CANNES: – Det ville vært flott å gjøre noe sånt, sier hun med en latter. Hun legger til: – Det er mange andre som også ville tro det ville vært bra, de som er lei av å snakke selv.
Emma er ivrig når hun snakker om rollen i Yorgos Lanthimos kostymedrama
The Favourite. Filmen er basert på (i det minste delvis) ekte hendelser. Det er historien om hvordan den skrøpelige engelske dronningen Anne tidlig på 1700-tallet er avhengig av sin venninne (og elskerinne) Lady Sarah. Når den unge Abigail begynner å jobbe på hoffet, begynner hun raskt å utmanøvrere Sarah. Anne spilles av Olivia Colman, Sarah av Rachel Weisz og Abigail av Emma Stone.
– Min karakter snakker ikke mye, det var mye stillhet og iakttakelse. Det var noe nytt for meg, forteller Emma Stone.
Sexscener
Olivia Colman, kjent fra TV-serien
Broadchurch og som spiller dronning Elizabeth II i den tredje sesongen av
The Crown, sier det var en glede å få spille den syke, forvirrede og ulykkelige dronningen.
– Hun mangler selvtillit, hun tror ikke at noen elsker henne.
Emma Stone bryter inn: – Jeg synes det var morsomt å ha sexscener med Olivia Colman. Vi repeterte i tre uker og gjorde mange rotete ting som fikk oss til å skamme oss over hverandre. Etter det følte det veldig behagelig å ha sexscener med Olivia.
Olivia Colman husker samtalen:
– Med en gang jeg leste manuset til T
he Favourite tenkte jeg «dette jeg må jeg gjøre». Det var en glede å spille dronning Anne. Hun har elendig selvtillit, hun vet ikke om noen elsker henne. Det handler mye om sex og politikk – og slik har det alltid vært.
Skammer meg
Hun vender tilbake til dette med sex og kjærlighetsscener og sier med et sukk:
– Jeg liker ikke å lage kjærlighetsscener. Jeg blir nervøs og skammer meg. Og jeg glemmer tiden og motspilleren min og begynner å fnise. Jeg forstår ikke hvordan andre kan håndtere det. Så jeg prøver å unngå det. Heldigvis spiller jeg sjelden slike roller. I alle andre aspekter av jobben min er jeg helt involvert, men når jeg plutselig lar meg være forelsket i noen, er jeg ekstremt flau.
Olivia Colman liker ikke å bli gjenkjent – men er noe som hun nok må lære seg å leve med ettersom
The Crown III vises på Netflix, og hun nesten helt sikkert vinner en Oscar for Beste hovedrolle for
The Favourite.
– Jeg har litt vanskelig for dette med å være kjent. Det føles rart når folk jeg ikke kjenner ser på meg. Da er hjemme mitt fristed. Så lenge jeg har Ed og guttene går det bra. Vi går ikke ut så mye. Etter prisutdelingen, da jeg vant en Bafta for
Broadchurch tv-serien, foreslo jeg for Ed at vi skulle reise hjem og klokka ti satt vi hjemme og drakk te.
Instinkt
– Å få spille både dronning Anne i
The Favourite og deretter dronning Elizabeth II i
The Crown samme året, er en fantastisk og ikke planlagt tilfeldighet. Jeg håper jeg ikke skuffer noen. Men de er ikke veldig like, og jeg tror ikke Elizabeth har noe å lære av Anne, sier Olivia Colman.
Yorgos Lanthimos, den hyllede regissøren bak
Dogtooth, The Lobster og
The Kill of Sacred Deer, sier til Cinema:
– Jeg gjør alltid rollebesetningen instinktivt. Jeg tenker på folk jeg liker og vil jobbe med, så parrer jeg dem med karakterene. Ofte velger jeg skuespillere som er forskjellige fra karakterene, så blir det en fusjon som skaper en ny type personlighet. Det var samme måte denne gangen, alt føltes riktig. Vi måtte til og med vente litt med prosjektet, slik at alle tre kunne bli med.
Hva var det som fikk, Lanthimos, denne hyllede regissøren av bitende satiriske filmer til å ville gjøre et kostymedrama?
– Først og fremst trodde jeg det ville være interessant å lage en film om tre kvinner – å se hva som skjer gjennom deres øyne. Det er sjelden at filmer skildre kvinner på denne måten. Jeg hadde heller aldri gjort et kostymedrama tidligere, så det var også spennende.
Mot det ekstreme
– Jeg har begynt å eksperimentere mer og mer med filmene mine, og denne gikk mer og mer mot det ekstreme. Det var viktig å kunne vise motsetningene med disse få menneskene i disse store tomme rommene. Det er ikke vanlig å se et kostymedrama som er filmet på denne måten.
Lanthimos jobbet med prosjektet i over ti år. Han ble interessert etter å ha lest det første manuset. Han likte historien om hvordan disse tre kvinnenes personligheter påvirket både et land og en krig.
Men jeg ønsket å omarbeide manuset. Så jeg lette etter en manusforfatter i lang tid, og fant ham i Tony McNamara fra Australia. Vi jobbet frem og tilbake i 7-8 år, vi fokuserte mer på kvinnene, beholdt det grunnleggende, men resten skrev vi i prinsippet helt om.
Kreativ kontroll
Filmen føles veldig moderne i musikk og språk. Lanthimos sier:
– Vi ville ikke etterligne hvordan vi trodde de snakket på den tiden. Det fungerte å holde en delvis moderne tone.
Filmen blander drama og burlesk humor. Det kan minne om Monty Python noen ganger. Lanthimos ler:
– Det er muligens en fysikalitet i humoren som kan minne om det.
Hans tidligere filmer har vært independentfilmer. Nå har han jobbet med et stort amerikansk selskap som markedsfører
The Favourite for den kommende Oscars-utdelingen.
– Ja, men dette begynte ikke som en stor film og håp om å vinne en statuett. Jeg har hatt absolutt kreativ kontroll fra begynnelse til slutt. Det var vi som gikk til studioet, og til folk som jeg visste skulle respektere mitt syn på filmen. Vi trengte et stort studio bak oss, fordi det ville bli en veldig dyr film å lage.
Lanthimos har ofte dyrehenvisninger i sine filmer – titlene
Dogtooith, The Hummer og
The Kill of a Sacred Deer er eksempler. I
The Favourite er hestene og kaniner i sentrale scener.
– Jeg er interessert i vårt underlige forhold til dyr. Noen elsker vi. Noen dreper vi for å spise, noen elsker oss, andre dreper oss for å spise. Andre igjen får man bare drepe visse tider av året. Det er et merkelig forhold. Jeg er interessert i å se hvordan mennesker og dyr samhandler, sier Lanthimos.