Drive Away Dolls er Ethan Coens første film i en ny trilogi skrevet i samarbeid med sin kone Tricia Cooke.
Etter å ha samarbeidet i over 40 år gikk brødrene Coen hver sin vei og lagde filmer med sine respektive koner. Joel valgte å adaptere Shakespeares «Macbeth» som sin første film uten broren Ethan. Samarbeidet med sin produsentkone Frances McDormand resulterte i The Tragedy of Macbeth (2021).
«The Tragedy of Macbeth»: En ganske annerledes Coen – CINEMA
Ethans kone Tricia Cooke har klippet flere av brødrenes filmer. I 2000 satt Tricia i en bar sammen med en venninne. De snakket om road trip og det hele utviklet seg til ideen Drive Away Dykes. Tricia Cooke fortalte ideen til ektemannen og Ethan likte det og sa at de måtte skrive et manus sammen. Resultatet ble filmen Drive Away Dolls (2024).
Trilogi med fellesnevner
Ethan Coen og Tricia Cooke besøkte Tromsø internasjonale filmfestival i 2024. Her fortalte de at Drive-Away Dolls var den første av tre spillefilmer de skriver sammen og som er ment å være en slags B-film i ulike sjangere. Trilogien skal bestå av en road movie, en noir/detektiv-krim og en skrekkfilm. Fellesnevneren er at historiene har lesbiske hovedkarakterer.
Ethan Coen og Tricia Cooke på skeive veier – CINEMA
Philadelphia 1999. En mann med koffert, spilt av Pedro Pascal, flykter fra en bar. Noen følger etter ham og dreper ham på blodig og bestialsk vis. Kofferten blir bragt inn i en bil og blir borte. Jamie (Margaret Qualley) slår opp med Sukie (Beanie Feldstein). Marian (Geraldine Viswanathan) har et anstrengt forhold til de på jobb og har et behov for å komme seg vekk. Venninnen Jamie blir med og de bestemmer seg for å leie en bil. Hos leiebilbyrået sier de at de skal til Tallahassee i Florida og ekspeditøren gir dem en bestemt bil. Mens de setter ut på en begivenhetsrik road trip kommer et knippe kriminelle som skal frakte en forsendelse til Tallahassee.
Mystisk koffert
Dette er en klassisk forviklingskomedie. Åpningssekvensen er overkarikert, både i skuespill og fortellermessig. Dette ligner da ikke på det velkjente Coenesque vi kjenner så godt. Hva er det i den kofferten? Den skal bli en rød tråd i filmen og der tankene går mot Quentin Tarantino, sitter publikum og venter på innholdet skal åpenbare seg.
Det er dialogbasert der den svært utadvendte Jamie prater som en foss. Hun er en enkel sjel fra Texas. Den introverte og noe sjenerte Marian er utdannet. Hun flykter til sine bøker og er den som lytter. Jamie er den frigjorte lesben som ligger med alle mens Marian er tilbakeholden og har ikke hatt noe forhold på mange år. Gradvis under deres road trip skal de oppdage interessante sider hos hverandre.
Lesbisk road movie
Dette er en lesbisk indie road movie. De to finner en mystisk koffert i bagasjerommet som endrer hele deres reise. Innimellom er det klipt inn psykedeliske sekvenser og gradvis skal avsløringene føre filmen i en uvanlig til Coen å være, litt plump retning. To dumme skurker er på jakt etter jentene, og vi får assossiasjoner til Fargo (1996). Også her var det en kvinnelig hovedrolle, ellers er det aldri kvinnelige hovedroller i Coen-brødrenes filmer.
Midt oppi det hele har vi også senator Gary Channel (Matt Damon) som trekker i trådene. Og det blir skyting og forviklinger, men det er lettfordøyelig og dessverre noe raskt glemt. Det er en slags B-film. Ethan Coen kan mye bedre enn dette. Det er en middelmådig komedie som føles som en mellomfilm pønsket ut og spilt inn under pandemiens restriksjoner. På den andre siden er dette første film i en trilogi og det kan tenkes at den oppleves annerledes sett i en større sammenheng.
Drive-Away Dolls ble ingen suksess på norske kinoer. Der ble den sett av i underkant av 2000. Nå er filmen ute på Blu-ray og DVD.