannsmot oppsummerer på mange måter filmens handling og Mattie som er karakteren med mest tid på skjermen. Filmens øvrige cast byr på Robert Duvall og Dennis Hopper i tidlige roller.

Frank Ross og hans gårdsarbeider Tom er i byen for å drive handel med hester, men en svært full Tom skyter Frank. Mattie (Kim Darby), Franks datter, ankommer byen for å begrave ham. Her bevitner hun en offentlig henging på torget og ønsker at det samme skal skje med hennes fars morder. De eneste som har fullmakt til å spore opp og fange Tom er offentlige tjenestemenn og Mattie får beskjed om å undersøke saken med Rooster Cogburn (John Wayne), en stor kar med lapp over øyet. Han er vise Marshall og han ansettes til å finne morderen. En Texas ranger blir også med på jakten.

True Grit er en dialogrik film hvor det snakkes uten stans og hvor karakterene bjeffer til hverandre på tøff og rappmunnet vis. Mattie en initiativrik pådriver som driver handlingen fremover i et manus fullstappet med en endeløs rekke av farefulle hendelser. Hun er både snartenkt og ressurssterk. Mattie er dessuten blodtørstig, viser ingen nåde og vil se sin fars morder henge for enhver pris. Dette er en tid hvor revolvere erstatter dialog og skurker skytes raskt hvis de gjør motstand. Cogburn er en drukkenbolt, noe overspilt av John Wayne, men som dermed forsterker Matties rolle som den fornuftige og smarte. Forholdet mellom Cogburn og Mattie utvikler seg underveis og utgjør filmens kjerne. Cugburn beviser at han er en mann av tæl, men egentlig handler det om en jente med mannsmot.

Mens The Searchers (1956) ansees som Waynes beste film var det i 1969 at han vant sin eneste Oscar-pris og da for rollen som Marshal Rooster Cogburn i True Grit. Det er en klassisk western slik de ble laget i Hollywood på 1960-tallet før spagettiwestern endret sjangeren. Det kom en oppfølger med tittelen Rooster Cogburn (1975) hvor Cogburn nok en gang slår seg sammen med en kvinne, Katharine Hepburn, for å finne hennes fars mordere. Liker du klassisk Hollywood-western er dette underholdende filmer. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge av Paramount Pictures, kan strømmes på iTunes.

9. The Homesman

Tommy Lee Jones følger i Clint Eastwoods fotspor og regisserer mørke og dramatiske westernfilmer. Han pangdebuterte med Three Burials of Melquiades Estrada (2005) som var en moderne westernfilm med konflikt lagt til Mexico-grensen.

Med The Homesman (2014) regisserer Lee Jones nok en interessant og godt spilt fortelling hvor ville vesten fremstår som et kaldt samfunn preget av store utfordringer. I The Homesman er uvanlig nok den kvinnelige hovedrollen en sterk beslutningstager allerede fra starten av mens filmens øvrige kvinner er arketypisk svake og handlingslammet. Manus er skrevet av Kieran Fitzgerald og Wesley Oliver, basert på novellen med samme navn av Glendon Swarthout. Fitzgerald skrev siden manus for Oliver Stones Snowden (2016).

Nebraska, 1854. Ugifte Mary Bee Cuddy (Hilary Swank) driver en gård på et øde forblåst sted i Nebraskaterritoriet hvor skandinaviske nybyggere har skapt et lite samfunn. Den hardbarka kvinnen har betydelig med penger og eiendom, men blir stadig avvist av mulige ektemenn. Når tre av stedets kvinner preget av galskap trenger eskorte til Iowa er det ingen menn som melder seg frivillig. Cuddy tar derimot på seg oppgaven med å frakte kvinnene gjennom landet. På veien plukker hun opp George Briggs (Tommy Lee Jones) som blir hennes kompanjong på en reise i et farefullt landskap med kriminelle og fiendtlige indianere.

