Hvordan har USAs okkupasjon av Haiti og spillserien Resident Evil ført til en sør-koreansk zombie-blocbuster med internasjonal suksess? Her kommer din guide til den moderne zombiefilmen og Last Train to Busan-oppfølgeren Peninsula

Hvordan kan noen bli skremt av noe de vet ikke eksisterer? Dette er noe som er sentralt i forståelse av skrekkfilm, men ligger det likevel noe sannhet bak zombier? I kinoaktuelle Peninsula skal vi tilbake til det svært innovative og suksessfulle universet skapt i Train to Busan (2016).

Train to Busan (2016), hvor passasjerer ombord i et lyntog må kjempe mot et zombieutbrudd, var en svært innovativ sør-koreansk zombiefilm med et vanvittig tempo som av flere kritikere og filmfolk ble nevnt som en av de aller beste zombiefilmene noensinne. Zombiene var lydsensitive, aggressive og beveget seg raskt i store tsunamilignende horder. Forvandling til levende død var umiddelbar, og filmen hadde en større nærhet til Zack Snyders zombietradisjon etablert i Dawn of the Dead enn zombiefilmens gudfar George A. Romeros trilogi. 

Oppfølgeren Peninsula

Nå er regissør Sang-ho Yeon tilbake med oppfølgeren PeninsulaDet har gått fire år siden utbruddet og at Kaptein Jung-seok klarte å komme seg ut av episenteret før alt gikk til grunne. Nå rekrutteres han til å lede et team i et oppdrag for å hente ut noe verdifullt fra den infiserte halvøyen. Utfordringene er mange, deriblant horder med zombier og lovløse fraksjoner som kjemper mot hverandre. Filmen stiller seg sterkt i rekken med sjangerklassikere som Escape from New York og ikke minst det George Millerske Mad Max-universet med gladiatorkamper og konvoikjøring. Det hele ispedd moderate doser med melodrama og følelser slik det skal være i sør-koreansk film. 

Peninsula er et svært velkomment gjensyn med et av de beste moderne zombieuniversene. Dette er en klassisk historie du kjenner fra før med arketyper i et ødeland herjet av zombiehorder og lovløse overlevende. Vi blir servert solid postapokalyptisk action full av overraskelser og med mye sjangerlek. Les anmeldelse her.

Men for å se hvor dette startet må vi tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

Opphav i Haiti

Fra 1915 til 1934 var Haiti okkupert av USA. I denne perioden skrev den amerikanske journalisten og okkultisten William Seabrook boka «The Magic Island» (1929) om observasjoner han hadde gjort rundt haitisk voodooHer kunne man lese fortellinger om hvordan døde menn som jobbet på plantasjer ble kalt zombier. De ble kontrollert som slavearbeidere og historien skulle raskt finne veien til Hollywood. Den første av mange filmer med tematikken var den relativt milde White Zombie (1932) med Bela Lugosi, men noen tiår senere skulle alt endre seg. 

Night of the Living Dead (1968)

George A. Romeros banebrytende Night of the Living Dead (1968) var ikke bare starten på den moderne skrekkfilmen slik vi kjenner den i dag, den dannet også det grunnleggende fundamentet for zombiefilmsjangeren. Sett i lys av dagens hendelser i USA er filmen i aller høyeste grad fortsatt aktuell. En hvit kvinne er mer redd for å være innesperret med en svart mann enn zombiene som omringer huset de har barrikadert seg iNight of the Living Dead var banebrytende da dette var en av pionerfilmene hvor en svart mann ikke var offeret eller det skumle monsteret, men helteskikkelsen. Det ironiske i det hele var at det ikke var planlagt. 

Banebrytende casting

Manuset hadde en hvit mann, men skuespilleren Duane Jonesviste seg å være best og han fikk rollenEtter at filmen var klippet ferdig forsøkte filmskaperne å finne en distributør til den. Samme kveld kom nyheten om at Martin Luther King var drept og plutselig skulle filmen få en viktig kulturell status, bli en stor suksess og endret historien for svarte skuespillere.  

