Når norske regissører får utenlandsk anerkjennelse, blir de gjerne globetrottere som lager filmer i alskens fjerne land, med stadig mer celebre stjerner. Men da Aleksander Nordaas plutselig ble et verdenskjent navn etter at hans film
Thale (2012) solgte til over 50 land, valgte han derimot å vende snuten hjem til Mosjøen for å jobbe med helt ukjente talenter på en rett så original måte.

–
Made in Mosjøen is a web series about fish, guns, dead cats and some special cheese, forklarer den unge regissøren.

Han må si det på engelsk, for prosjektet er ikke rettet mot et norsk publikum, og den engelskspråklige serien kan kun sees på youtube, hvor den ligger gratis i sin helhet. Handlingen springer ut av en salig røre med merkelige ideer, og er dessuten så full av referanser til andre filmer, spill og serier, at Nordaas ikke trodde det ville fungere på norsk.

– Men primærgrunnen til å lage det på engelsk var å vise talentene fra Mosjøen til et så bredt publikum som mulig, og da er engelsk et mer anvendelig språk når du skal forsøke å nå en større kundebase. Strategien min var egentlig å forbigå Norge i første omgang, for jeg trodde ikke at dette var noe som kom til å slå an her til lands. Så tanken var å først gå utenlands og forsøke få respons der, og så ta det tilbake til Norge.

Bygge filmmiljø

Planen er nemlig ikke bare å produsere en serie, men også å bygge opp et filmmiljø i den lille byen med skarve 10 000 innbyggere. Aleksander forteller at da han flyttet hjem til Mosjøen så var det ikke noe filmmiljø der, og hvis han skulle få fortsette å jobbe med film, var det opp til han å forsøke å skape det.

– Det er en langtidsinvestering, hvor jeg med
Thale begynte prosessen med å spille inn 90 % av filmen i Mosjøen. Det ble laget en del kortfilmer og noen dokumentarer her etter det, så det begynte å utvikle seg litt, men det gikk litt sakte syntes jeg. Så jeg lette etter et prosjekt hvor jeg kunne involvere så mye som mulig av stedet og talentene her, for å forsøke å oppdra en stab og skuespillere i filmmediet. Sånn som bransjen er nå, så trenger du ikke være i Hollywood eller Oslo for å lage film lenger. Og det er veldig spennende å se hvordan man kan lage mest mulig for minst mulig, og bruke lokal kompetanse og se muligheter istedenfor begrensninger. En av fordelene med å jobbe på et såpass lite sted, var at folk syntes det var så kult at det skjedde noe sånt på en så liten plass så alle hadde lyst til å være med. Det var ikke noe problem å få folk til å stille opp, og vi var vel 250 lokale aktører som engasjerte seg. De fleste skuespillerne hadde aldri stått foran kamera før, og det spesielle manuset med en særdeles innfløkt historie gjorde at mange ikke skjønte konteksten av replikkene sine.

Deles på sosiale medier

Med 19 stadig mer surrealistiske episoder, har det blitt en rett så merkelig serie med innslag av sci-fi, sex og humor. Selv om den totale spilletiden er på over to timer, var det aldri aktuelt å lage det til en film.

– En del av konseptet var å prøve å lage hver episode så selvstendig som mulig, så de kan deles på sosiale medier uavhengig av hverandre. Tanken er at hvis noen liker en episode som for eksempel refererer til dataspillet Skyrim, så kan de dele den til hele dette spillmiljøet. Da får man flere knagger å henge serien på, og det er større sjanse for at den sprer seg. Det var også noe av grunnen til at den ble lagt rett ut på nett i sin helhet gratis, slik at det iallfall ikke er prisen som skal stå i veien.

Det kan virke som strategien har gitt avkastning, for serien har allerede begynt å få oppmerksomhet i det store utland, og ble nylig nominert til en rekke priser på Indie Series Awards og LA Webcast. Nordaas er likevel fullt beredt på at suksessen ikke kommer over natten.

Internett-effekt

– Å bli oppdaget via nettet kan jo ta veldig lang tid, om man blir oppdaget i det hele tatt. Jeg har satt ett år som utgangspunkt, og synes egentlig det har gått relativt fort. Det at den skal vises på slike festivaler er ikke noe jeg forventet når vi stod på settet, så det er veldig gøy.

Denne langdryge internett-effekten er noe Nordaas også opplever med
Thale, og han mottar fortsatt oppmerksomhet for den 4 år gamle filmen.

– Det er mange som husker den, det strømmer fortsatt inn likes og views på sosiale medier og det er veldig beærende. Det er litt rart 4 år etterpå, men det beviser jo at markedet er sånn at filmer og serier kan bli oppdaget i lang tid etter at de har kommet ut. Det beste eksempelet er dette mobilspillet «Flappy bird» som hadde ligget ute veldig lenge før det ble oppdaget, men så smalt det og det ble plutselig voldsomme business-greier ut av det. Man vet aldri med nettet, og det er det som er både spennende og vanskelig. Men man kan egentlig ikke si at denne modellen ikke funker, før man har prøvd.

Episodene som ligger på youtube er merket som en «pilotsesong», og Nordaas håper at det skal bli til en pågående serie.

– Vi ville prøve å lage en serie som var i selvstendig drift, og gjøre det bærekraftig på egenhånd. Og det blir jo også lettere neste gang, da folk har fått stå foran et kamera og funnet ut at det ikke var så skummelt likevel. Mosjøen er en kulturby med veldig mye talent på scene-fronten, og det irriterte meg at det var så mye flinke mennesker her som verden ikke fikk sett. Derfor ser jeg veldig stor verdi i å utvikle slik «lokalfilm» og prøve å lage større ting i en liten by. Men nå er jeg kanskje litt a-typisk filmskaper, for jeg skal bo i Mosjøen til jeg dør, sier den standhaftige regissøren med et smil.