Tina Turner har rundet 80 år. Her får vi nok en gang hennes historie.En ny dokumentar om Tina Turner anno 2021 må nødvendigvis se mer bakover enn «her og nå» – eller framover for den sakens skyld.

Når HBO-dokumentaren «Tina» nå presenteres med noen få kinovisninger er det ikke bare snakk om nettopp tilbakeblikket (filmen kommer ikke på HBO i Norden). Det er også slik at vi må regne denne filmen som et slags sluttpunkt. Iallfall hvis vi skal lytte til hennes nåværende mann, Erwin Bach. Han sier nettopp dette i et intervju mot slutten av filmen, at med denne filmen setter hun (og han) punktum: «This is it. A closure».

Det vil alltid være to hovedfortellinger om Tina Turner. Den ene starter i 1939 i den lille byen Nutbush i Tennessee der hun ble født inn i en fattig gårdsarbeiderfamilie og fortsetter 17 år senere når hun begynner å synge i Ike Turners band, The Kings of Rythm.

Den andre tar til der den første brått blir avsluttet, sommeren 1976, når Tina plutselig en dag bryter ut og starter for seg selv. Det er fortellingen om stor suksess, men også om å finne ut av et liv på egne bein – som soloartist, som mor, som ektefelle og som datter. Og vi kan gjerne si: som Tina.

Tina Turner var en av verdens aller største artister på åttitallet. De fleste som har fulgt henne kjenner det viktigste av historien hennes fra da, og kanskje også fra selvbiografien «I, Tina» (1986) og den biografiske fiksjonsfilmen «What`s Love Got To Do With It» (1993).

La oss likevel ta en rask tur gjennom det aller viktigste. Anna Mae Bolluck, som hun egentlig heter, ble altså Ike Turners sangerinne i 1956, og litt senere ektefelle. Ike var en fetert musiker, men hans ry vokste da han fikk den unge sangerinnen på laget. Hun hadde en stemme, en scenepersonlighet og en seksualitet på scenen som de fleste la merke til. De neste tjue årene var deres «heyday», og det går fremdeles gjetord om denne tiden. Det ingen visste (i følge henne selv) var at Ike var en voldelig ektemann. Det var først etter at Tina brøt ut at hun fortalte om det. Dernest bygget hun opp en karriere som vi sjelden har sett maken til – på egen hånd. Tina hadde en langt større kunstnerisk suksess som Tina enn som del av Ike and Tina, iallfall hvis vi skal telle dollar.

Regissørene Dan Lindsay og T.J. Martin tar oss gjennom alle disse hendelsene. Gjennom filmen blir det mer og mer klart at de ikke bare retter kameraet mot Tina Turner – filmen virker også å være laget i samarbeid med henne. Turner uttalte nylig i et intervju at filmen er en parallell til hennes nyutkomne (og tredje (!)) selvbiografiske bok «Happiness Becomes You».

Lite nytt

Tina løfter seg aldri til de store høyder. Den blir verken veldig interessant som undersøkende dokumentar eller gripende som et personlig portrett (kanskje bortsett fra intervjuet med moren som uten å forstå det viser at hun ikke ga datteren det hun trengte i oppveksten). For det meste kjenner vi til mange av hendelsene fra tidligere. Men min viktigste innvending er at filmen antagelig er laget for tett på hovedpersonen selv og med mange bidrag fra hennes venner. Den alltid tilstedeværende Oprah Winfrey er en av dem. Riktignok får vi et ferskt intervju med Tina Turner, der hun gir oss sin versjon slik hun ser den nå. Dette intervjuet er for øvrig filmet med en merkelig kameraplassering, ovenfra og ned, slik at Turner ser liten og hjelpeløs ut. Et merkelig valg for en film som peker på hennes styrker.

Vi får også eksempler på Turners musikk fra de ulike periodene, men forbausende lite egentlig. En interessant side ved Tina Turners musikalske bidrag er veien fra barndommens gospelkor, via Ike Turners klassiske R&B, til hennes egen hovedkarriere i landskapet mellom pop for folket og en arv fra de to førstnevnte elementene. Denne utviklingen skulle vi gjerne hørt mer om. Den er kunstnerisk kredibel.

Artistlivet

Tina er og blir en artistpresentasjon, og ikke egentlig en dokumentar. Den forteller den fortellingen Tina Turner selv vil fortelle om seg selv og sitt liv. Den legger litt mer vekt på de siste årene enn det vi har sett før. Her har Turner tydeligvis behov for å fortelle at «livet er bra», at hun har landet i en god tilværelse med ektemannen i det fasjonable huset i Sveits.

Tina Turner har vært en svært betydningsfull artist. Hun har vist fram både sitt liv og sitt artistliv på flere måter gjennom mange år. Vi kan oppsummere at det står mye respekt av hennes artistiske karriere. Både ved hennes ferdigheter som sanger og underholder, og ved hennes integritet som kunstner og som kvinne som tar grep om sitt eget liv. Særlig det siste gjør at hun med letthet kan kalles et feministisk ikon. Tina Turner tok sine egne valg og gikk sin egen vei. Iallfall kan vi si dette om tiden etter at hun brøt med Ike.

Den ferske filmen gir en viss oversikt, ikke minst for de som ikke kjenner Tina Turners historie fra før, men imponerer ikke utover det.