Zombiefilmene vi konsumerer i dag er basert på Romerosgrunnideer og reglerDe levende døde har en ukjent bakgrunni et virus eller radioaktivt avfall, de lever bare på instinkt, spiser av sine ofre, de er sløve og trege og kan bare bruke de enkleste tingene. Smitten spres gjennom bitt, men de er håndterbare om du holder distanse. For å eliminere dem må de bli skutt i hodet eller bli brent. Ordet zombie brukes først i hans andrefilm Dawn of the Dead (1978) som var ladet med kritikk av det materialistiske konsumentsamfunnet.

Dawn of the Dead (1978)

Zombietrilogi

Gjennom tre tiår skulle Romeros filmer speile samfunnet og være kulturelle vitnesbyrd og hver gang Romero laget en zombiefilm førte dette til en oppblomstring av zombie-tematikken. Med andrefilmen ser vi spesielt dannelse av en egen sjangervariant i Italia med Lucio Fulcis Zombi (1979) og City of the Living Dead (1980) i spissen. Etter tredjefilmen Day of the Dead (1985) ser vi lignende oppsving med Return of the Living Dead (1985) og dens kloner som tar zombiefilmen i en mer humoristisk retning. Deretter skulle sjangeren like brak i lang tid til spillverdens Resident Evil i overgangen til et nytt tiår gjorde de populære igjen. 

Survival of the Dead (2009)

Romero lagde ytterligere tre filmer i serien, Land of the Dead (2005)Diary of the Dead (2007) og Survival of the Dead (2009) hvor sistnevnte var såpass suksessfull at han fikk grønt lys til ytterligere en film. Men da TV-serien The Walking Dead kom i 2010 var kravet fra produsenter om mest mulig blodbad og gjorde Romeros sosiale kommentarer overflødig. Den økte interessen i temaet har ført til stadig høyere budsjetter og store skuespillernavn. Her er de moderne zombiefilmene som har hatt størst innflytelse på og som har modernisert zombiesjangeren:

Resident Evil

I starten på det nye millenniet kom en ny type virusfilm hvor de infiserte beveget seg svært raskt og hadde et enormt raseriMye av bakgrunnen lå i det banebrytende dataspillet «Resident Evil» som ble sluppet på midten av 1990-tallet samt sjangeren survival horrorMannen bak spillet var inspirert av zombiefilmens gudfar og Romero selv jobbet på en rekke manus uten at disse førte frem. Romero mente dog i ettertid at det var spillverden som var årsaken bak zombier som populærkulturelt fenomen på 2000-tallet, og ikke filmene. 

Et dødelig virus er på avveie etter at et hemmelig eksperiment har gått galt. Selskapet Umbrella Corporation sender inn en elitestyrke for å isolere viruset før det sprer seg og infiserer resten av verden. Elitestyrkens Alice (Milla Jovovich) og Rain (Michelle Rodriguez) inntar en stor underjordisk forskningsbase og oppdager at forskerne som var antatt døde ikke er døde likevel. 

Resident Evil (2002)

Resident Evil (2002) kom samme år som Guillermo del Toro lanserte ideen om raske vampyrer i Blade II (2002) og skrekkfilmsjangeren opplevde en generell fartsøkning på denne tiden. Resident Evil er zombieangrepene mange, zombiene er rasende raske og de kommer i store horder. De var på mange måter mer lik vesenene i Richard Mathesons roman «I am Legen, mest kjent gjennom filmatiseringen med Will Smith

Sjangermessig ligner nok Resident Evil mer på en actionfilm enn en skrekkfilm. Den spilte inn mer enn 100 millioner dollar på verdensbasis, ble en suksess og sørget for en ny oppsving i zombienes popularitetPaul W. S. Anderson skulle regissere de fleste av filmens fem oppfølgere. De kan sees på Viaplay og iTunes. 

