I
Wildling følger vi  Anna (Powley) som «oppdras» i fangenskap i skogen av en mann som sier at han er hennes pappa (Brad Dourif). Han gir henne regelmessig injeksjoner. Hun reddes av den kvinnelige sheriff Ellen Cooper (Tyler) og flytter inn hos henne og hennes yngre bror Ray (Kelly-Sordelet). I småbyen møter Anna en ny verden hun skal tilpasse seg, men nå har injeksjonene stoppet opp og hun begynner å endres. Anna ikke er en vanlig person: hun er en Wildling, en varulvlignende skapning hvis transformasjon ble holdt tilbake av injeksjoner.

Wildling er en interessant tilnærming til varulvfilmen og akkurat som i
I Was a Teenage Werewolf og
Ginger Snaps lar regissøren de metamorfose forandringene som skjer med Anna bli stående som et bilde på puberteten.

Britiske Ble Powley spiller rollen som Anna med sjarmerende, forvirret uskyld, mens Liv Tyler er sikker i rollen som sheriffen som tar på seg morsrollen for Anna lærer henne opp i alt fra kjøp av tamponger til hvilke gutter hun ikke bør treffe.  Brad Dourif er solid i ”papparollen” og gir oss en mann  som søker patriarkalsk kontroll kombinert med en manglende evne til å forstå sin «datter» og hennes behov. Innerst inne handler
Wildling om den frykten fedrene har for sine døtres seksualitet og hvor langt de er villige til å gå for holde på den lille uskyldige jenta for alltid.

Wildling er en effektiv laget film. Det er ingen tvil om at debutanten Fritz Böhm kan det meste om sjangeren. Med Wildling har han laget en film som vil mer enn å skremme – og lykkes med det.