For første gang bidrar Netflix finansielt på en nederlandsk film og på interessant vis har krigsfilmen for tiden blitt strømmeaktørens mest populære film globalt.

Regissør Matthijs van Heijningen Jr. har ikke laget noen film siden Hollywood-nytolkningen The Thing (2011), men ti år senere, med et budsjett på 14 millioner euro, har han laget landets nest dyreste spillefilm kun overgått av Paul Verhoevens Black Book (2006) som også omhandler andre verdenskrig. Det har til tider blitt en storslått og heftig krigsfilm, men med tre parallelle historier og et langt anslag føles den noen ganger litt rotete.

Det ukjente slaget

Utgangspunktet for Slaget ved Schelde (De slag om de Schelde, 2020) er et mindre kjent slag som har havnet i skyggen av mer kjente kamphandlinger under krigens siste faser. Som tittelen indikerer er trekkplasteret et slag som utspiller seg ved utløpet av elven Schelde som strømmer inn i Nederland i nærheten av Antwerpen i Belgia. Walcheren var den gang en øy som ligger ved deltaet til Schelde og kontrollen av dette området bestemte hvem som kunne bruken havnen i Antwerpen, den gang Europas største. De allierte trengte den for å skaffe forsyninger til sine tropper, men tyskerne skulle befeste og kjempe innbitt for området.

Med en kort og enkel historieleksjon forklares krigssituasjonen. Etter D-dagen og invasjonen i Normandie 6. juni 1944 rykket de allierte styrkene mot Nederland. 4. september tar de Antwerpen og dens havn, men de kan ikke forsyne sine tropper mens tyskerne kontrollerer Schelde. 5. september starter tysk retrett og nederlenderne tror at frigjøringen er nær. Tyskersympatisører får gjennomgå samtidig som 17 år gamle Dirk (Ronald Kalter) fotograferer soldater på retrett. Hans provokasjon fører til at de prøver å drepe ham og han jages på flukt. Det viser seg at frigjøringen var en misforståelse, de allierte krysset aldri grensen og Walcheren er igjen befestet av tyskere.

Svik og motstand

Samtidig som Wehrmacht forsterker strategisk stillinger møter vi Dirks søster Teun (Susan Radder) og deres far som gjør oppdrag for tyskerne som lege. Mens han befinner seg i en utsatt gråsone, er barna sterkt i mot tyskerne. For å redde Dirk fra å havne i en fangeleir, eller i verste fall bli henrettet, går Teun med på å skaffe motstandsbevegelsen det de trenger. På Østfronten møter vi den unge hollenderen Marinus van Staveren (Gijs Blom) som kjemper for tysk side. Under kampenes hete blir han skadet mens han prøver å redde en medsoldat. Nå sendes han tilbake til Nederland og en administrativ jobb for Oberst Berghof som styrer de tyske troppene i Walcheren.

Den tredje sentrale karakteren er den velvillige britiske soldaten William Sinclair (Jamie Flatters). Han er en vågal og dumdristig glideflypilot som gjør forberedelser i forkant av den kommende invasjonen. Operasjon Market Garden med mål om å ta broer i Nederland presenteres før de flybårne gjør seg klar. 17. september er Williams glidefly et av mange i den luftbårne styrken i retning Arnhem, men så krasjlander de i Walcheren. Skjebnene til disse karakterene skal gjennom ulike kampsituasjoner møte og få innvirkning på hverandre.

Kreative friheter

Når det kommer til krigsfilm ønsker man i utgangspunktet en mest mulig korrekt gjengivelse av historiske hendelser, men her har manusforfatter Paula van der Oest tatt seg noen kreative friheter med fiktive karakterer, dog inspirert av sanne hendelser. Fortellermessig er flettefilm brukt med godt hell i drama og actionfilm tidligere. I krigsfilm føles det derimot noe påtatt og først halvveis kommer vi til tittelens slag. De velforskansete tyske styrkene gjennomførte et effektivt forsvar i det som kalles slaget ved Schelde og det skulle bli en av de lengste og blodigste slagene som den kanadiske hæren utkjempet under krigen.

Tematisk gjør den som nederlandsk krigsfilm vanligvis gjør, viser gråsonene hvor sivilbefolkningen samarbeider med tyskerne. Det handler om enkeltskjebner og ulike personers drastiske valg. Den unge hollenderen Marinus har ingen tro på å slite i hjemlandet og tror på tysk storhet. Han velger å kjempe for tyskerne før han skal revurdere sitt syn etter å ha bevitnet sadisme, tortur og nådeløse henrettelser. Legefaren jobber også for okkupasjonsstyrken mens hans barn motarbeider dem. Motstandsbevegelsen blir ikke portrettert som helter, men som viktige aktører. I virkeligheten besto den nederlandske motstandsbevegelsen av rundt 25.000 personer i 1944 samtidig som 20.000 tyskervennlige nederlendere var registrert hos Waffen SS.

Storslåtte kamper

Som krigsfilm leverer Slaget ved Schelde mange storslåtte kampsekvenser. Den første er på Østfronten hvor svikeren Marinus befinner seg i kampens hete med hard krigføring, stridsvogner, utallige eksplosjoner og heftig skuddvekslinger. Det er filmet i kaotisk stil, slik vi kjenner det siden Redd menig Ryan (1998) med ristende kamera når kampene er på det mest intense. Under de forsterkede tyske stillingene i Schelde skal vi nok en gang trekke paralleller til invasjonsscenen i Normandie fra Redd menig Ryan, og nok en gang bevitner vi en brutal massakre filmet på effektivt vis med intenst, ristende kamera.

Der filmens heftige krigsscener fungerer svært godt og filmen i helhet er slående godt fotografert, føles regien litt svakere. Flettestrukturen med fire karakterer og tre parallelle historier føles noe påtatt og den første halvdelen av filmen føles noe rotete. Det er litt fragmentarisk der den kronologisk hopper frem og tilbake. Det virker som at filmskaperen ønsker å fortelle en mer kompleks og utbroderende historie enn det filmen tåler. Andre halvdel er mer strømlinjeformet der den finner tilbake til en god flyt og fremdrift. Teum er hele tiden i begivenhetenes sentrum og sivilbefolkningen ofrer seg for den store saken. Nå faller brikkene bedre på plass og karakterenes handlinger får en funksjon.

I selskap med Oscar-bidrag

Det har blitt laget mange filmer om andre verdenskrig i Nederland. En av de mest kjente historiene er om Anne Frank som har blitt filmatisert flere ganger. Den mest kjente filmen som utspiller seg i landet under krigen er Kampene ved Arnhem (1977) og dessuten har landet flere ganger levert Oscar-bidrag om andre verdenskrig som Oorlogswinter (Vinterkrig, 2008) og Black Book. Andre nyere filmer er Süskind (2012) og Motstandsbevegelsens bankmann (2018) som har de nederlandske jødenes skjebne som utgangspunkt.

Slaget ved Schelde er ikke den beste nederlandske filmen i deres langvarige bidrag til filmatiseringen av andre verdenskrig. Med en spilletid på to timer er den innom for mye og flettefunksjonen får ikke den utløsende effekten den burde hatt. Den bruker litt for mye tid på å etablere konfliktene og den roter seg bort i britiske soldater på overlevelse i en oversvømmet bebyggelse. Historien kunne fint ha blitt skjært ned til å konsentrere seg om familien Visser og deres moralske valg. Dog er det en film som utvilsomt vil appellere til de med en forkjærlighet for filmer om andre verdenskrig.