Killing Them Softly har handlingen lagt til tiden rundt presidentvalgt fire år tilbake i tid. Filmen starter i et nedlitt boligområde hvor det eneste businessen som er lønnsom er den kriminelle.  På tv-skjermen forsøker Obama å samle folket med budskapet om håp –samtidig som et par småkjeltringer raner et pokerlag bestående av mafiamedlemmer.

Den to blakke småkriminelle, Frankie og Russell, har fått oppdraget av en annen smågangster. De er småfisker som plutselig oppdager at de har angrepet hai og nå begynner å skjønne alvoret – og det er ikke lystelig.

De har ikke mer enn fått tid til å feire kuppet før mafiaen har  sin beste ryddegutt på jobben med å finne de som ranerne Ryddegutten Jackie (Brad Pitt) skal gjenopprette orden iden kriminelle verden. Han setter en profesjonell drapsmann -psykopaten Mickey (James Gandolfini) til å gjøre den skitne delen av jobben.

Det er langt fra de romantiserte mafiafilmene til  Andrew Dominiks
Killing Them Softly. Regissøren tar oss med til en kriminell verden hvor det er langt til nærmeste søndagsskole.

Andrew Dominiks film har en drømmebesetning i samtlige roller. Scoot McNairy  og Ben Mendelsohn  er strålende som de to småkjeltringene som robber pokerlaget til mafiaen. Brad Pitt er super cool i rollen som ryddegutten og James Gandolfini er den perfekte psykopaten.

På tv-skjermene i bakgrunnen oppleves med jevne mellomrom valgkampen til George Bush og Barack Obama –  og nyhetene om den økonomiske krisen. Regissørens idé er denne grimme noir-filmen skal stå som en metafor for stupiditeten og grådigheten innen finanssektoren.

Killing Them Softly er en sjeldent helstøpt film. Her et et manus med replikker som kommer til å gå inn i filmhistorien, skuespillere i særklasse og en regi som gjør filmen til en av årets store filmopplevelser.