Det er ingen stor overraskelse at Hollywoods glitrende galla er beleiret av legioner av barbarer. Haugevis med filmskapere fra alle land strømmer til portene til verdens Mekka for film for å vinne de dyrebare statuettene, og «beste internasjonale film»-kategorien er ikke lenger nok til å tilfredsstille dem. De sikter selvsagt mot hovedpremien, ikke trøstepremiene.
Globalismen utvikler seg etter hvert som internett utvider seg
Vår verden er ikke som den var tidligere. Og underholdning, som alltid har vært svært innesluttet innenfor sine egne grenser, har nå endret orienteringene, mye takket være de avanserte mulighetene for verdensomspennende kringkasting og strømming gjennom underholdningsportaler.
En slik endring er ikke ny. Globaliseringen har påvirket mange sektorer, deriblant pengespill på nett. Et godt eksempel på dette er en av de mest kjente aktørene, nemlig Casumo casino. De prøver å favne bredt, så derfor tilbyr de både odds på favorittene til å vinne Oscar, samt casinospill. Gjennom dedikerte portaler har de altså klart å ekspandere rundt om i verden og erobret nye markedsandeler og spillere.
For eksempel har serien «The Squid Game» fra Korea, som er et svar på de harde angrepene på dagens samfunn og dets verdier, vunnet alt – seertall på strømmeplattformer og en prestisjetung Golden Globe.
Japans filmindustri i rampelyset
Og Golden Globe – som ifølge mange eksperter er et slags forkammer til Oscar – har også blitt vunnet av denne japanske filmen, filmet av regissør Ryusuke Hamaguchi og basert på en novelle av Haruki Murakami, i kategorien «utenlandsk film», som også vant en annen serie prestisjetunge priser, deriblant beste regissør, beste manus og beste skuespiller i sin ledende rolle som Hidetoshi Nishijima.
Er det mulig at et «mirakel» skjer og vi får en reprise på suksessen til 2020s Parasitt? Husk at den sørkoreanske filmen var filmen som skillet seg ut for året, og den kom ut med et svært likt premiss som Drive My Car.
Selv om japanske filmer ikke er fremmed for internasjonale scener og anerkjennelse for sine historiefortellinger og stiler, var dens siste suksess på Academy Awards i 1960, da «Odd Obsession» – en film regissert av Kon Ichikawa – vant statuetten for beste internasjonale film. Denne 62 år lange fasten kan varsle et forsøk på å sikte mot det «store målet».
Et intimt, men mektig plott
Filmens kraft og hovedopptredenen finnes i hans fremstilling av figuren Yusuke Kafuku, en skuespiller og regissør med dype arr fra egne indre dramaer, og som går med på å organisere et teaterverksted i byen Hiroshima. Underveis kommer han i kontakt med en ung sjåfør på sine reiser. Filmen handler om å konstruere dette båndet samt dekonstruksjonen og rekonstruksjonen av Yusuke selv.
Et godt utført verk som ikke overlater noe til tilfeldighetene, der karakterens dype menneskelighet gjenspeiles. Først oppdages den før den styrkes av denne smertefulle og nødvendige autodaféen, som har et horisontalt språk fullstendig tilpasset mellom ulike etnisiteter og kulturer som tar oss tilbake til vårt felles fundament: Det å være mennesker.
På vei til Oscar-utdelingen trollbandt Drive My Car også kritikerne og vant Los Angeles Film Critics Association-prisene for beste manus og beste foto i desember. Kort sagt ser det ut til at filmen har alt som trengs for å seile opp som favoritten, men vi har tidligere sett at mange filmer som er forutbestemt for suksess, ikke har nådd frem i det hele tatt.