The Homesman illustrerer hvordan det å være en sterk kvinne i en mannsdominert verden fører til at mennene holder seg på avstand. Mary Cuddy anses som like hardbarka og tøff som mennene i området. Hun har ressurser, penger og egen gård, men er samtidig ugift. Mennene synes hun er herskesyk og for øvrig ikke spesielt vakker. På samme måte er George Briggs er en likedan svært mislikt skikkelse. Sammen gjennomgår disse to utstøtte en karakterutvikling i hverandres selskap. Det er et nedslående drama hvor alt er vanskelig, og det er lite glede eller positivitet. Det er en enkel historie om mennesker, følelser og menneskelighet. Slik som mange av filmene fra denne perioden er også dette en dvelende reise i et poetisk landskap laget på et avdempet vis for et voksent publikum. Dog byr filmen både på fiendtlige indianere og cowboyer med onde hensikter.

The Homesman er sammen med Jane Got a Gun (2015) og Meek´s Cutoff (2010) en del av den mer nytenkende westernfilmen med sterke kvinneroller. The Homesman har en svært overraskende utvikling og en uventet avslutning. En neddempet musikk fra Marco Beltrami byr på et godt western-soundtrack. I sterk kontrast til Swanks karakter ser vi Meryl Streep i en mindre arketypisk kvinnerolle, hennes casting skyldes nok at hennes datter spiller en av kvinnene preget av galskap. Finansieringen var ved produsent Luc Besson og Europa Corp som har teft for gode prosjekter, men The Homesman ble dessverre ingen stor økonomisk suksess. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på SF anytime og Blockbuster.

 8. Hannie Caulder

Raquel Welch var på høyden av sin popularitet og produsentektemann Patrick Curtis var på jakt etter et nytt prosjekt for sin kone. Dermed ble Hannie Caulder (1971), som sies å være en nyinnspilling av Roger Corman-regisserte Gunslinger fra 1956, igangsatte i Spania.

Jane Got A Gun er på en annen side en løst basert nyinnspilling av Hannie Caulder. Det er en film som er en del av spagettiwestern-bølgen og som klart og tydelig er inspirert av Sergio Leones filmer. Welchs karakter ikler seg en poncho som Clint Eastwoods navnløse revolvermann og filmen er både voldelig og blodig. Ken Thornes filmmusikk er dessuten inspirert av, og kanskje imiterer, Ennio Morricones klassiske Leone-soundtrack.

Tre voldelige bankranere Em, Frank og Rufus må skyte seg ut av et mislykkes ran etter å ha drept både ansatte og kunder. De havner på gården til stasjonsmesteren Jim Caulder som hensynsløst blir plaffet ned før de deretter voldtar hans kone Hannie Caulder (Raquel Welch). Hun ber dusørjegeren Thomas Luther Price (Robert Culp) om hjelp til å hevne seg og de oppsøker en våpensmed. Så gjør de seg klare for kamp før de begynner på jakten etter de tre mennene som drepte hennes mann før de voldtok henne.

Filmen fortelles på strømlinjeformet vis med god og klassisk historieoppbyggning. I tillegg til datidens store ikon Welch byr filmen på like vakre landskapsbilder. Filmen har overraskende utvikling og vendinger, den tenker annerledes og unngår stort sett vanlige klisjeer. Dog får du klassiske westernelementer som korrupt sheriff, oppgjør med revolverdueller og tre ran- og voldtekstbrødrene som fungerer både som antagonister og comedic relief i all sin udugelighet og mislykkethet. Hannie Caulder kan ansees som westernfilmens rape revenge-film, eller hevnefilm, med overkarikerte skurker som titt og ofte overspiller. Filmen er temmelig sexistisk med fokus på kropp samt sleivete dialog.

Welch i sin hovedrolle som Hannie gjennomgår en forvandling fra den enkle bondekona på gård til å bli en beinhard og tøff revolverkvinne. Quentin Tarantino har uttalt at Sonny Chibas rolle Hattori Hanzo i Kill Bill (2003) er inspirert av Robert Culps karakter, mens Uma bærer tydelig inspirasjon av Raquels rolle. Håndverkeren Bailey (Christopher Lee i sin eneste westernfilm) smir og monterer en revolver til Hannie, ikke ulik scenen vi har sett i Eastwood-filmen The Good, Bad and the Ugly (1966). Revolverens dekorering skal siden imiteres med Umas Katana-sverd i Kill Bill. Det er utvilsomt at dette er en film med en betydningsfull kvinnelig westernkarakter og en fest for de med hang til klassiske spagettiwestern. Utgitt på DVD og Blu-ray i Norge.

7. News of the World

Regissør Paul Greengrass´ News of the World (2020) er først og fremst en Tom Hanks-film, men den kan også sees i lys av dens kvinnelige hovedrolle Johanna. Filmen er basert på en fiksjonsroman av Paulette Jiles ved samme navn hvor hun baserte karakterene på virkelige historiske personer.

Vi kan trekke linjer tilbake til 1836 da ni år gamle Cynthia Ann Parker ble kidnappet av comancheindianere fra sin bosetning i Texas. Parker levde sammen med comanchene i 24 år og hun skulle blant annet inspirere til John Fords The Searchers (1956). Utover dette er Jiles fortelling fri dikting.

Året er 1870 og vi befinner oss nord i Texas. Kaptein Kidd (Tom Hanks) fungerer som en tidlig variant av et nyhetsanker og reiser fra småby til småby for å fortelle avisnyheter til et publikum i bytte mot en mindre pengesum. På veien mot neste sted kommer han over den blonde og forlatte jentungen Johanna (Helena Zengel). Hennes familie ble massakrert av Kiowa-indianere som tok henne til seg og dermed snakker hun kun indianerspråket Kiowa. De to blir følgesvenner på en lang reise hvor kaptein Kidd forsøker å finne hennes nærmeste familie.

I News of the World presenteres menn hovedsakelig i dårlig lys og tidsperioden som en farlig tid for unge jenter. På Kidd og Johannas reise gjennom prærien med hest og vogn lurer farer rundt hvert hjørne. I en episode forsøker tre menn å kidnappe Johanna med mål om å utføre seksuelle handlinger med henne. En av småbyene de besøker styres med jernhånd av en tyrannisk Mr. Farley som, i en slags tidlig variant av den forrige amerikanske president, prøver å kontrollere medias makt. På den andre siden har filmen et mer forståelig syn på indianere.

Aldersmessig er karakteren Johanna i samme segment som Mattie i True Grit-filmene, men der de kommer fra mer siviliserte strøk, har Johanna villmarkens villskap i seg. Hun befinner seg i et slags limbo tapt mellom indianerkulturen og sivilisasjonen. Karakteren Johanna har dybde på flere plan, er mistenkelig mot andre og er en sterk jente. Hun er krigersk og tyr til vold for å beskytte seg mot andre. Tyske Helena Zengel har tidligere erfaring fra hyllede Systemsprengeren som gikk på kino i 2019 og er en fryd å se i News of the World hvor hun ble Golden Globe-nominert for beste kvinnelige birolle. Filmen kan sees på Netflix.

6. Woman Walks Ahead

Som vi har sett i flere av de nyere westernfilmene byr også Woman Walks Ahead (2017) på en sterk kvinnerolle. Filmens manus er basert på boka «Eileen Pollack’s Woman Walking Ahead: In Search of Catherine Weldon and Sitting Bull» og er skrevet av Steven Knight som skrev solide Eastern Promises (2007). Regien er ved Susanna White som laget spionfilmen Our Kind of Traitor (2016) mens tittelen spiller på Jessica Chastains karakter Cathrine Weldons indianernavn. Filmen er basert på en sann historie om en kvinne som kjemper for Sioux-indianerne og deres kamp for å beholde sitt land.

