Vi kjenner ham som Hulken i en serie Marvel-filmer. Men selv om disse filmene gjorde Mark Ruffalo rik og berømt, følte han at noe manglet.

-Jeg har følt en begrensning i arbeidet mitt. Det føles som om jeg alltid har holdt tilbake noe, sier han til Cinema i et Zoom-intervju fra hjemmet sitt i New York.
-Jeg ville gjøre noe som føltes alvorlig. Utseendet mitt endrer seg, men sjelen min forblir der.
Dette resulterte i at han spilte de doble hovedrollene til tvillingbrødrene Dominic og Thomas i HBO-serien I Know this much is True basert på den 900 sider tykke bestselgeren med samme navn skrevet av Wally Lamb. Det er en mørk og ofte tragisk skildring av alt det onde som kan ramme en familie. Thomas er schizofren, noe som med årene tar seg stadig mer dramatiske uttrykk, og ikke minst påvirker livet til Dominic. Ruffalo sier:
-Det er et uttrykk som heter «skal jeg ta vare på broren min». Det er et grunnleggende tema i serien.
Regissør Derek Cianfrance bryter inn:
-Det er en kjærlighetshistorie mellom søsken. Du har ikke noe valg, du har båndet helt fra begynnelsen. Det kan være bra, det kan være en belastning. På dødsleiet hennes sier moren til Dominic «ta vare på broren din». Det er et ansvar han har med seg hele livet.

Kjærlighet og hat

Ruffalo sier det er ekstremt komplisert:

-Det handler om kjærlighet og hat. De er alltid forbundet, men Dominic kan noen ganger føle motvilje og til og med en slags sjalusi. Moren min fortalte meg at blod er tykkere enn vann, familie er evig, det er ikke venner. Og sånn ble det. Det er vakkert, det er viktig, men det har også en skyggeside.

Vi bærer hverandre gjennom livet, det er slik menneskeheten overlever. Vi er alle bundet til vår familie gjennom fortiden, og alle disse sammenhenger skaper drama som vi kan forholde oss til. Det er komplisert. Det alt som gjør oss menneskelige. Det er utfordrende, men det er det som gjør livet meningsfylt.

Fysisk utfordrende

Hvordan var det å spille tvillinger, er et gitt spørsmål. Dominic er godt bygget og godt trent, Thomas blir mer og mer oppblåst på grunn av all medisinen.
-Det tar alltid tid å bli noen andre. Det er alltid vanskelig, og ekstra vanskelig når det gjelder tvillinger. Jeg ser på det fysiske livet til karakterene, deres følelsesliv, hvordan de kler seg, hvordan de spiser, hvordan de ser på verden. Jeg tilnærmet meg til dem som to helt forskjellige mennesker – to personer som var veldig nær hverandre, men som likevel var helt forskjellige.

De seks episodene av serien er regissert av Derek Cianfrance, som co-skrev manuset med Lamb. Cianfrance er tidligere kjent for filmer som Blue Valentine, The Place Beyond the Pines og The Lighthouse Between the Seas (filmen der Alicia Vikander og Michael Fassbender møttes).

Cianfrance deltar i Zoom-samtalen hjemmefra:
-Jeg har alltid måttet kjempe for tiden for å få det jeg vil i en film. Pines ... Jeg ville gjøre den lenger, med en pause i midten. Men det er umulig. Jeg har alltid hatt lyst til å lage en lang historie, for meg er dette en seks timers film, hvor du får muligheten til å leve med karakterene lenger. Jeg elsker filmer. Jeg håper filmen overlever det som skjer nå.

Mørk historie

Det er en veldig mørk historie, om enn med litt lysning mot slutten. Ruffalo sier at dette er akkurat det vi trenger i denne mørke tiden.
-Absolutt. Mye av livet handler om sorg. Vi kan ikke bare se på ting som er morsomme eller kyniske. Dette skjer, publikum trenger et autentisk uttrykk for sorg. Det er bra å ha en grunn til å gråte eller være trist. Vi blir tvunget til å konfrontere det, det er en bedre måte enn å ta flasken eller å være kynisk.
Cianfrance skyver inn:
-Vi lider alle nå.

Fra sitt malerstudio deltar Rosie O’Donnell i samtalen. Hun spiller en sosionom som hjelper Dominic og Thomas.
-Jeg vet at jeg nesten utelukkende er kjent for komiske roller, og ingen tenkte på meg for denne serien. Men så så Rufalos kone meg i et skuespill jeg gjorde, og hun anbefalte meg. Jeg er så utrolig takknemlig, jeg har lett etter en slik rolle hele livet.

På spørsmål om hvordan det var å jobbe med to forskjellige varianter av Ruffalo, ler hun.
-Vi gjorde en lang pause for at Mark skulle få spise opp seg til rollen som Thomas. Da vi skulle begynne etter pausen, kom jeg i studio og så noen som så ut som en hjemløs mann som sto og tok for seg av maten. Jeg gikk til en av sikkerhetsvaktene og sa «du burde nok sjekke litt, det er noen som har lurt seg inn her». Han lo og sa «se nærmere på ham». Det var Mark.
Vi snakker om seriens mørke. O’Donnell sier:
-Jeg håper det ikke er negativt for oss. Vi trenger å se det som er mørkt også.