I dag er det verdenspremiere på den indiske filmen Chatterjee vs Norway. Filmen slippes samtidig i India, Norge og i Midt-Østen og er et angrep på det norske barnevernet. Nå driver ambassaden i New Dehli brannslukking.
Rani Mukherjee spiller en innvandrermor er i i en langvarig juridisk kamp mot det norske fosterhjemssystemet for å vinne tilbake foreldreretten til barna sine.
Traileren til filmen starter med et opptak av Mrs Chatterjee (Rani) som lykkelig går om dagene i Norge i kjærlig selskap med ektemannen og to barn, Shubh og Shuchi. Imidlertid havner familien snart en krise når barnevernet en dag kommer uanmeldt og tar barna deres.
Norges ambassadør i India har nå mååte gå ut i Indian Express i et forsøk på oppklaring, Amabassadør Hans Jacob Frydenlund sier filmen Mrs Chatterjee vs Norway inneholder faktaunøyaktigheter og er fullstendig falsk. Han benektet heller ikke at for de som gikk gjennom opplevelsen var det traumatisk.
Filmen bringer frem historien om Debika, en innvandrermor som kjemper mot alle odds for å vinne tilbake foreldreretten til barna sine. Sagarikas barn ble tatt under verneomsorg i mai 2011 av Barnevarnet på grunn av «emosjonell frakobling» med foreldrene, og plassert dem hos fosterforeldre. Hun ble gjenforent med barna sine etter en to år lang juridisk kamp.
Fremme norsk perspektiv
I et innlegg i Indian Express legger Frydenlund til at det var viktig for ham for å fremme det norske perspektivet: «Det er viktig for meg å presentere det offisielle norske perspektivet og korrigere faktaunøyaktigheter, som denne filmen dessverre skildrer», skriver han i avisen.
«Filmen projiserer kulturelle forskjeller som den primære faktoren i saken, noe som er fullstendig falskt. Uten å gå inn på noen detaljer i denne spesielle saken, benekter jeg kategorisk at mating med hender og å sove i samme seng ville være årsaken til å plassere barn i alternativ omsorg.»
Han skriver videre, «Ja, vi har forskjellige kulturelle praksiser. Ja, vi har kanskje ulike foreldretradisjoner i Norge. Men våre menneskelige instinkter er ikke annerledes. En mors kjærlighet i Norge er ikke forskjellig fra en mors kjærlighet i India.»
Falske fortellinger
«Det blir ufattelig for meg når jeg ser en gjentakelse av falske fortellinger,» skriver han i innlegget. «Barnevernet i Norge kan bare kan gripe inn når omsorgssvikt, vold eller overgrep er bekreftet. Det grunnleggende prinsippet for barnevernet i Norge er å ivareta barnets beste.
Videre snakker han om «Norge er et demokratisk, flerkulturelt samfunn. I Norge verdsetter og respekterer vi ulike familiesystemer og kulturelle praksiser, også når disse er annerledes enn det vi er vant til. Men vi har nulltoleranse for vold i noen form eller form.»
«Et og annet slag vil imidlertid ikke automatisk føre til at barnet blir fjernet fra familien. I slike tilfeller vil foreldrene få tilbud om hjelp og veiledning fra barnevernet om annen oppdragelsespraksis som kommer barnet til gode. Norsk lov gjelder for alle barn i riket uavhengig av deres etniske bakgrunn, nasjonalitet eller religiøse tro», skriver han.
Han la også til at det for tiden bor 20 000 indere i Norge. «Jeg håper inderlig at denne filmen ikke vil avskrekke indere fra å komme til Norge. Jeg håper denne filmen vil bli sett for hva den er, og jeg stoler på at seerne forstår at dette er en fiktiv representasjon. For de involverte kan det ikke nektes at opplevelsen var traumatisk.