Året er 1890 og enken Catherine Weldon (Jessica Chastain) reiser fra New York til Dakota for å male et portrett av den siste gjenlevende indianerhøvdingen Sitting Bull. Hun møtes med avsky og fiendtlighet av både militæret og de fastboende som hater indianerne. Den hvite mann prøver å tvinge Lakota-indianerne til å signere en avtale hvor de vil miste mye av sitt land, men Catherine skal bli en sterk stemme og kjempe for deres rettigheter.

Moderne westernfilm har et mer forståelsesfullt syn på indianere sammenlignet med de tidlige og klassiske filmene fra Hollywoods gullalder hvor indianere ble portrettert som blodtørstige villmenn. I Woman Walks Ahead er indianerne ofrene og en jaget folkegruppe. Det handler om urett, forståelse og forsoning. Mens hvite folk flest har sterk avsky for indianere er Catherine en mer liberal person. På mange måter er denne filmen en slags kvinnelig parallell til Danser med ulver (1990) hvor fokus rettes mot politikk fremfor action.

Det er et sårt drama hvor Catherine Weldon blir utgangspunktet for å fortelle skjebnen til Sioux-indianerne. Vi lærer om deres kultur gjennom henne og ikke minst er den aktuell med naturvern og hvordan mennesket utnytter og ødelegger jorden i dag. Indianere er kuet og svake mens en enslig hvit kvinne fremstår som sterk og i stand til å stå imot mektige krefter. Catherine er en kvinne som ofrer alt for å kjempe for denne svake gruppen. Mens foto er utsøkt mangler filmen det lille ekstra på regi og klipp. Den blir nok dessverre ikke stående som noen moderne klassiker, men det er en interessant forhistorie til massakren ved Wounded Knee selv om den ikke er helt historisk korrekt. Utgitt på Blu-ray og DVD og kan sees på Viaplay, SF anytime og Blockbuster.

5. The Quick and the Dead

Etter det store gjennombruddet med Basic Instinct (1992) var Sharon Stone på en stigende karrierekurve samtidig som Unforgiven (1992) hadde sørget for å gi westernsjangeren en etterlengtet renessanse.

Stone kom over manuset til The Quick and the Dead (1995) og tok på seg både hovedrollen og produsentrollen. Med forkjærlighet for Army of Darkness (1992) var Sam Raimi, kjent for sine demoniske slap-stick skrekkfilmer, den eneste regissøren hun ønsket til jobben. Som produsent sørget Stone dessuten for å gi Russel Crowe sin første rolle i Hollywood og betalte lønningen til unggutten Leonardo Di Caprio, smått kjent fra What’s Eating Gilbert Grap (1993), fra egen lomme da studioet ikke var enig i hennes casting.

Året er 1878, en revolverkvinne (Sharon Stone) ankommer en støvete syndefull by styrt med jernhånd av tyranniske John Herod (Gene Hackman) som tar halvparten av byens omsetning. Hvert år arrangerer han en revolverduell hvor deltagerne som er ute etter berømthet og rikdom utfordrer hverandre. Den som fortsatt står oppreist etter skytingen, går videre i konkurransen. Revolverkvinnen er ikke ute etter den 123.000 dollar store premiepotten, men ute etter å hevne seg på en av konkurransens deltagere.

Raimi likte manuset da det gikk i en annen retning enn andre westernfilmer. Dette var en moderne spagettiwestern i motsetning til Unforgiven som fulgte i John Ford-tradisjonen. The Quick and the Dead er først og fremst en overdrevet, leken, men samtidig innovativ westernfilm. Den er underholdende og aldri kjedelig. Det er en underholdningsfilm om revolverdueller som tar det hele ytterligere et hakk. Det er en stilistisk film med særegne og skrå kameravinkler, utstrakt bruk av zoom ispedd solide doser surrealistisk vold. Det er utvilsomt at Raimi var tilhenger av og har laget en slags hyllest til Sergio Leone. Også musikken til Alan Silvestri hinter åpent til Ennio Morricones lydbilde til Leones univers. Visuelt er det et friskt blikk på ikoniske westernbilder og herlig overdrevne revolverduellantene, en stil i dag bedre kjent fra Quentin Tarantino. Forhistorien utbroderes gradvis og først på slutten får vi motivene til flere av deltagerne.

