Røverdatter er en personlig dokumentar som skildrer den unge filmskaperen Sofia Haugans forhold til sin far. Han er en av dem politiet trolig omtaler som en ”versting”, med et liv preget av kriminalitet og rusmisbruk. 

Kontakten er nokså nylig gjenopptatt, etter at hun ikke fikk se faren gjennom store deler av oppveksten. Ved filmens begynnelse henter Sofia ham etter ett av mange fengselsopphold, hans hittil lengste, på 18 måneder. Filmen følger hennes forsøk på å hjelpe faren til å få seg et normalt, rusfritt og lovlydig liv, parallelt med at de kommer nærmere hverandre i denne, for begge svært krevende, prosessen. 

Temaet er i utgangspunktet nokså tungt, men denne kinodokumentaren inneholder etter hvert flere rørende scener mellom far og datter, samt overraskende mange humoristiske og sjarmerende øyeblikk. R
øverdatter har et friskt uttrykk med mange kreative løsninger både fra klipper og fotografs side. Eksempelvis brytes flere utfordrende dialogscener med å gå over i stilige og stemningsfulle bildekollasjer, mens samtalene fortsetter på lydsporet. Filmopplevelsen lettes dessuten av at den debuterende filmskaperens uanstrengte og fortrolige fortellerstemme ikke er alt for alvorstynget, til tross for at hun også her adresserer mye av det som både er og har vært vanskelig for henne. 

Delvis handler det om en utfordrende kamp mot systemet, uten at filmen tegner et utelukkende negativt bilde av hjelpeapparatet. Dette aspektet skildres dog ikke i inngående detalj, muligens grunnet manglende tilgang med kamera – uten at dette er noe stort savn. Visse fortidige hendelser som hintes om kunne vi nok heller fått vite litt mer om, men samtidig er det greit at vi ikke får kjennskap til absolutt alle sider av familieforholdene deres. Det er nemlig en styrke at dokumentaren først og fremst handler om relasjonen her og nå, og deres streben etter å skape en lysere framtid for røverpappaen. 

Røverdatter er en ærlig, modig og bevegende film om et unormalt far/datter-forhold, som skaper empati og forståelse for problemer som likevel ikke er så unike.