De slenger med leppa, går langt over streken og fremstår noen ganger som direkte usympatiske. Vi snakker om antiheltene. Vi elsker dem likevel og ofte er det dem som avgjør om en film er severdig for oss eller ikke. Her kommer et knippe med nærmest ikoniske antihelter fra det 20. århundre.

Hva er en antihelt?

Forståelsen av antihelt kan være glidende, men den befinner seg et sted mellom den tradisjonelle helten og antagonisten (skurken).

Vi pleier å heie på antihelten selv om vedkommende er langt fra er perfekt og heller ikke alltid gjør de riktige valgene.

Det klassiske eksemplet på en antihelt er privatdetektiven som drikker for mye og samtidig har store problemer på hjemmefronten. Her er noen flere.

The Cincinnati Kid – Steve McQueen

Spillere er typiske antihelter. Temaet med gambleren som går for den store gevinsten, men ender med å tape alt går igjen i flere filmer. En av de beste er «Cincinnati Kid» fra 1965 med sekstitallets store actionhelt Steve McQueen i tittelrollen.

The Kid forstår etter hvert at han er langt fra så dyktig med kortene som han forestiller seg. I spillet og gamblingens verden er det også mange tilfeldigheter som råder. Det er ikke sikkert han satser på riktig hest og får sin bet365 bonus , som han så inderlig behøver.

Gjøkeredet – Jack Nicholson

Det er ikke mange som har framstilt antihelter i så mange versjoner som Jack Nicholson. Den vi synes utmerker seg fremfor de øvrige er hans McMurphy fra klassikeren Gjøkeredet.

Det er ingen tvil, allerede fra første scene, om at McMurphy er en slabbedask. Han er sleip, prøver å tilstrebe seg fordeler framfor de øvrige beboerne på den psykiatriske institusjonen som kalles gjøkeredet og omgår alt som er av regler.

På den annen siden er det klart at oppførselen hans ikke berettiger de sanksjonene han blir utsatt for av sykepleiersken Rached, filmens ekte skurk. Derfor heier vi ham når han prøver å få med seg de øvrige beboerne på et opprør.

Thelma og Louise – Susan Sarandon og Geena Davis

Alt går galt når jentene skal på tur. Ikke bare røyker, drikker, banner de og har sex. De ender også opp med å begå et drap. Innenfor filmens kontekst fikk vel kanskje den drepte som fortjent, men herfra er det ingen vei tilbake.

Resten av filmen foregår på flukt fra loven, og her brytes alle regler. I baksetet sitter en ung kjekkas som dukker opp i vår neste antihelt-film.

Fight Club – Brad Pitt

Brad Pitts Tyler Durden er den kule kompisen, som en storebror som ordner alt for deg. Alt han gjør er ikke så bra, men det skjer tilsynelatende med gode intensjoner.

Det er godt å slåss så blodet spruter for å få ut litt gruff, så er man selvfølgelig like gode venner etterpå. Det sjarmerende Brad Pitt-smilet i etterkant får oss til å godta det meste.

Taxi Driver – Robert de Niro

Taxi Driver fra 1976 er en av Robert de Niros mest minneverdige roller og det sier ikke så lite. Det er også denne rollen som oftest trekkes fram i filmhistorien når man leter etter et eksempel på en antihelt.

Taxisjåføren Travis Bickle lider av både søvnløshet og ensomhet. Det får det ganske enkelt til å rable for ham. I en annen film ville han kanskje endt opp som skurken. Her gjør han imidlertid også noen gode ting som resulterer i at han blir «vår mann».

 

Delta i diskusjonen