Alle som bærer våpen i dette universet er menn og de skryter hemningsløst av hvor mange de har drept. Småbyen behandler kvinner som annenrangs og kvinner kan i alle fall ikke skyte. Skyting er en mannssport og det er svært oppsiktsvekkende når en kvinne melder seg på konkurransen. Stones karakter er beinhard, tøff i trynet og rask i replikken og lynhurtig med revolveren. Hun står i mot det inngrodde systemet og er langt fra ensidig. Til tross for sin hevnefulle blodtørstighet kjemper hun med følelser og hjertet der menn skyter for økonomisk profitt. Sharon Stone topper plakaten over mannlige skuespillere som antagonisten Gene Hackman, det moralske kompasset Russell Crowe og unggutten Leonardo DiCaprio som vil ha sin fars respekt. Filmen kom midt i en stor bølge westernfilmer, ble mislikt av kritikere i sin samtid og var uønsket fra Raimis skrekkfilmtilhengere. I dag, i retronostalgisk lys over 25 år senere, har den kultfilmstatus. Den er utgitt på DVD og Blu-ray med norske tekster. Kan også sees på Netflix.

4. Meek’s Cutoff 

Meek Cutoff var historisk sett en lede og en avstikker til Oregon trail, en alternativ rute for nybyggere som skulle til dalen Willamette Valley i Oregon. Veien var oppkalt etter Stephen Meek som var satt til å føre den første karavanen i 1845.

Mange døde på denne ruten og filmen Meek´s Cutoff (2011) er løst basert på sanne hendelser. Dette er nok et samarbeid mellom den kvinnelige regissøren Kelly Reichardt og manusforfatter Jonathan Raymond som for tiden er kinoaktuell i kritikerhyllede First Cow (2019).

Oregon 1845, en karavane med nybyggere bestående av familier, barn og gravide er på vei gjennom det åpne landskapet. De mener at karavane-føreren Meek har ført de på villspor. De befinner seg på Painte-indianernes område, og de er svært farlige, ifølge Meek. Etter mange hindringer på veien har nybyggerne fått nok etter fem uker, men Meek får likevel ytterligere noen dager på å bevise at han har kontroll på retningen. De klarer å fange en av indianerne og i stedet for å drepe ham prøver de å få ham til å finne vann for dem. Samtidig har frykten og angsten begynt å tære på nybyggernes nerver.

Meek´s Cutoff er en svært langsom film som speiler virkeligheten og nybyggernes lange reise vestover. De møter stadig små hindringer og de kan ikke forhaste seg. Kamera er dvelende, det er et tørt landskap med mangel på vann. Det er ingen westernfilm for de som forventer revolverdueller eller barslagsmål, det er ingen skyting eller action, det er en rolig film om overlevelse i ødemarken. Det er en film om naturen hvor regissøren med vilje fjernet alt av eksess. Dette er et drama satt i det åpne landskapet og er en slags reiseskildring. En uavhengig filmproduksjon laget på små midler, men desto mer interessant.

Meek´s Cutoff har en kvinnelig regissør som ønsket å vise et annet bilde av ville vesten enn den sedvanlige rekken av filmer med maskuline konflikter. Filmen fokuserer på det kvinnelige perspektiv hvor Emily (Michelle Williams) plutselig står ansikt til ansikt med en indianer i fravær av menn som er ute på leting etter vann. Indianere sees på som farlige og verdiløse villmenn som må drepes. Mens mannen Meek er den usiviliserte som behandler indianeren svært dårlig, gir Emily ham mat og vann og anser ham som et medmenneske. Emily blir dermed den sterke og modige med fokus på menneskeverd blant karavanens feige følge. Filmen var i konkurransen på Venezia filmfestival, er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på SF Anytime.

