Kritikerne reagerer med blandede følelser på «Maria», biografifilmen om operasangerinnen Maria Callas med Angelina Jolie i hovedrollen, etter premieren på filmfestivalen i Venezia.
Pablo Larraíns «Maria» følger lignende temaer og stilistiske valg som hans tidligere biografier, men med blandede resultater sammenlignet med hans tidligere verk.
Flere kritikere roser Angelina Jolies tolkning av Maria Callas. Owen Gleiberman fra Variety påpeker at Jolie «fanger oppmerksomheten vår» og spiller Maria som en listig, imperiøs og mystisk kvinne. Hennes dedikasjon til rollen, spesielt hennes vokaltrening og leppesynkronisering, blir også fremhevet.
Filmen anerkjennes for sin visuelle estetikk, beskrevet som «utsøkt vakker» og «nydelig å se på», med ros for både foto, produksjonsdesign og kostymer. Kritikere anser filmen som en av Jolies mest ambisiøse roller på flere år, og ser det som et potensielt comeback for skuespillerinnen.
Trilogi av misforståtte kvinner
Med «Maria» fullfører Larraín sin uoffisielle biografitrilogi med fokus på ikoniske kvinner, etter «Jackie» (om Jacqueline Kennedy) og «Spencer» (om prinsesse Diana). I likhet med forgjengerne utforsker «Maria» kompleksiteten i en kjent kvinnes offentlige image og private kamper.
Filmen får ros for sin visuelle skjønnhet, særlig innen kinematografi, produksjonsdesign og kostymer, som skaper en visuelt slående skildring av Callas’ verden.
Mangel på dybde
Til tross for den visuelle appellen føler noen anmeldere at filmen mangler substans. Time Magazine antyder at filmen er laget med «stor respekt, nesten beundring, men veldig lite som kvalifiserer som ekte følelse».
Flere kritikere bemerker at filmen, i likhet med Larraíns tidligere biografier, fokuserer sterkt på hovedpersonens lidelse og tragedie, noe som potensielt går på bekostning av en mer nyansert skildring. Dialogen kritiseres for å være kunstig, med replikker som virker skreddersydd for trailere snarere enn for naturlige samtaler.
Selv om Jolie blir rost, mener noen kritikere at hennes skildring mangler vitalitet og føles delvis fraværende.
Noen beskriver filmen som «storslått» og «drømmeaktig», mens andre synes den er kjedelig eller mangler ekte følelser: -selv om filmen er visuelt imponerende og inneholder en sterk opptreden fra Jolie, fanger den ikke fullt ut kompleksiteten og pulsen i Maria Callas’ liv og kunstnerskap.