Netflix firedelte miniserie Unorthodox følger en ung kvinnes oppbrudd og flukt fra et hasidisk jødisk samfunn i Brooklyn. Det er historien om det jerngrepet religiøse grupper har på unge jenter; hvordan de lenker dem med ekteskap, babyer og overgrep.

Unortorthodox er basert på Deborah Feldmans memoarer «Unorthodox: The Scandalous Rejection of My Hasidic Roots» som ble utgitt i 2012.

Forfatteren ble raskt fordømt av samfunnet hun nettopp hadde forlatt: «En hasidisk kommentator sammenlignet meg med Joseph Goebbels og advarte om at jeg kunne være en katalysator for et nytt Holocaust. Jeg har blitt kalt den neste store antisemitten, og det er kommet påstander om at jeg dater Mel Gibson”, skrev Feldman seinere i epilogen til boken sin, som forteller om årene i jødiske ultraortodokse Satmar-sekten i Williamsburg, Brooklyn.

Det er ingen tvil om at det har kostet henne mye personlig å forlate den ultraotodokse sekten. Det er forsåvidt en behandling som de som forlater både dogmatiske kristne- og muslimske sekter sikkert også kjenner seg igjen i.

Innestengt

Unorthodox forteller historien om Esther ‘Esty’ Shapiro (Shira Haas). Hun vokser opp i den typen fengsel som et fundamentalistisk trossamfunn er. For hennes tilfelle, det ultraortodokse hasidiske jødiske samfunnet i Williamsburg, Brooklyn.

Estys historie forteller om en ung kvinnes frigjøring mot svært så dårlige odds. Det er historien om det jerngrepet religiøse grupper har på unge jenter, hvordan de lenker dem med ekteskap, babyer og overgrep.

Troverdig

Unorthodox er ingen svart-hvit fortelling. Den viser også skjønnheten og fellesskapet i religionen. Det er ingen tvil om at serieskaperne har villet gi et så sannferdig bilde som mulig av livet til de hasidiske jødene i Brooklyn.

Det religiøse samfunnet Esty bor i har likheter med religiøse samfunn over hele verden. Det er sang, dans, kjærlighet og en historie som skiller fellesskapet fra andre på en måte som selv den mest nærsynte seer vil forstå. Det er spesielle ritualer og tradisjoner som har overlevd mot alle odds. Et av disse ritualene er gjenskapt i Unorthodox: Estys bryllup med ektemannen Yanky. Det er en scene som er både vakker og surrealistisk på samme tid. Den løfter på sløret til en verden vi aldri vil få se med egne øyne. Det samme med en scene satt i en mikvah, en basseng med vann som brukes til å renseritualer -så smertefullt privat at du ikke vil se – men ikke kan se bort.

Sekten er en religiøs gruppe som lever midt i metropolen New York. Den har fullstendig isolert seg fra den verden som omgir dem. Aviser og tv er forbudt. De aksepterer mobilen, men ikke smarttelefonen. Og som i alle totaliære grupper er det mennene som forvalter troen og lovene.

Esty har vokst opp hos sin mormor. Moren ble tvunget til å gi henne henne fra seg og har blitt nektet kontakt med henne etter at hun forlot sekten. Moren har emigrert og bosatt seg i Berlin og lever i et lesbisk forhold. Esty blir giftet bort av mormoren som syttenåring. Alle forventer at hun skal bli gravid og presset øker på henne. Samtidig føler hun sekten mer og mer som et fengsel. Hun rømmer og setter kursen mot Berlin – forfulgt av sekten og ektemannen.

Fristaden Berlin

Mesteparten av handlingen i filmen foregår i Berlin hvor Esty kommer i kontakt med en gruppe musikkstudenter fra hele verden som både av religiøse, sosiale og seksuelle årsaker har funnet sitt fristed i den tyske hovedstaden.

Vi kommer tett på Esty i serien og det er ikke vanskelig å få sympati med henne.

Israelske Shira Haas gir oss en strålende rolletolkning i Esty. Det er en hjerteskjærende opplevelse.  Det er smertefullt å være vitne til uskylden og tapperheten hennes.

I disse coronatider, hvor vi blir tvunget til å stole på hverandre, har Unorthodox og Esty noe å lære oss. Vi er heldige som kan hente denne lærdommen fra vår egen sofa og ikke trenger å gjennomgå hennes prøvelser.