«The Woman King» - politisk korrekt historieforfalskning
2Total vurdering

The Woman King klikker inn på alle de politisk korrekte knappene, men hele filmen er en klassisk hollywoodsk historieforfalskning. Som historisk sannhet kan den sammenlignes med D.W. Griffiths Birth of a Nation (1915), som fremstilte Ku Klux Klan som patriotiske helter. 

Filmen har av en forunderlig grunn fått svært gode kritikker. Det kan virke som kritikerne føler seg moralsk forpliktet til å støtte prosjektet og ikke sjekke sannhetsgehalten til en film som  markedsføres som «basert på virkelig hendelser.»

Kort fortalt har vi historien om en kvinnelig hær av afrikanske krigere som kjemper mot en ond, mannsdominert fiende som er innblandet i slavehandelen. Det er en historie om kvinnelig solidaritet og urfolks motstand mot kolonimaktene som setter en afrikansk nasjon mot en annen. Hvis dette vekker dine politiske instinkter, kan du få et kick av denne filmen. Hvis du leter etter en intelligent historie og skarp dialog er det en annen sak.

The Woman King | September 16, 2022 (United States) Summary: A historical epic inspired by true events that took place in The Kingdom of Dahomey, one of the most powerful states of Africa in the 18th and 19th centuries.
Countries: United StatesLanguages: English

Slavehandel

Historien er satt til det vestafrikanske kongedømmet Dahomey på 1820-tallet, en tid som fortsatt domineres av den atlantiske slavehandelen. Dahomey forsvares av en unik hær med voldsomme, kun kvinnelige krigere kjent som Agojie, som vi møter når de gjennomfører et raid på en slaveleir. Det er en brutal og blodig affære, der kvinnene ikke viser nåde mot sine fiender.

Lederen for Agojie er general Nanisca (Viola Davis). Hun er en knallhard veteran som blir behandlet med stor respekt av landets øverste hersker, kong Ghezo (John Boyega). Drømmen de deler er å frigjøre Dahomey fra dens trelldom til det større Oyo-imperiet, som krever ublu skatter og tar slaver som de selger videre til de hvite oppkjøperne.

Agojie er en av få dokumenterte kvinnelige hærer i moderne historie. De ble kalt amasoner av vesteuropeere som møtte dem, på grunn av historien om de kvinnelige krigerne eller amasonene i gresk mytologi.

Et nytt tilskudd til Agojie sine rekker er en tenåringsjente ved navn Nawi (Thuso Mbedu), som blir overlevert til ordenen etter å ha nektet å gifte seg med en eldre mann. Nawi er den opprørske typen, men ivrig etter å lykkes. Hun får et vennskap med en av Naniscas løytnanter, Izogie (Lashana Lynch), og viser at hun har de rette tingene.

I mellomtiden planlegger Oyoene et angrep som vil underlegge Dahomey en gang for alle. Nawi får vite om det fra en mann ved navn Malik (Jason Bolger), som har kommet til landet sammen med sin venn, den portugisiske slavehandleren Santo (Hero Fiennes Tiffin). Malik har blandede lojaliteter, faren er portugisisk og moek Dahomean. Han faller for Nawi, som er revet mellom hans maskuline attraksjoner og hennes jomfruelige lojalitet til Agojie-hæren.

Historieforfalskning

Til tross for alle sine politisk korrekte kjennetegn, er The Woman King ikke noe mer enn en kitsch-melodrama preget av kampscener og sporadisk sang og dans. Karakterene er som klippet ut av papp og snakker i den merkelige stilen Hollywood har brukt i uminnelige tider på «innfødte».

Når manus møter et urokkelig historisk faktum i Hollywood, er løsningen å skape alternative fakta – og i The Woman King er det på Trump-nivå.

«Inspirert av virkelige historiske hendelser» betyr i Hollywood et snev av sannhet. Historien om disse afrikanske amasonene er intet unntak.

 The Woman King er to en halv time dårlig laget historieforfalskning som selv ikke en krigersk Viola Davis kan redde.

Agojie er en av få dokumenterte kvinnelige hærer i moderne historie. De ble kalt amasoner av vesteuropeere som møtte dem, på grunn av historien om de kvinnelige krigerne eller amasonene i gresk mytologi.

I følge historikerne var fremveksten av et helt kvinnelig militærregiment et resultat av at Dahomeys mannlige befolkning møtte store tap i den stadig hyppigere krigene med de vestafrikanske nabostatene. Dahomey, var en av de ledende statene i slavehandelen under Oyo-imperiet, som brukte slaver til varebytte i Vest-Afrika inntil det britiske imperiet gjorde slutt på slavehandelen i regionen. Mangelen på menn førte sannsynligvis til at kongene av Dahomey rekrutterte kvinner til hæren.

Agojiene og Dahomey-riket utviklet ikke en antipati mot slaveri før britene avskaffet handelen hjemme og ble seriøse med å prøve å utrydde den i utlandet. På det stadiet begynte de å argumentere for at det var mer fornuftig å handle palmeolje i stedet for mennesker, men selv da ser dette ut til å ha vært en forretningsavgjørelse, ikke et moralsk imperativ.

Det ville være urealistisk å forvente at filmskapere ikke skal omskriver historien for en god histories skyld, men å gjøre slaveselgere til heftige motstandere av slavehandelen, på grunn av rase og kjønn, er litt som å lage en film om Quisling som er forferdet over behandlingen av jødene.

Når vi først begynner å påtvinge historien moderne moralske verdier, er forvrengningene uunngåelige. The Woman King er to en halv time dårlig laget historieforfalskning som selv ikke en krigersk Viola Davis kan redde.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen