Under pandemien fikk Rob Savage en briljant ide. To år etter senere skulle hans spillefilm bli kronet til den skumleste filmen noensinne.  

I tillegg til merkelappen «verdens skumleste film» har Savage laget en Stephen King-filmatisering og arbeider på nye prosjekter med skrekkfilmsjangerens største aktører. Blant annet Sam Raimi og James Wan. Midt oppi det hele har han tatt seg en pause for å delta på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik. En festival som hele veien har støttet ham fra kortfilm til spillefilm.

Gjennombruddet var spillefilmdebuten Host (2020). Det var pandemiskrekk som traff en nerve og en innovativ film som spilte på publikums nye bekjentskap med karantene, isolasjon og nye arbeidsverktøy.

– Hvor startet det hele?  

–  Jeg hadde covid og jeg var innestengt. Dette var i de tidlige dagene av nedstegningen hvor jeg hang med skuespillere på zoom. Jeg hadde hørt lyder fra loftet før nedstegningen og hadde sjekket det, men fant ingenting. Jeg følte dette var en ypperlig anledning til å gjøre en spøk på mine venner. Jeg brukte et klipp fra den spanske found footage-filmen Rec og fortalte mine venner på zoom at de måtte henge på mens jeg undersøkte lyden på loftet. Så plasserte jeg kameraet mitt på loftet foran min laptop som spilte av et klipp med zombiebarnet som hopper ut. Reaksjonene deres ble filmet og jeg slapp det på nettet.

Det som begynte med en enkel spøk, skulle eksplodere og raskt få en enorm utbredelse på internett. Mens responsen fra filmselskaper i hjemlandet var skuffende fraværende, så de i filmlandet USA tegn på et kommende talent.

–  På grunn av dette fikk vi muligheten til å gjøre en spillefilmversjon. Alle i industrien var stengt ned, og så snart dette ble en viral hit, ble jeg kontaktet av produsenter og studioer som sa vi måtte tenke på en spillefilmversjon av dette. Hvis noen henvender seg og spør om en spillefilmversjon så takker du ja, absolutt. Og vi fant det på mens vi holdt på.

Savage kunne velge og vrake i tilbud fra studioer og produksjonsselskaper. Men det gjaldt å smi mens jernet var varmt, eller i dette tilfellet, mens pandemien fortsatt begrenset folks frihet.

–  Vi valgte Shudder. De ga oss 80.000 dollar. Årsaken var at jeg trodde det bare skulle bli en liten gimmick-aktig sak og jeg ønsket å gi det til horror fansen med en gang. Jeg var ikke klar over at det kom til å eksplodere. Jeg trodde Shudder var riktig sted for den. Shudder ønsket å få den ut raskt og de hadde midlene til å gi den ut raskt. Vi hadde alle de andre store studioene, men de kunne ikke love ut å gi den før etter 6-7 måneder. Og da sa vi nei, vi ønsket å få den ut i løpet av uker. Så raskt som mulig mens folk fortsatt var nedstengt og den var relevant.

Savage forteller videre at Shudder ga dem full kreativ frihet og såkalt final cut på filmen. 

–  Noen kom til å gjøre dette og noen kom til å gjøre det skikkelig dårlig. Det kunne likeså godt være meg. Jeg og mitt apparat har ressursene. Vi var alle arbeidsledig og satt hjemme. Hele industrien var nedstengt, og noen kom til å benytte denne anledningen til å gjøre noe som handlet om nedstengning og horror.

Savage hadde rett. Det kom en rekke filmer, men Host var først. Pandemien åpnet opp for noe særegent og dette var «Art by accident». På høyaktuelt vis tok den skrekkfilmen i en ny retning. Etter et år med denne formen for arbeid- og sosialiseringsverktøy kjøpte publikum raskt premisset.

–  Vi fant på ting underveis. Det var ikke en konvensjonell film. Vi hadde ikke noe manus, vi improviserte. Hvis noe gikk galt, skrev vi det om. Og hvis noe ble riktig så gjorde vi mer av det. Den ble skutt kronologisk og vi skapte filmen dag etter dag,

Savage lagde filmen med de samme folkene som han hadde laget sine kortfilmer med. Det tok tre måneder fra de startet til den ble lansert. Og den ble ferdig først tre dager før den ble sluppet på Shudder.

–  Årsaken til at vi kunne være først ute var på grunn av alle kortfilmene. Vi var raske, ressurssterke, og vi viste vi kunne gjøre det på egen hånd. Vi hadde infrastrukturen.

– Hvorfor tror du den fungerte så bra?

–  Autensitet. Vi etterstrebet autensitet og vi ønsket at den skulle føles så ekte som mulig. Hovedgrunnen til at det fungerer var fordi skuespillerne var venner. De spilte roller nær seg selv. Vi identifiserer med dem fra første minutt og vi føler at vi ser på en ekte vennegruppe.

Etter at Host ble lansert ville alle amerikanske studioer umiddelbart tilby sine manus eller vite hva som var hans neste prosjekt.

–  Blumhouse-avtalen var en av mange tilbud og vi startet et samarbeid. Jeg har alltid ønsket å gjøre en film med Blumhouse. Denne mannen har endret skrekkfilmbransjen. Å lage en film under denne banneren er en erklæring. Jeg signerte en avtale om å gjøre tre filmer med Jason og jeg har laget en så lang.

Hans neste film Dashcam ble også laget under pandemien i 2020. Ved hjelp av improvisasjon ble filmen laget i Storbritannia under nedstegningen. Halvparten av budsjettet ble brukt på covid-tester og filmen ble skutt på iPhone.

–  Ideen eksisterte allerede og ble presentert til Blumhouse. Jeg tok med teamet fra Host og holdt festen gående. Brukte kreativitet og laget noe helt annerledes som ikke kopierte Host, noe vilt. Min opprinnelige ide var at Dashcam, sammenlignet med Host, skulle være det Texas Chain Saw Massacre 2 var til Texas Chain Saw Massacre. Jeg elsker de ville over the top-oppfølgerne fra 1980-tallet som Hellraiser 2, Evil Dead 2 og Texas Chain Saw Massacre 2. Villere, mer overdådig og lettere komiske oppfølgere til klassiske førstefilmer. Dashcam var mitt forsøk på å gjengi energien til Evil Dead 2, men i found footage-format.

Intensjonen bak Host var at den skulle bli sluppet under nedstegningen. Dashcam ble filmet mot slutten av 2020 og filmskaperen antok at den ble sluppet i et annerledes verdensbilde. Den var laget for et stort produksjonsselskap og kunne derfor ikke slippes rett på strømming slik som Host.

–  Da Dashcam var ferdig så måtte vi vente lenge før premiere kom. Den hadde premiere i Toronto, på Midnight Madness, og planen var å selge den på Toronto-festivalen. Samtidig forandret verden seg. Det var det amerikanske valget med Biden og Trump, angrepet på den amerikanske kongressen og vaksinasjonsdebatten. Den ble utgitt i et annet politisk landskap og fikk blandet respons på grunn av det. Verden endret seg raskt rundt oss.

Mens Savage jobbet på Dashcam skrev han samtidig et manus til sin første studiofilm for 20^th Century Fox. Han hadde fått et manus tilsendt, men skrev det om. Det var en nervøs og angstfull, men samtidig selvsikker regissør som gikk løs på en 25 millioner dollar-produksjon.

–  Mitt innsalg på The Boogeyman var at jeg ønsket å lage Poltergeist møter Ordinary People. Jeg ønsket de dramatiske skuespillertolkningene fra Ordinary People, men med spøkelseshus og PG-13 vibbene til Poltergeist.

–  Selv om det var en studiofilm så hadde jeg friheten til å improvisere og endre mening på settet. En slags fluiditet til prosessen som jeg aldri hadde forventet. Jeg ønsker at hver eneste bilde skal ha en hensikt og vil at historiefortellingen skal være tydelig.

