Filmen er basert på den virkelige historien om Leo Sharp, kjent gjennom en rekke artikler i New York Times. Han var en nitti år gammel krigsveteran fra Korea-krigen. Han er blakk og gartneriet hans er på randen av konkurs. Det var på det tidspunktet han, gjennom en bekjent, fikk tilbudet om å være ”muldyr” dvs. transportør av narkotika for Sinaloa-kartellet. Han ble deres stjernesjåfør under dekknavnet «Tata» (bestefar) og distribuerte tonnevis av kokain for kartellet gjennom ti år. Da han ble tatt hadde han over hundre kilo kokain i bilen.

Hele historien er så spesiell at den ba om en film. Clint Eastwood grep fatt i den og har gitt hovedkarakteren navnet Earl Stone i filmen. Akkurat som i
Gran Torino har har både regi og hovedrollen.

Clint Eastwood forsøker å gå under huden på sin karakter og finne ut hva som motiverte ham – en stillfaren gammel mann til å bli involvert i en av de farligste aktivitetene i verden. Resultatet er blitt en thriller med dramatiske overtoner og mye humor.

 

Mot avgrunnen

Det er ti år siden
Gran Torino, som er den siste filmen hvor han både regisserte og spilte hovedrollen. 
The Mule og
Gran Torino har klare paralleller –de handler begge om en mann som er dyttet ned i avgrunnen av ensomhet og nær forestående død og ser tilbake på livet og en verden hvor han ikke lenger passer inn.

For omgivelsene kan Earl fremstå som både gretten og mistilpasset. Han ble skilt for tjue år siden og kontakten med familien er nærmest fraværende. For ham har alltid arbeidet kommet først, og familien har fått lide over det. Han er avvist av sin ekskona (Dianne Wiest) og ignorert av datteren hans (Alison Eastwood, Clints ekte datter). Det er kun barnebarnet som er forsonende og hennes bryllup blir han kjent med vedkommende som setter ham i kontakt med narkokartellet. Earl Stone tjener plutselig penger. Han kjøper tilbake garneriet som har havnet på tvangsauksjon og er raus med pengene og lever det gode liv, tjener gode penger på en jobb som innebærer store farer, men krever liten innsats.

 

Sentmientalt farvel

Som i
Unforgiven, Million Dollar Baby og
Gran Torino fremstår
The Mule som et sentimentalt farvel. Til tider blir filmen både enkel og overtydelig når hans kontrast til de tøffe kartellmedlemmene beskrives. Også familiehistorien blir i overkant sentimental.
The Mule er på mange måter en klassisk western slik vi kjenner Clintern- den ensomme fredløse som kommer ridende inn med sine egne moralnormer.

The Mule byr både på spenning og humor. Det er en film som både er umoralsk og politisk ukorrekt – og som i tillegg gir rom for ettertanke. Det holder lenge for oss som elsker Clint Eastwood.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen