Shoplifters-regissør Hirokazu Koreeda er tilbake med sin første europeiske film og hans første film på et annet språk enn japansk. Den japanske stjerneregissøren gir oss nok en stor filmopplevelse.

Med seg i hovedrollene i Sannheten har han fått to franske skuespillerlegender, Catherine Deneuve og Juliette Binoche, som blir supplert av karakterskuespillerne Ethan Hawke og Ludivine Sagnier.

Hva gjør en familie til en familie – er det sannheten eller løgnene? Hvem skal ha eierskap over sin egen historie? Og hva om fortellingen om historien din opprører andre eller til og med skader dem? Dette er noe Koreeda tar for seg i denne fine franske filmen.

Sannhet og løgner

Deneuve spiller den feterte skuespillerinnen Fabienne. Hun er både nevrotisk og noen ganger helt umulig, men samtidig evner hun å inspirere andre. Hun har nettopp skrevet en bestselgende selvbiografi. Som så ofte med den slags bøker er det en blanding av sannhet og rettferdiggjørelse.

Fabiennes datter Lumir (Binoche) flyr tilbake til Frankrike med sin amerikanske ektemann Hank (Ethan Hawke). De samles alle sammen på et fransk slott for feire morens selvbiografi. Lumir er både  skuffet, og noen ganger rasende, når hun leser morens memoarer som forskjønner hennes barndom og glorifiserer den fraværende moren.  Lumir har selv et barn nå og temaene om å aldri være en god nok forelder, spesielt med kravene fra showbiz og kunst, gjenspeiler historien hele tiden.

Bokas løgner og utelatelser trigger en konfrontasjon mellom de to. Den påvirker også Fabiennes rolle i sci-fi-filmen hun holder på å  spiller inn – om en mor som aldri eldes og som stadig forlater sin datter.

Opprivende

Det hele kan høres ut som en klisjéfull fortelling, men fantastiske skuespillere gjør at dette både blir en dramatisk og stor fortelling om sår som smertelig rives opp. Koreeda underbygger historien med humor når han når han dissekerer den franske kulturelle overklassen i en glimrende metafilm. Shoplifters-regissøren håndterer det hele på sin karakteristiske lavmælte måte uten å ty til overdramatiserende grep.

Det er en fryd å oppleve så fremragende skuespillere i samspill glimrende iscenesatt av Koreeda. Når hans franske familiedrama nærmer seg slutten, har det vokst til en slags universell hyllest til fiksjon – som en ultimate og universell måte å nærme seg enhver form for sannhet.