Festivaldirektør Tonje Hardersen advarer om at NFIs håndtering setter statusen og fremtiden til en av Norges mest sentrale filmtradisjoner i fare.
Den norske filmfestivalen (DNF) og Amandaprisen – Norges nasjonale filmpris – møter økt usikkerhet og økonomisk press som følge av Norsk filminstitutts (NFI) nylige avgjørelser og praksis, skriver hun i et innlegg i bransjebladet Rushprint.
Hardersen oppfordrer Kulturdepartementet til å gripe inn for å sikre forutsigbare rammevilkår og rettferdig behandling av Den norske filmfestivalen og Amandaprisen.
Forslag om ny støtteordning skaper usikkerhet
I en foreslått forskriftsendring ønsker NFI å opprette en årlig støtteordning der flere aktører kan konkurrere om å arrangere Norges nasjonale filmpris. Dette vil innebære at Amandaprisen, som har vært en fast del av norsk filmkultur i over 40 år, må søke om støtte hvert år. Endringen rokker ved en lang tradisjon hvor Amandaprisen har vært solid forankret i filmbransjen gjennom Amandakomiteen, som representerer alle bransjeorganisasjonene innen norsk film.
Hardersen understreker at Amandaprisen har en unik posisjon i norsk filmkultur og er anerkjent av både bransjen og publikum. Prisens mangeårige samarbeid med NRK og TV2 har gjort den til en institusjon i norske hjem siden 1980-tallet. Endringen truer med å påføre Amandaprisen økt byråkrati og økonomisk usikkerhet, noe som kan svekke dens status og fremtidige gjennomføring.
Rapportering og økonomisk ulikhet
En annen kritikk er rettet mot NFIs praksis med rapportering av publikumstall. DNF har ikke fått inkludere publikumstall fra Amandaprisen i sin totale rapportering, fordi NFIs rapportskjema ikke er tilpasset digitale visninger. Dette har store økonomiske konsekvenser, ettersom driftstilskuddet fra NFI delvis bestemmes av antall rapporterte publikumstall.
DNF bruker fem millioner kroner – en tredjedel av festivalens totale budsjett – på å arrangere Amandaprisen, men får ikke øremerkede tilskudd til dette. I stedet må kostnadene dekkes gjennom festivalens driftstilskudd, som nå reduseres på grunn av de lave publikumstallene som NFI tillater å rapportere.
Inkonsistent og urettferdig behandling
Hardersen påpeker at NFIs praksis ikke bare mangler forankring i instituttets egen strategi om å fremme norsk film uavhengig av plattform, men også bryter med prinsippet om likebehandling. Andre festivaler har fått inkludere digitale visninger i sine tall, mens DNF blir nektet dette. Dette oppleves som inkonsekvent og forskjellsbehandlende, noe som svekker NFIs troverdighet som forvalter av norsk filmkultur.
Økt fokus på Oscar på bekostning av Amandaprisen
En ytterligere bekymring er at NFI bruker mer ressurser på å promotere norske filmer til Oscar-utdelingen enn på å støtte Amandaprisen. Hardersen mener dette er et feilgrep, da Amandaprisens nasjonale synlighet og forankring er avgjørende for å bygge en bærekraftig filmbransje.
Kulturdepartementet må gripe inn
Situasjonen har nådd et punkt der Kulturdepartementet må handle. Hardersen foreslår to konkrete tiltak:
- Amandaprisen bør få et øremerket tilskudd for å sikre økonomisk stabilitet og forutsigbarhet.
- NFI må endre sin praksis og tillate at digitale publikumstall inkluderes i rapporteringen for DNF.
En bærebjelke i norsk filmkultur
Amandaprisen er mer enn bare en filmpris – den er en viktig del av norsk kulturarv og en synlig plattform for å feire norsk film. NFIs håndtering risikerer å svekke både prisens økonomi og status. For å sikre at Norges nasjonale filmpris kan fortsette å skinne, må politiske og administrative grep tas. Det er avgjørende at Amandaprisen får den støtten den trenger for å fortsatt være en stolthet for norsk filmbransje og det norske publikummet, fremhever Hardersen.