Spillefilmdebutant Kjersti G. Steinsbø har tatt for seg Ingvar Ambjørnsens «Dukken i taket» og laget en nokså fri gjenskapelse av boken. Resultatet er Hevn. Der en film som første og fremst spiler på det psykologiske.

Rebekkas søster ble for tjue år siden misbrukt. Følgende var at hun aldri ble seg selv igjen og til slutt tok sitt eget liv. Nå vender Rebekka (Siren Jørgensen) til vestlandsbygda hvor å ta sin hevn ovenfor Morten (Frode Winther) – gjerningsmannen. Han er nå bygdas store sønn og driver det lokale turisthotellet og er kandidat til ordførerrollen i det kommende valget.

Under falsk identitet, og under dekke av å være journalist fra et internasjonalt reisemagasin, sjekker hun inn på hotellet for gjennomføre sin hevn. Rebekka blir hjertelig mottatt av Morten og hans familie. Hun har bestemt seg for å drepe Morten, men motet svikter og hun endrer strategi. Hun bestemmer seg i stedet for å ødelegge livet hans.

Regissør og manusforfatter Kjersti G. Steinsbø har en solid hånd om regien og får god hjelp av glimrende foto av Anna Myking og musikken til Michael White som sammen bygger opp under stemningen som også Thea Hjelmeland har laget to sanger til.

Skuespiller Siren Jørgensen  har solid teatererfaring og spillefilmdebuterer i rollen som Rebekka.  Det er en solid debut i en film som preges av godt skuespill. Ikke minst gjelder det Anders Baasmo Christiansen i rollen som Bimbo, Mortens barndomsvenn som er ansvarlig for puben på hotellet.

Hevn er film som først og fremst spiller på det psykologiske – og det lykkes Kjersti G. Steinsbø med. Hele tiden sitter du og undrer på hvor langt Rebekka er villig til å gå i neste scene – og ikke minst hvor langt du selv være villig til å gå i samme situasjon.

Hevn er et nervepirrende drama som sitter i mellomgulvet lenge etter at du har forlatt kinosalen.