Dawn of the Dead

En annen svært dagsaktuell zombiefilm er Zack Snyders debutfilm Dawn of the Dead (2004). Dette var en nyinnspilling av Romeros film ved samme navn med manus oppdatert av James Gunn, i dag best kjent for regien på de to Guardians of the Galaxy-filmene. Reglene som Romeroetablerte blir noe ignorert og vi får ikke noen forklaring på hvorfor de døde blir levende bortsett fra at når det ikke er mer rom i helvete, så vil de døde vandre på jorden.

Den unge kvinnen Ana vekkes av en blodig og aggressiv nabojente, hennes kjæreste blir bitt, Ava dreper ham og flykter. Hele nabolaget og byen hennes er i kaos. Sammen med noen andre barrikaderer hun seg inne på et kjøpesenter, men raskt skal de overlevende vise seg fra sin verste side. 

Dawn of the Dead (2004)

Fra første stund ser vi en zombie som beveger seg svært raskt og de forvandler seg hurtig fra død til levende død. Dette er enhelt ny og annerledes tilnærming til zombier som bryter med tradisjonen og de klassiske reglene etablert av RomeroDawn of the Dead fortsetter trenden med raskere, mer aggressive og nesten ustoppelige zombier etablert i Resident EvilAlle arketyper er representert og tematisk handler det om at det ikke er zombiene som er monstrene, men mennesker.Der Resident Evil manglet blod og gørr blir dette tatt igjen med full styrke! 

Dawn of the Dead kom like etter fiaskoen House of the Dead (2003) og ingen hadde noen store forventninger til den og regissør Zack Snyder, inkludert tilhengere av sjangerenMen filmen var dønn solid og ble en god suksess. Romero var ikke selv spesielt imponert over filmen og mislikte i hovedsak de løpende zombiene og mangelen på satire. Manuset var oppdatert, men sett fra noen kreative friheter, hadde filmen den samme grunnstrukturen. På interessant vis får vi også en fullføring av sirkelen tilbake til opphavet i Haiti. Snyder er for øvrig snart Netflix-aktuell med Army of the Dead.

Shaun of the Dead  

I 2004 kom både Zack Snyders nyinnspilling av Dawn of the Dead og den britiske zombiekomedien Shaun of the Dead hvor sistnevntes premiere i hjemlandet måtte utsettes for å ikke forvirre publikum. I Norge valgte distributøren å droppe kino og lanserte den rett på DVD. 

Shaun bor sammen med sin sløve kompis, har en kjedelig jobb og dama hans Liz er i ferd med å forlate ham. Hun synes han er handlingslammet og ikke gjør noe annet enn å henge på puben. Det må en apokalyptisk handling til, et zombieutbrudd, før Liz innser at det er noe ved Shaun og at han kan vise seg å være handlingsdyktig. 

Shaun of the Dead

Edgar Wrights film har en høy kultstatus i dag og er utvilsomt en av de aller beste skrekkfilmkomediene. Dialogen er perfekt og full av referanser til George A. Romeros trilogi. Og ikke minst har den en lignende sosiale kommentar, nå til menneskenes zombieaktige tilværelse. Shaun of the Dead kan streames  HBO Nordic.

[REC]

På 2000-tallet skulle Spania bli en av de mest innovative leverandørene av sjangerfilm. Blant de mange solide grøsser- og skrekkfilmene var [REC] (2007) fra den nye spanske filmbølgens frontfigur Jaume Balagueró. Filmen ble interessant nok sluppet samtidig som Romeros noe tematisk like Diary of the Dead (2007). 

Et TV-team skal dokumentere en vanlig natt hos brannvesenet i Barcelona, men alt går ikke som planlagtBrannvesnet motaret nødanrop og da de ankommer leilighetsbygning er den allerede avsperret av politiet. Hysteriske mennesker paseresog en gammel aggressiv dame angriper. Bygningen er i karantene og de er fanget med noe skremmende og uhyggelig. 

[REC] (2007)

[REC] var på innovativt vis laget fra TV-kameraets synspunkt, ikke ulikt found footage-teknikken. Filmen presenterte igjen svært aggressive og raske zombier som hadde mindre likhet til Romero, men mer til den stadig populære virus og raseri-varianten. 

Filmen sveipet gjennom sjangerfilmfestivaler og vant flere ganger pris for beste film. Balagueró laget også andre og fjerde kapitel i franchisen mens tredjefilmen var regissert av Paco Plaza. En amerikansk nyinnspilling ble laget med Quarantine (2008), men uten at denne gjorde like stor påvirkning. Sees på SF anytime. 

28 Dager senere

I starten på det nye millenniet kom en ny type virusfilm hvor de infiserte beveget seg svært raskt og hadde et enormt raseriDanny Boyle uttalte at hans 28 Days Later (2002) hadde røtter i George A. Romeros The Crazies (1973) istedenfor hansvelkjente zombietrilogi, men opplyste samtidig at han hadde hentet inspirasjon fra Resident Evil-spillene. 

Det er 28 dager siden dyrevernsaktivister frigjorde aper fra et laboratorium hvor det foregikk biologiske eksperimenter. Når Jim (Cillian Murphy) våkner fra koma, har viruset spredt seg til hele Storbritannia og forvandlet størsteparten av befolkningen til rasende og raske individer. 

Viruset smitter gjennom en enkelt liten bloddråpe og de som blir smittet får et permanent morderisk raseri. 28 Days Later ble sluppet nøyaktig samtidig som SARS-utbruddet i 2002 hvor over 8000 infiserte og 774 dødsfall skulle forsterke fiksjonsuniversets frykter. Til tross for at Boyle selv mente 28 Days Later ikke var noen zombiefilm ble han hyllet for å revitalisere den svært forslitte zombiefilmsjangeren

Den habile oppfølgeren 28 uker senere (2007) tar opp tråden seks måneder senere og det ordinære livet i Storbritannia er fortsatt på et minimum. Det har vært snakket om en tredje film i mange år, men uten at den har materialisert seg. Med dagens pandemi skulle en tredjefilm nok en gang være aktuell. Sees på SF anytime

Zombieland

Zombiekomedien Zombieland (2009) er i aller høyeste grad banebrytende innen sjangeren da det var den første som klarte å passere 100 millioner dollar i inntekt på verdensbasis.Hollywood så hvilke muligheter dette kunne gi og flere lignende filmer skulle snart settes i produksjon. 

Vi følger den ensomme ulven og nevrotikeren Columbus som har klart å holde seg i live ved å følge et sett med overlevelsesregler. Han møter råtassen Tallahassee, to utspekulerte søstre og begynner en morsom road trip i et dystert postapokalyptisk landskap. 

Zombieland (2009)

Ruben Fleischer debutfilm er fornøyelig underholdning og holder seg fortsatt godt etter 10 år. Komedien er en visuell lekkerbisk og er regissert med fin lun humor. Zombiene er raske, effektene er gode og det er nok blod og gørr til å tilfredsstille de fleste. Som en sjeldenhet innen sjangeren har zombieutbruddet fått en opprinnelse i form av kugalskap. 

Fleischer regisserer og Woody Harrelson, Jesse Eisenberg, Emma Stone og Abigail Breslin er alle med i oppfølgeren Zombieland: Double Tap som kom i 2019 og som ble en enda større suksess. Filmene kjennetegnes av finurliggjesteopptredener og er utgitt på DVD og Blu-ray. Kan sees på Netflix. 

Juan of the Dead

Dens relevans skyldes at den viser hvordan man på svært suksessfullt vis hvor hen i verden kunne lage en samfunnskritisk zombiefilm avledet fra George A. Romerosoriginaltrilogi. kjølevannet av den populære Shaun of the Dead kom noe så sjeldent som en zombiekomedie fra nettopp Cuba. Juan of the Dead (2011) spiller elegant videre på Georg A. Romeros Dawn of the Dead og byr på lignende vis på en usminket kritikk av landets styresmakter

Juan of the Dead (2011)

Når et virus endrer alle til zombier klarer den ellers mislykkede Juan å gjøre profitt på å rydde opp i de døde ved at gjengen hans kvitter seg med folks smittede kjære mot betaling. 

Etter et gjennombrudd på filmfestivalen i Cannes fikk den en runde på de norske festivalene BIFF, Film Fra Sør og Ramaskrik. Juan of the Dead er en morsom og innovativ zombiekomedie som har opparbeidet seg en status som moderne kulfilmklassiker. Filmen fikk dessverre ingen videodistribusjon og er ikke tilgjengelig for strømming her i landet. Men kan anskaffes for eksempel på sonefri Blu-ray fra USA.

World War Z

Blockbusteren World War Z (2013) er den mest påkostede av zombie og ikke minst dagsaktuelle virus- og epidemirelaterte filmene på denne listen. Filmen befinner seg i ytterkanten, og på grensen til, zombiefilmsjangeren, og selv om ordet zombie blir brukt og omtalt i filmen, er tematikken i World War Z virus og pandemi med fokus på å finne en kur.

FN-observatøren Gerry (Brad Pitt) kommer seg ut av storbyen med sin kone og to barn akkurat i det en epidemi bryter ut og sprer seg lynraskt. Han rekrutteres av myndighetene og får i oppdrag å finne ut hva som forårsaket det første utbruddet mot at hans familie er i trygghet hos militæret. Det handler om å finne kilden til epidemien og lage en vaksine. Ulike scenario og årsaker antydes, blant annet fugleinfluensa, men det er ingen konkrete svar. USA og etter hvert verden opplever voldelige utbrudd med svært raseri etter at de har blitt smittet. Plyndring og unntakstilstand med samfunnets påfølgende kollaps illustreres på effektivt vis. 

World War Z (2013) er slag på slag med intense sekvenser og har spilt inn over 540 millioner dollar på verdensbasis. En oppfølger har lenge vært i anmarsj. Manus ble skrevet i 2014 og lansering skulle være i 2017. David Fincher var senere knyttet til oppfølgeren, men også han kansellerte oppdraget etter hvert. Siste forklaring på forsinkelsen har vært Kinas forbud mot zombiefilmer, men at det stadig jobbes med en mulig oppfølger.

The Girl With all the Gifs 

Etter suksessen til publikum- og Oscar-suksessen til Get Out (2017) i overgangen mellom President Obama og Trump, ble en barriere brutt. Hollywood så en mulighet for flere fargede i hovedroller og flere filmmanus ble omskrevet til flere fargede roller. Tidsmessig kom The Girl With all the Gifts (2017) på riktig tidspunkt og det var en uvanlig og nyskapende zombiefilm som sendte sjangeren i en spennende retning

En gruppe barn holdes fastspent og innlåst på en militærbase hvor de blir forsket på med håp om å finne en kur mot et virus.  Vi følger det oppfinnsomme og svært intelligente barnet Melanie (Sennia Nanua), hennes lærerinne Justineau (Gemma Arterton) og forskeren Caldwell (Glenn Close). Samtidig som barnas sanne vesen åpenbarer seg er militærbasen omringet av tusenvis av zombier. 

The Girl With all the Gifts (2017)

The Girl With all the Gifts blander elegant elementer fra TV-serien Stranger Things og Invasion of the Body Snatchers med Zack Snyders modern zombietradisjonDe som har spilt The Last of Us, som snart kommer som TV-serie, vil også nikkeanerkjennende til flere av filmens trekk. På originalt vis har hendelsen skjedd for lenge siden og verden har forfalt. Zombiene forvandles raskt, de er hurtige og aggressive og vi serveres lange, intense og ekstremt velkomponerte sekvenser med angrep og forsvar.

Dette er en britisk produksjon basert på den innovative, men svært pessimistiske romanen «Menneskebarnet» av M.R. Carey. Årsaken bak er et patogen som infiserer mennesker og det handler om å finne en vaksine. En forhistorie til romanen ble også utgitt uten at dette har ført til noen film enda. Regien er uklanderlig og filmen er til tider poetisk i all sin dystopiske prakt. Med fargede Sennia Nanua som jenta Melanie er sirkelen tilbake til den banebrytende casten i The Night of the Living Dead sluttet. Se for øvrig også Little Monsters (2019)med samme casting. 

Delta i diskusjonen