Dette er andre del i vår gjennomgang av de beste filmene om første verdenskrig. Vi gjør oss klar til kinoaktuelle Sam Mendes 1917 som utspiller seg på denne krigens slagmarker og som vi forventer blir stående som det endelige mesterverket om denne krigen.

Igjen skal vi bevege oss ut i det gjørmete og dystre skyttergravene, men også se på noen mindre kjente filmer med litt annen vinkling til krigen. De seks første filmene fra vår gjennomgang av første verdenskrig kan du lese her.

Gallipoli

Australia var en ung nasjon da første verdenskrig brøt ut og de ønsket å vise at de hadde noe å bidra med. Sammen med New Zealand dannet Australia den eneste frivillige hæren hvor over 300.000 frivillige deltok i krigen på britisk side. De kjempet blant annet under Gallipoli-felttoget hvor målet var å få det Tyskland-støttende Tyrkia ut av krigen og hvor over 8.000 soldater ble drept.

Året er 1915, løperne Archy og Frank (Mel Gibson) kjemper mot hverandre på et løpestevne hvor Samveldet driver aktiv rekruttering. Archy er for ung til å bli akseptert og sammen med Frank reiser han til en storby for å prøve på nytt. Frank mener det er engelskmennenes krig, ikke Australias, mens Archy ønsker å delta og oppleve krigen.

Et katastrofalt slag

Etter å ha blitt akseptert går ferden til treningsleir ved pyramidene i Kairo før de sendes til kamphandlingene i Tyrkia. De rekker en storoffensiv med stormangrep fra skyttergravene støttet av kanonartilleri, mot tyrkisk maskingeværstillinger. De australske soldatene skal oppleve et katastrofalt slag.

Gallipoli (1981) er to unge menns eventyrlyst og oppdagelse av verden samt krigens brorskap og kameratskap. Regissør Peter Weir forteller på virkningsfullt vis krigsscener i en infernalsk setting som får katastrofale følger grunnet dårlig lederskap. Hentydninger til hans inspirasjon i All Quiet on the Western Front (1930) og Paths of Glory (1957) er tydelig både tematisk og visuelt. Gallipoli er fortsatt pensum på skolene i Australia og et av landets viktig filmhistoriske verk.

En langvarig forlovelse

Jean-Pierre Jeunet hadde lenge drømt om å filmatisere romanen Un long dimanche de fiancailles fra 1991, men hvem ønsket at regissøren av Delicatessen (1991) og De fortapte barnas by (1995) skulle lage en omfattende historie fra første verdenskrig. Alt endret seg etter den svært suksessfulle Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2001) og han kunne plukke fra øverste hylle og Jean Pierre Jeunets neste film ble En langvarig forlovelse (2004).

Året er 1917 og fem unge franskmenn, deriblant Manech, er anklaget for selvskading for å unnslippe krigstjeneste og skal derfor henrettes. Vi befinner oss i det skitne, regntunge skyttergravene i Somme i Frankrike og de skal sendes over kanten til ingenmannslandet mellom de franske og tyske skyttergravene. Etter krigen nekter Manechs kjæreste å tro på at han er død og hun setter ut på en reise for å finne ut hva som har skjedd med han. Gradvis avdekker hun mange mysterier rundt de som skulle henrettes denne dagen.

Krigens mysterium

Krigen er en katalysator for et mysterium i en slags blanding av Amélie og skyttergravskrig. Til tider svært store likheter til Amélie i stil, fortellerteknikk og form. Det er stadig tilbakeblikk med utrolig forseggjorte og detaljerte krigsscener, og man får virkelig opplevd krigens mørke sider. Det er ikke bare en krigsfilm, til dels mysterium, men også et romantisk drama. Audrey Tatou takket ja til nytt samarbeid og vi møter også Marion Cotillard og Jodie Foster.

Franske Joyeux Noël (2005) kom året etter og omhandlet den kortvarige julefreden hvor fiendene møttes fredelig i ingenmannsland mellom skyttergravene i 1914. Til tross for at Joyeux Noël vant Oscar for beste utenlandske film, havnet den i skyggen av den mer populære En langvarig forlovelse.

Passchendaele

Feltmarskalk Haig hadde ført de britiske styrkene inn i Storbritannias blodigste militære katastrofe i Somme. Nå var han sikker på at britene kunne bryte gjennom de tyske linjene ved den belgiske landsbyen Passchendaele. Artillerikanoner skjøt uavbrutt i 15 dager før et stormangrep med 100.000 mann skulle sendes inn i ingenmannsland.

Året er 1917 og den kanadiske sersjanten Michael Dunne er hjemme på rehabilitering etter å ha blitt skadd i skuddveksling med tyske soldater. Han jobber nå på rekrutteringskontoret hvor den unge astmatikeren David prøver å verve seg. Han er forelsket i en høytstående forretningsmanns datter og dette er hans måte å bevise at han fortjener henne. Michael er på den andre siden forelsket i Davids søster og må snart ut i krigen igjen for å beskytte David.

Mektige krigsscener

Første del bygger opp et kjærlighetsforhold og gir karakterene drivkraft. Den andre delen er viet krigen og kampene i de skitne skyttergravene hvor 300.000 allierte falt. Krigsscenene er mektige og effektive.

