Daniel Isn’t Real begynner som en klassisk film om en imaginær venn og vrangforestillinger før den tar konseptet til et nytt kreativt nivå.
SpectreVision er et produksjonsselskap som spesialiserer seg på sjangerfilm. De har en fot i den mørke og merkelige humor-kategorien og en annen i thriller- og grøssersjangeren. SpectreVision ble grunnlagt av blant annet Elijah Wood som både produserer og spiller i noen av filmene og det vågale selskapet tørr å lage filmer utenfor de trygge rammene. De satser på dristige historier laget av både etablerte og ukjente regissører.
SpectreVision har tidligere laget filmer som Cooties (2014), A Girl Walks HomeAlone at Night (2014), Open Windows (2014) samt det særegne mesterverket The Greasy Strangler (2016). De siste årene har de kanskje fått ekstra stor oppmerksomhet med Nicolas Cage-filmene Mandy (2018) og Color Out of Space (2019). Videoaktuelle Daniel Isn’t Real (2019) er deres nyeste film og den følger i samme gate som deres forrige.
Det begynner med at Luke som åtteåring blir vitne til en svært traumatisk hendelse. Dette utløser vrangforestillinger i form av at fantasivennen Daniel dukker opp. Han hjelper Luke med å takle hendelsen og foreldrenes skilsmisse, men en dag blir Luke narret til å gjøre noe forferdelig med sin mor før Daniel forsvinner. Mange år senere når Luke (Miles Robbins) studerer på college dukker Daniel (Patrick Schwarzenegger) opp igjen. Denne gangen har han langt ondere hensikter.
Daniel Isn’t Real følger i fotsporene til klassiske filmer om imaginære venner som Donnie Darko, Fight Club, Den sjette sansen og til en viss grad Jojo Rabbit. Det begynner relativt klassisk slik som andre filmer om slike venner, men som nevnt tidligere er essensen i SpectreVision å gå nye veier. Daniel Isn’t Real tar hele konseptet til et ytterligere kreativt nivå. Mens første halvdel er en oppskriftsmessig og middels grøsser, intensifieres og skrur det seg til i andre halvdel.
Lukes store spørsmål er hvordan han skal bli kvitt sin fantasivenn? Når en psykolog involveres, får vi en slags seanse med hint av eksorsisme hvor ting begynner å gå ad undas. Spesialeffekter imponerer, og det er en velfungerende blanding av praktiske og dataskapte effekter. Og historien utvikler seg med passe egenartet kreativ galskap til å gjøre det interessant. Daniel Isn´t Real er en klassisk festivalfilm med passe mengde galskap som er litt for smal til å settes opp på kino for de store massene, men som er perfekt underholdning for sjangerfantaster.
Hovedrollene spilles av Miles Robbins, sønnen til Tim Robbins, og Patrick Schwarzenegger som er sønnen til Arnold. De er ikke av samme kaliber som sine fedre, men gir filmen et snev av kuriosa. SpectreVision har ambisjoner og strekker seg etter suksessfulle Blumhouse som har hatt suksesser som Us (2019), Halloween (2018) og Get Out (2017). Men på samme måte som de ikke lykkes med alt, senest med Fantasy Island (2020), lykkes heller ikke SpectreVision på alle sine produksjoner. Daniel Isn’t Real er et vågalt middels bidrag som dessverre ikke blir noen ny klassiker.