Fra han spillefilmdebuterte med Kill List i 2011 har britiske Ben Wheatley vært en av de siste årenes aller mest spennende nye filmskapere, med et friskt, og som regel også mørkt, humoristisk blikk på de etablerte filmsjangrene.

Hans forrige film High-Rise (som kun fikk distribusjon via cinematekene her i landet) var en fascinerende, men i overkant rotete sci fi-fabel med relativt heftig syttitallskoloritt, som utspilte seg i en skyskraper.

I sin nyeste film har den ekstremt produktive Wheatley og hans faste medmanusforfatter (og medklipper) Amy Jump lagt handlingen til en nedlagt fabrikk, i en film som har bevart tidskoloritten fra sist, men som forteller en langt mindre kompleks historie.

Free Fire utspiller seg nemlig i Boston i 1978, og dreier seg om en våpenhandel mellom et broket lag av irske IRA-medlemmer og amerikanske gangstere. Den spente situasjonen havner ute av kontroll når en av de lokale drar kjensel på en av irene fra den fuktige kvelden i forveien, og etter dette er filmen en eneste lang ”shootout”, hvor det ikke alltid er lett å holde oversikten over hvem som er på hvilken side – verken for karakterene eller oss i salen.

Det brutale skytegildet er så absolutt både underholdende og vellaget nok, med kapasiteter som Cillian Murphy, Brie Larson, Armie Hammer og Sam Riley blant det fornøyelige rollegalleriet. Assosiasjonene går til Sam Peckinpah, men i enda større grad til Tarantinos Reservoir Dogs.

Free Fire framstår dog som noe hul sammenlignet med denne, da Wheatleys film verken har like engasjerende karakteroppbygging eller på langt nær like velkomponert plott. Men dette er like fullt en intens og heftig voldsorgie som leverer nøyaktig hva den lover, fra en filmskaper som vi venter enda større ting fra – sannsynligvis om overraskende kort tid. Med pistolen mot tinningen lar jeg derfor terningen vippe opp til en femmer, om enn under sterk tvil.