Den kanadiske filmen Passchendaele åpnet Toronto Filmfestival i 2008 og prøver å fortelle hvordan den unge nasjonen Canada med sine knappe 8 millioner innbyggere også bidro til krigen med hele 600.000 mann. Det underliggende temaet er hvordan tyske immigranter vendte tilbake for å kjempe for Tyskland mens britiske immigranter kjempet for de allierte.

War Horse

En forfyllet familiefar gjør en tabbe som kan koste dem gården; han kjøper feil hest til å ploge jordene. Sønnen Albert utvikler et tett forhold til hesten som nå må selges etter at innhøstingen går galt. Krigen har brutt ut og hesten blir kjøpt inn til det britiske kavaleriet. Ved frontlinjen drepes rytteren og hesten havner på tyske hender. Til tross for at Albert er for ung til å verve seg har han satt kursen mot Frankrike for å redde sin venn.

Steven Spielberg introduserer oss til første verdenskrig og dens samtid gjennom en hest som stadig får nye eiere. Den går fra Albert til et befal i det britiske kavaleriet, videre til en hestepasser i den tyske hæren og ikke minst en liten bondejente. War Horse (2011) handler ikke bare å om å skildre krigen, men i like stor grad vise hvordan vanlige folk kjempet for å overleve i krigstider.

Mektig krigsmaskineri

Det spares ikke på noe og filmen byr på enorme kulisser hvor det tyske krigsmaskineriet i aller høyeste grad blir et mektig skue. Vi kommer til Somme i 1918 hvor Albert deltar i skyttergravkrigen, her like intenst og på høyde med starten av Saving Private Ryan (1998). War Horse er den mest påkostede film med utgangspunkt i første verdenskrig til nå.

Filmen var nominert til seks Oscar-priser, men vant ingen av disse. Årsaken er nok så enkel som at produksjonsselskapet DreamWorks hadde en distribusjonsavtale med Disney på denne tiden og at den er basert på en barnebok. Den er mild, familievennlig og litt for lett og lystig til tider. Kanskje hadde Spielberg fått nok av krigens mørke side etter sine filmer om andre verdenskrig?

Johnny Got his Gun

Manusforfatter Dalton Trumbo var svartelistet i Hollywood under jakten på kommunister på 1940- og 1950-tallet slik det blir fortalt i den biografiske Trumbo (2015) hvor han spilles av Bryan Cranston. Han er blant annet kjent for manuset til Kubricks Spartacus (1960), men regisserte også en spillefilm basert på sin egen roman Johnny fikk gevær.

I en tid preget av Vietnamkrigen vant antikrigsfilmen Johnny Got His Gun (1971) både juryprisen og kritikerprisen ved Cannes filmfestival. Siden var den lenge en glemt film helt til Metallica brukte scener fra filmen til musikkvideoen One. Den fikk raskt kultfilm-stempel og bandet kjøpte rettighetene til den for å stadig slippe å betale royalties.

Krigens etterspill

Joe skal inn i krigen og hans kjæreste ber ham om å rømme unna. Etter å ha ankommet frontlinjen blir han truffet og skadet av en granat i skyttergravene. Liggende på en sykeseng hører vi hans tanker og hans stemme parallelt med at leger og sykesøstre pleier ham. Vi får stadig tilbakeblikk til hendelser i krigen, men Joe forblir liggende ettersom hans skader har ført til at han har mistet øyne, ører og munn. En ny pleierske klarer gjennom morse å få kontakt med ham.

Johnny Got His Gun er det som kan kvalifiseres som kunstfilmens fortelling om første verdenskrig. Det er fargerike bilder før krigen og sort hvit etter krigshendelsene. Dette er i aller høyeste grad en antikrigsfilm laget som et produkt av sin samtid og sterkt preget av Vietnamkrigen. Tematikken er svært lik den vellykkede Dykkerklokken og sommerfuglen (2007) av Julian Schnabel.

Journey’s End

I 2017 kom den monumentale og altoverskyggende Dunkirk om evakueringen av soldater under andre verdenskrig. Samme år kom også den mindre Journey´s End (2017) som er basert på et klassisk verk og som allerede ble satt opp på scenen første gang i 1928 og filmatisert i 1930. Nok en gang ble den filmatisert, denne gangen i forbindelse med krigens 100 årsjubileum.

En gruppe britiske soldater, ledet av en offiser med sviktende mental helse, venter på sin skjebne i en skyttergrav, mens de prøver å holde både motet og håpet oppe. Krigen i sitt fjerde år og det ryktes at tyskerne planlegger et massivt angrep som kan komme når som helst.

Slaget ved Aisne

Skyttergravstillstanden mellom britiske og tyske styrker står fast. Seks dager i måneden må de britiske soldatene være i frontlinjen, men ingen vet hvem som kommer til å være der når angrepet begynner. Nok en gang følger vi et ungt og ivrig befal som ankommer skyttergravene og som står i kontrast til de erfarne med ødelagte nerver og angstfulle.

Angsten og den sitrende spenningen før angrepet ble svært positivt mottatt i Storbritannia i en tid hvor man hyllet innsatsen fra krigen. Den var derimot litt mer lunken i USA. Filmen ble utgitt på DVD i Norge og kan også strømmes. En Blu-ray utgivelse ble også utgitt i Storbritannia.