(STOCKHOLM): Roland Emmerich står bak årets store krigsfilm på kino. Cinema har møtt den meritterte filmskaperen og snakket om utfordringene med Midway.

Cinema treffer regissøren på tomannshånd. 20 år etter at han først lekte med ideen kommer den tyske filmregissøren med sitt andre verdenskrig-drama. Filmen er fortellingen om Stillehavsslaget ved Midway i 1942 som snudde krigslykken for USA.

Store budsjetter

Den amerikanske marinen beseiret den japanske flåten i slaget ved Midway, en av de mest bemerkelsesverdige slagene. Det snudde krigslykken til de alliertes fordel i Stillehavet. I denne påkostede filmatiseringen Roland Emmerich fått med seg et stjernelag a skuespiller bestående av blant annet Woody Harrelson, Patrick Wilson, Ed Skrein, Mandy Moore, Dennis Quaid og Aaron Eckhart.

Roland Emmerich skapte seg et navn som regissør for katastrofefilmer med store budsjetter og spesialeffekter som Independence Day og Godzilla. Han har lenge hatt en drøm om å lage en storfilm om det gigantiske luft- og sjøslaget i Stillehavet hvor U.S. Marines beseiret den angripende japansk flåten.

– Når jeg ser Midway er den visuelt imponerende. Føler du deg som en gud som kan skape alt med dagens spesialeffekter?

– Tro meg, det er ikke enkelt å være gud. Det er hardt arbeid. Folk undervurderer hvor vanskelig det egentlig er og hvor mye arbeid som ligger bak. Det er mange mennesker som er en del av dette. Du er avhengig av godviljen til kunstnerne bak datamaskinene som sitter i time etter time og finpusser detaljer. Du har som regel en god idé om hva som skal til, men jeg har hele tiden vært veldig nervøs når det gjelder denne filmen fordi den kan ikke se ut som en spesialeffektfilm. Selv om det er mye spesialeffekter, så skal du glemme at de er der når du ser filmen.

Spesialeffekter

– Hvor mye er ekte i filmen – er skipene det?

– Nei, nei – vi bygde en tredjedel av Enterprise og kanskje tjue prosent av dekket til et japansk krigsskip. Det er mer CGI i filmen enn du tror det er. Samtidig har dette vært et av de største settene jeg har hatt. Jeg var mer nervøs her enn jeg har vært på tidligere filmer. En krigsfilm som dette om en virkelig hendelse stiller helt andre krav enn en katastrofefilm. Den krever nøyaktighet og du har et ansvar ovenfor historien. Den må se troverdig ut – ellers funker ikke filmen. Du føler et helt annet ansvar med en film som dette. Når du for eksempel lager en film som Independence Day føler du ikke ansvaret tynger på samme måten fordi folk vet at dette ikke er virkeligheten.

Historisk korrekt

– Hvor mye research gjorde du?

– Det ligger enormt med historiske graving bak denne filmen. Manusforfatteren kommer fra en familie med sterk tilknytning til marinen, så han hadde sterke incentiver for at dette skulle bli rett. Vi hadde også ukentlige Midway rundebordskonferanser og på settet hadde vi hele tiden med oss en historiker som kunne korrigere og komme med innspill.

– Hvor mye er fiksjon og fakta?

– Alle karakterene i filmen bygger på virkelige personer med unntak av to i Pearl Harbor-angrepet. Vi følte at vi måtte skape disse, men ellers er alt ekte. Selv marinegasten som stopper torpedoen med sin egen kropp er en sann karakter.

Underdog

– Hvorfor mener du det er viktig å fortelle om slaget ved Midway i dag?

– Vi lever i en tid med mer og mer nasjonalisme og høyreekstreme partier er på fremmarsj. Jeg tror det er godt å minne amerikanerne om at de engang var underdog og ikke var forberedt på andre verdenskrig. Tusenvis av amerikanere døde for å forsvare demokratiet mot fascismen. Hvis de ikke hadde gjort det, tro jeg England ville ha falt og vår verden ville ha sett helt annerledes ut.

– Selv visste jeg ikke hvor viktig dette slaget var før jeg gjorde leste meg opp før jeg så filmen.

– Ja. Det er et litt glemt slag. Alle er opptatt av hva som skjedde med Hitler i Europa, men jeg finner dette slaget utrolig interessant. Det er en stor revansjhistorie. Det handler om folk som først blir angrepet og har sine svarteste øyeblikk og så samler seg og prøver å slå tilbake. De føler seg som underdog og må improvisere – og så vinner de dette slaget mot alle odds. Derfor ble det kalt ”miraklet ved Midway.”

Budkrig i Japan

– Vil filmen bli vist i Japan?

– Ja, og det interessante er at for tjue år siden, da jeg først ville lage filmen, hadde jeg overbevist sjefen for Colombia Tristar. Han satte meg i kontakt med William Goldman som skrev manuset til min favorittkrigsfilm A Bridge too Far. Så fant vi ut at det ville koste minst 150 millioner dollar å lage den. Da sa Sony, som eide Colombia Tristar, nei. Denne gangen var Japan det eneste territoriet som ikke kjøpte den på produksjonsstadiet, men da vi viste den til dem ble det budkrig og vi fikk det dobbelte av det vi hadde forventet. Årsaken var at de var så overrasket over hvor ærlig den var og ikke gjorde japanerne til bad guys.

Delta i diskusjonen