Det er borgerkrig, og vi møter tolv år gamle Komona som blir tvunget av opprørsstyrkene til å drepe sine foreldre, for så å bli rekruttert som geriljasoldat. Vi følger henne i to år, hvor krigføring, sult, psykisk terror, rus, seksuelle overgrep, henrettelser og tortur er vanlig kost.

Fiksjonsfilm til tross, filmen er basert på faktiske hendelser. Opprivende. Den er skrevet og regissert av kanadiske Kim Nguyen – og han har latt seg inspirere av livshistoriene til virkelige barnesoldater. Debatter her hjemme om mugg i skolegarderober og ufullkommen barnehagedekning blir hjerteskjærende trivielle.

Komonas historie er stappfull av elendighet, men midt oppe i det heleskildres også skjønnhet og kjærlighet – og viljen til å overleve. Filmen er også mettet med scener og symboler som peker fremover, inn i Afrikas fremtid. Sub-Saharas folk er rikt på livs- og dødsanskuelser, familieverdier – samt et mangehundreårig hardnakkethet, som hinter om at ingen der i gården har tenkt å gi avkall på verken tro, håp eller kjærlighet med det første.

Hovedrolleinnehaver Rachel Mwanza, som her gjør sin spillefilmdebut, mottok fortjent prisen for beste kvinnelige skuespiller under filmfestivalen i Berlin i fjor.