Sunde gjennomførte over 100 aksjoner under den annen verdenskrig, men ble dømt for spionasje i 1954. Hvem var han, hvem styrte hans bevegelser? Dette er spørsmål som Netland reiser i denne unike krigsdokumentaren.

Asbjørn Edvind Sunde var født 26. desember 1909 på Rørvik i Vikna, og døde 23. april 1985 i Oslo. Han vokste opp i Kopervik på Karmøy, men reiste til Horten for å gå inn i det sjømilitære korps. Her tok han styrmannseksamen og stiftet familie allerede før krigen. Sunde tok hyre som matros på flere båter, men manglende vilje til å underordne seg og framtredende kommunistsympatier førte til at han ble svartelistet etter et par år i sjømannsyrket. Han ble senere soldat under borgerkrigen i Spania på den republikanske siden.

I filmen veksler Netland mellom ulike arkivelementer og dramatiseringer. Vi får ta del i en fascinerende historie om motstandsmannen. Arkivmaterialet er omfattende og rikholdig og det er grunn til å rose Nasjonalbibliotekets arkivar Ragnar Løvberg for utvalget. Dramatiseringene rundt Sunde er også fint gjennomført, med sikkert valg av rekvisitter, biler, klær etc. Men noen sekvenser fra den rekonstruerte presseklubben på Cecil Restaurant i Stortingsgaten virker kunstige og lite gjennomtenkte, de gir også lite informasjon, har en stiv spillestil og en underlig kameraføring. Og hvorfor er dette i farger? Egentlig er disse sekvensene ganske unødvendige.

Skuespillervalget er ellers utmerket, Terje Ranes er troverdig og overbevisende som Sunde og det er en glede å møte Alexandra Kollontaj, feministen som var Stalins ambassadør til Norge og Sverige i Gjertrud Jynges skikkelse. Hennes dialoger med Nordahl Grieg er sterke og fascinerende og for meg filmens høydepunkt.