Martin Scorsese gir oss historien om den italienske mafiaens vekst i USA etter den andre verdenskrig. Resultatet er et episk mesterverk.

Gjennom tre og en halvtime fortelles historien ved hjelp av filmlegendene Robert De Niro, Joe Pesci, Harvey Keitel og Al Pacino.

Premieren ble forsinket med mer enn ett år grunnet det omfattende etterarbeidet i det som mest sannsynlig blir 77-årige Martin Scorseses siste store filmproduksjon.

Sann historie

Martin Scorsese viser seg nok en gang som en mester i registolen. Manuset er basert på Charles Brandts biografi fra 2004 «I Heard You Paint Houses» Det er fortellingen om den irskættede krigsveteranen Frank Sheeran (Robert De Niro) som lærte seg italiensk under frigjøringen av Italia under andre verdenskrig. Den ekte Frank Sheeran døde i 2003 i en alder av åttitre år.

Filmen trekker frem et av de største uløste mysteriene i amerikansk historie – forsvinningen av den legendariske fagforeningslederen Jimmy Hoffa – og skildrer en fantastisk reise inn i de skjulte korridorene til organisert kriminalitet: interne operasjoner, rivaliseringer og koblinger til politikk.

Den tre og en halv time lange The Irishman  følger den den italienske mafiaens fremvekst gjennom tretti år  etter andre verdenskrig. Som film kan den minne om Serigo Leones nesten fire timer lange opus Ondt blod i Amerika (1984) som følger en gruppe jødiske gangstere gjennom tretti år – også her med Robert de Niro i den sentrale rollen.

LES VÅRT INTERVJU MED ROBERT DE NIRO HER

Antihelten er død

Martin Scorsese opererer på et narrativt plan utover helter og skurker. Karakterene hans lever i moralske kompromiss, der til og med ideen om antihelten ikke klarer å definere dem.

Ta Frank Sheeran (Robert De Niro), som er krigsveteran fra andre verdenskrig. Han var  og en del av de amerikanske styrkene som invaderte og frigjorde Sicilia. Han er den typen mann vi skal feire. Men slik Sheeran forteller det, var opplevelsen hans ikke så heltemodige når Frank Sheeran beskriver det. Han tenker tilbake på tyske soldater som måtte grave sine graver før han henrettet dem uten lov og dom. Han tok ikke den moralske ansvaret; i stedet gjorde han som han ble instruert. Selv om han mistet søvnen til å begynne med, rasjonaliserte han raskt bort disse handlingene og gikk videre.

Sheeran får jobb  etter krigen med å levere kjøtt til slaktere og delikatessebutikker. Når han får tilbud om å stjele av lasset og selge svart til mafiaen, slår han til. Det moralske kompasset mistet han allerede på Sicilia. Sammenlignet med det han gjorde der er dette en småkriminalitet.

Moral

På klassisk gangstervis har han en streng rettferdighetssans når det gjelder sine egne og er villig til å gå langt for å beskytte familien og har ingen problemer med å rettferdiggjøre vold i den forbindelse. Når hans unge datter, Peggy (spilt av Lucy Gallina og deretter Anna Paquin som voksen), får en ørefik av nabolagets butikkeier – grisebanker Frank ham. Selv om det er raskt og uformelt for ham, etterlater det et varig inntrykk hos henne.

Sheeran avanserer raskt. Han blir venn og medarbeider for Russell Bufalino (Jo Pesci), lederen for den mektige Bufalino-familien. Jobben består i pengeinnkreving og leiemorderoppdrag. Ingen av delene ser ut til å plage ham.

Han er en mann som følger ordrer og maler hus – som filmen forklarer innsatsen som en hitman – med fullt fokus på jobben. Ha er en ire fanget i en italiensk mafia-verden.

Lyssky

Mafiaen involverer seg også i politikk. Castro kastet dem ut av Cuba. Mafiaen hjelper med å få valgt John Kennedy – angivelig for å få Cuba tilbake i mafiaens hender – bare for å oppleve at de blir forfulgt av Kennedys bror riksadvokat Bobby Kennedy (Jack Huston). Filmen er en historie om et svik med bibelske proporsjoner.

Mafiaen er dypt involvert i lysskye virksomheter sammen med den korrupte fagforeningslederen Jimmy Hoffa (Al Pacino), lederen av det mektige Transportarbeiderforundet. Frank blir Hoffas livvakt og nære medarbeider, men han er hele tiden tro mot mafiaen og blir også Hoffas banemann.

Lojal fotsoldat

Den Sheeran vi møter er ingen angrende morder. Han har vært lojal fotsoldat som har tatt imot order og utført dem. Det nærmeste han kommer til å være en ekte helt er i sine forhold til Russell Bufalino (Joe Pesci) og Jimmy Hoffa (Al Pacino). Her ser vi Sheerans lojalitet og æresfølelse. Disse to mennene har de faktorene som får menn som Sheeran til å følge dem. De har makt og kan forføre og lede og begeistre – på hvert sitt vis. De er den typen menn du ikke opponerer mot.

Al Pacinos Hoffa males med bred pensel. Han er generalen som fører transportarbeiderne ut i kamp, samtidig som han samarbeider nær med Bufalino-familien og penger lånes ut fra pensjonsfondene slik at mafiaen blant annet kan bygge Las Vegas. Al Pacino imponerer og forfører som fagforeningslederen.

De tre sentrale skuespillerne De Niro, Pesci og Pacino er imponerende. Filmen markerer Scorseses niende samarbeid med De Niro og hans fjerde med Pesci, så han vet at de hva de leverer. De maler scenene hans helt riktig, selv når det er mer som skjer under overflaten.Martin Scorsese lar dem  få stort spillerom i The Irishman. Han lar skuespillerne gjøre det de trenger og fanger innsatsen.

Scorsese er som god vin – han blir bare bedre og bedre. The Irishman er årets beste film!