3. The Missing

I tiden mellom Et vakkert sinn (2001) og Cinderella Man (2005) laget Ron Howard westernfilmen The Missing (2003) som har blitt en noe glemt film i dag. Filmen er basert på romanen “The Last Ride” av Thomas Edison fra 1995 samtidig som Howard har uttalt at den er en slags fornyet versjon av The Searchers (1956).

John Waynes karakter i The Searchers var en rasistisk indianerhater mens hovedpersonen i The Missing, Maggie, har en far som har valgt å leve på indianernes vis. Maggie er en selvsikker kvinne som ikke blir skremt. Hun tar imot folk som trenger hennes hjelp, hun har klart seg selv siden hun var ung og har stort sett drevet ranchen alene i et kaldt, ugjestmildt og øde skogsområde.

Året er 1885 i New Mexico. Maggie (Cate Blanchett) driver en ranch i et snødekt og forblåst sted sammen med sine to døtre Dot og Lilly (Evan Rachel Wood). De livnærer seg fra det det får ut fra jorden samt hennes rolle som healer eller en slags doktor. En dag oppsøkes hun av sin far som har blitt en slags villmann etter et langt opphold hos Apacheindianere. Det er ondt blod mellom far og datter etter en hendelse langt tilbake i tid, men da Lilly blir kidnappet av indianere må Maggie ta opp jakten etter indianere og be sin far om hjelp til å spore dem opp.

Maggie er villig til å ofre alt for å få tilbake sin eldste datter før tiden løper ut. Hun søker hjelp hos sheriffen i nærmeste by, men han viser seg å være en svak og feig mann. The Missing presenterer kvinner som stort sett svake og handlingslammet, den eneste med mot er Maggie. Plottet er uvant med indianske avhoppere fra den amerikanske hæren som kjemper mot hvite nybyggere. De kidnapper jenter for å selge dem som slaver og vi sendes ut på en reise fra det kalde snøkledde fjellandskap i New Mexico til det varme og støvete meksikanske ørkenlandskapet. Det handler samtidig om en kamp om forsoning mellom far og datter, og motsetningene mellom rasjonell legekunnskap og den spirituelle indianertroen.

Ron Howard er en dyktig regissør som har laget en solid og visuelt vakker westernfilm i majestetisk landskap. Tommy Lee Jones har lært seg å snakke apache og lydsiden byr dessutten på et solid soundtrack fra James Horner. Presentasjonen av indianerne er relativt riktig og nyansert selv om de hovedsakelig fremstår som antagonister. Mens castingen og historiens utgangspunkt er god, er filmens store ankepunkt at den på et tidspunkt forlater vitenskapenes verden og beveger seg over i det spirituelle. Det er ikke uvanlig for westernsjangeren, men i dette tilfellet bryter det med filmens øvrige realisme. En 17 minutter lengre extended cut er utgitt på Blu-ray i USA, men bare den lengre avslutningsscenen bidrar til vesentlig forskjell. Er også utgitt på DVD i Norge og kan sees på Blockbuster.

2. Brimstone

Etter stor suksess med andre verdenskrigsfilmen Vinterkrig (2008) hadde nederlender Martin Koolhoven nok midler til å skrive sitt drømmeprosjekt Brimstone (2016).

Koolhoven fikk tilbud om å finansiere den gjennom Hollywood, men ettersom dette var et pasjonsprosjekt som han hadde jobbet med i over fem år, avslo han dette og valgte egenfinansiering for å ha full kreativ kontroll. Resultatet ble en annerledes og stilistisk westernfilm som ble høyt hyllet og som tok de fleste prisene under hjemlandets filmprisutdeling.

Stumme Liz (Dakota Fanning) kommuniserer med sin ektemann og barn via tegnspråk. De bor i et lite hollandsk nybyggersamfunn hvor hun er jordmor. Samme dag som en ny pastor inntar prekestolen, tar hun imot et barn som dør i barsel. Liz og hennes familie er truet og det er noe skremmende med den nye pastoren, men faren er enda større enn først antatt.

Brimstone er en ulv i fåreklær som er langt mer original, nytenkende og annerledes enn først antatt. Det er en svært visuell film som byr på et kaldere og mer ubarmhjertig landskap enn den sedvanlige tørre og solherjede jorden. Det er en dvelende film som på kreativt vis tar seg tid til å fortelle en intrikat historie. Etter en voldsom begynnelse tas vi med videre til en Deadwood-aktig gruvelandsby hvor grusomheter fortsetter. Fortellerstrukturen er ikke kronologisk og vansirede Guy Pearce som Pastoren gjentar derfor en fortelling som kan minne om strukturen i Memento (2000). Begynnelse og slutt kommer nødvendigvis ikke i den rekkefølgen og sakte, men sikkert avdekkes karakterenes bakenforliggende historie.

Brimstone er en ubarmhjertig og nådeløs film som er svært mørk i tonen. Regissøren påpeker at et av utgangspunktene for å lage filmen var at i den ville vesten hadde kvinnene to valg; å gifte seg eller bli prostituerte. På den ene siden er det en westernfilm med sterke kvinneroller, på den andre siden westernfilmens svar på Menn som hater kvinner (2009) mikset med Quentin Tarantino. Uten å røpe for mye spiller Datoa Fanning en kvinnelig rolle som overrasker på mange måter. Det er solide skuespillerprestasjoner, svært solid regi og en vakkert fotografert film. Brimstone ble vist på enkelte Cinematek i Norge samtidig som den ble utgitt på DVD og Blu-ray. Den kan også sees på HBO Nordic, Blockbuster og SF anytime.

1. True Grit 

Rooster Cogburn i den originale True Grit (1969) var basert på den legendariske skikkelsen Heck Thomas som fanget flere kjente lovløse. Han hadde en skyt først og spør etterpå-holdning, den gang spilt av Wayne med karakteristisk lapp over øyet.

Cogburn er en Federal Marshal som blir betalt av en tenåringsjente for å jakte ned sin fars drapsmann. Filmen er svært dialogdrevet med mange finurlige og kjappe replikker. Det er den klassiske amerikanske western full av dramatikk og hvor skurker skytes raskt uten nåde. Wayne gjentok rollen i oppfølgeren Rooster Cogburn (1975).

Coen-brødrene ga skuespillerne strenge instrukser om å glemme John Wayne-filmen og gikk tilbake til originalmaterialet med romanen til Charles Portis fra 1968. De ønsket en mer realistisk tilnærming til historien. De fjerner elegant den første halvtimen av originalfilmen med en kort voice over og går rett på sak. 14 år gamle Mattie (Hailee Steinfeld) ankommer Fort Smith, skal finne sin fars morder og kommer i kontakt med Cogburn, nå spilt av Jeff Bridges. Sammen med Texas Ranger LaBoeuf (Matt Damon) starter de på en sti av døde på jakt etter hennes fars morder.

På interessant vis passer den sterke kvinnerollen Mattie enda bedre i 2010, men pussig nok har norsk tittel forflyttet fokus fra Jente med mannsmot til True Grit – Et ekte mannfolk. Rolletolkningene er langt bedre og mindre karikerte enn originalen. I store trekk en nyinnspilling scene for scene ispedd noen variasjoner i handlingen. Ofte er replikkene identiske og det er nesten så man mistenker at filmen er spilt inn på de samme stedene.

Det er en nydelig western med flotte landskapsbilder, filmet av Roger Deakins, supplert med munnrappe og kløktige dialoger mellom de tre hovedpersonene. Humoren er kanskje smartere og litt mørkere, og nettopp dens fravær fra originalfilmen var en av årsakene til at Coen-brødrene valgte å gjøre nytolkningen av romanen. Med Coen-brødrene byr filmen naturligvis også på mer troverdig vold. En epilog skiller seg ut fra originalen med en fortelling om hva som skjedde i etterkant. Utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på Paramount+, Viaplay og HBO Nordic.