Sommeren 2023 var det premiere på The Boogeyman. Handlingen følger ungdomsskolejenta Sadie og lillesøsteren Sawyer som sørger over morens død. Men som får andre bekymringer da en overnaturlig skapning som lever av folks lidelse dukker opp i hjemmet deres.

– The Boogeyman føltes klassisk og tidløs. Jeg tok Boogeyman-skapningen som alle kjenner fra oppveksten og lagde den definitive filmen. Det har vært 600 filmer kalt Boogyeman, de fleste av dem er dårlige, jeg ville at dette skulle være nesten en eventyrhistorie. Den er like gammel som tiden selv. Den dødene familien som splittes opp, men som kommer sammen igjen.

– I filmen er det en sykdom som sprer seg ikke ulikt forbannelse i It Follows og Ringu. Var The Boogeyman også pandemirelatert?

– The Boogeyman er ikke låst til tid, med The Boogeyman ønsket jeg noe som føltes tidløst. Den eldste historien som noen gang er fortalt.

Filmen var laget for 20th Century Fox som ble kjøpt opp av Disney. Først var filmen tiltenkt strømmetjenesten Hulu, men etter noen testvisninger var responsen så god at den i stedet skulle bli kinolansert.

– Var det noen restriksjoner med skrekkfilmen ettersom Disney, var eier?

–  Først begynte jeg å jobbe med den som om den skulle ha aldersgrense R. Noe av volden var litt råere. Så ville Disney ha aldersgrensen endret til PG-13. Det kom som et sjokk, men så kikket jeg nærmere på det. Faktisk er vold det minst interessante med det. Jeg er mer interessert i intensjonen og skremmingen. Hitchcock-greiene.

–  Dette er typen film man som trettenåring sniker inn i huset. Filmen er litt for skummel i den alderen, men den gir deg lyst til å oppsøke Nightmare on Elm Street og Hellraiser. Den blir en bro som leder deg til mørkere og hardere materiale. Den er fortsatt skummel og vil tenne en lidenskap for skrekkfilm i deg.

Savage er en ung mann som fortsatt bare er i starten av sin karriere. Neste film er Night of the Ghoul og han har allerede en rekke store prosjekter og samarbeid med sjangerens største navn.

–  Etter at The Boogeyman ble sluppet kom det en streik. Jeg klarte ikke å holde på momentumet fra The Boogeyman og lage en ny film rett etterpå. Neste år skal jeg spille inn en annen film. Og planen er å spille inn en film hvert år, eller annet hvert år til jeg dør. Jeg har minst fem filmer planlagt.

–  Jeg drømmer om å lage en film som virkelig kommer under huden på deg og som vil vare. Jeg har en film med Sam Raimi, noe med James Wan og andre ting som er under bearbeidelse. Det er også en jeg gjør sammen med produsentene av Barbarian. Night of the Ghoul gjøres med 20^th Century Fox.

–  Jeg har flere PG-13 familievennlige skrekkfilmer i meg, men jeg har også noen ekle R-rated The Hills Have Eyes-aktige skrekkfilmer i meg. Jeg tror at de alle vil finne forskjellige hjem og ulike samarbeidspartnere. Jeg ønsker å lage dem alle.

Og ikke minst har han en stort drømmeprosjekt som nok en gang involverer sjangerens store navn Stephen King. 

–  Jeg ønsker å lage The Langoliers. Jeg snakket med King om det og han sa; «du vil være perfekt for The Langoliers». All viljen i verden er der. Konseptet er ikke en direkte adapsjon av boken. Den henter på en måte inspirasjon fra boken. The Langoliers som jeg har jobbet med bygger ut verden videre. Det er et av drømmeprosjektene.

–  Jeg er Fortsatt ung, men bransjen er i endring. Det kommer til å se veldig annerledes ut om ti år. Jeg må sørge for at jeg får gjort noen av drømmeprsjektene før industrien bøyer og vrir seg til noe mindre gjenkjennelig.